Mer presist.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 1bbe71a9eaaafdb39533a0b5482153b068e9f554..e7aaeed52b433c657ab4afad8c4f4da1157a7b10 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,443 +7,760 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag fyller
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
-år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
-si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
-et flott oppslag om bruken av
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
-der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
-2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
-henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
-vært vellykket.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
-skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
-Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
-2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
+               <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt 22. juli.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort
+Kraby fortalte i følge artikkelen at&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;

-&quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
-  som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
-  Fedreheim.&quot;
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»

 &lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
-at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
-siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
+mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+&lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
+kildevern&lt;/a&gt; som ble
+&lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;lansert
+i april i år&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
+detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besyndelig at så
+få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
+kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
+raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
+år nå.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
+12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;

-
-&quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
-de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
-levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
-1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
-i nord.&quot;
-
+&lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+&lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
+&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mvh
+&lt;br&gt;Stig Hornnes
+&lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;

 &lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
+steg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+&lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
+kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
+&lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
+matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;

-&quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
-  steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
-  datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
-  grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.

 &lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
-skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
-innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
-Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
-Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
-via
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
-received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
-&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
-available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 10 Aug 2012 21:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; one can specify
-the language used at the top, and the processing pipeline will use
-this information to pick the correct translations for &#39;chapter&#39;, &#39;see
-also&#39;, &#39;index&#39; etc.  And for most languages used with docbook, I guess
-this work just fine.  For example a German user can start the document
-with &amp;lt;book lang=&quot;de&quot;&amp;gt;, and the document will show up with the
-correct content with any of the docbook processors.  This is not the
-case for the language
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html&quot;&gt;I
-am working with at the moment&lt;/a&gt;, Norwegian Bokmål.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For a while, I was confused about which language code to use,
-because I was unable to find any language code that would work across
-all tools.  I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
-dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way.  Some
-of them do not handle it at all.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A bit of background information is probably needed to understand
-this mess.  Norwegian is not one, but two written variants.  The
-variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål.  There are three
-two letter language codes associated with these languages, Norwegian
-is &#39;no&#39;, Norwegian Nynorsk is &#39;nn&#39; and Norwegian Bokmål is &#39;nb&#39;.
-Historically the &#39;no&#39; language code was used for Norwegian Bokmål, but
-many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
-is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
-In the transition period it is a good idea to make sure &#39;no&#39; was an
-alias for &#39;nb&#39;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Back to docbook processing tools in Debian.  The dblatex tool only
-understand &#39;nn&#39;.  There are translations for &#39;no&#39;, but not &#39;nb&#39; (BTS
-&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/684391&quot;&gt;#684391&lt;/a&gt;), but due to a bug
-(BTS &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682936&quot;&gt;#682936&lt;/a&gt;) the &#39;no&#39;
-language code is not recognised.  The docbook-xsl tool chain only
-recognise &#39;nn&#39; and &#39;nb&#39;, but not &#39;no&#39;.  The xmlto tool only recognise
-&#39;nn&#39; and &#39;nb&#39;, but not &#39;no&#39;.  The end result that there is no language
-code I can use to get the docbook file working with all of these tools
-at the same time. :(&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The correct solution is to use &amp;lt;book lang=&quot;nb&quot;&amp;gt;, but it will
-take time before that will work with all the free software docbook
-processors. :(&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oh, the joy of well integrated tools. :/&lt;/p&gt;
+               <title>Why isn&#39;t the value of copyright taxed?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;While working on a
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig&lt;/a&gt; (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me.  The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+&lt;a href=&quot;http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/&quot;&gt;presentation
+by John Perry Barlow&lt;/a&gt;, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience.  The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are &quot;intellectual property&quot;, as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country.  I&#39;m sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Most valuables are taxed by the government.  At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together.  If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values.  And copyrighted work have value.  It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work.  But it is not included in the tax calculations?  Why not?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes.  If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law.  To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to &quot;disown&quot; their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work.  Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation.  I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain.  The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Why have such taxing not happened yet?  I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Best way to create a docbook book?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 31 Jul 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I tried to send this text to the
-&lt;a href=&quot;https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/&quot;&gt;docbook-apps
-mailing list at lists.oasis-open.org&lt;/a&gt;, but it only accept messages
-from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
-bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
-try to post my message here and hope my blog readers can help me
-out.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
-learning curve at the moment.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To give you some background, I am working on a Norwegian
-translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
-docbook to handle the process.  The files to build the book are
-available from
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.
-The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
-index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
-software docbook processors.  My build platform is Debian GNU/Linux
-Squeeze.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
-tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
-formats.  I am currently focusing on the PDF version, and have a few
-problems.&lt;/p&gt;
+               <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
+&lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
+&lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
+liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når en i tillegg fra
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
+i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
+ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Using dblatex, the &amp;lt;part&amp;gt; handling is not the way I want to,
-   as &amp;lt;/part&amp;gt; do not really end the &amp;lt;part&amp;gt;. (See
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683166&quot;&gt;BTS report #683166&lt;/a&gt;), the
-   xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
-   index references spanning several pages (See
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682901&quot;&gt;BTS report #682901&lt;/a&gt;), and
-   I am unable to get the norwegian template texts (See
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682936&quot;&gt;BTS report #682936&lt;/a&gt;).&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
+&lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
+&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
+&lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;-- 
+&lt;br&gt;Vennlig hilsen
+&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+                 
+&lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
+på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Here is another interview with one of the people in the &lt;a
+href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+&quot;&lt;a href=&quot;http://wiki.it-zukunft-schule.de/&quot;&gt;IT-Zukunft Schule&lt;/a&gt;&quot;
+project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with &quot;my man&quot; Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+&lt;p&gt;At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project &quot;IT-Zukunft Schule&quot; in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I fell in love with Mike ;-).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For information about our school project you can read
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html&quot;&gt;the
+interview with Mike Gabriel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am really convinced that in our school project &quot;IT-Zukunft
+Schule&quot; we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Using straight xmlto fail with some latex error (See
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683163&quot;&gt;BTS report
-   #683163&lt;/a&gt;).&lt;/li&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
-   show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
-   footnote and text body, see
-   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683197&quot;&gt;BTS report #683197&lt;/a&gt;), and
-   fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
-   refs listed are not right).&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
-   index problems the xmlto + fop processing.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.&lt;/li&gt;

 
 &lt;/ul&gt;
 
 &lt;/ul&gt;

-
-&lt;p&gt;So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
-of this book?  Are some of the bugs found above solved in new or
-experimental versions of some docbook tool chain?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;What about HTML and EPUB versions?&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>OOXML og standardisering</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;DIFI har
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
-høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
-2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
-OOXML.  I den anledning minnes jeg
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
-FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
-utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
-frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
-brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
-ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
-dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
-støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
-var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
-ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
-henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
-kommentaren er oppdatert) i følge
-&lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
-Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
-det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
-ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
-selv, men ser at
-&lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
-har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
-tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
-&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
-er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
-formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
-henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
-interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
-gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
-norwegian version&lt;/a&gt; of the book
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
-Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
-Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
-PDF and EPUB version of this book are available from
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
-(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
-completely translated.  This completes 26 percent of the number of
-strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
-percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
-bottom of the github project page.  There is still room for more
-contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
-you got time and are willing to help make this book make it to
-print. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
-translations, if you want the book to be available in your
-language.&lt;/p&gt;
+               <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
+Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
+fingeravtrykksløsningen de lager:
+
+&lt;blockquote&gt;
+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
+produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
+tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
+erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
+direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
+sveiper en innrullert finger over sensoren.
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
+til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
+fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
+blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
+tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
+som har testet, f.eks. 
+&lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
+Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
+eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
+holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
+eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
+Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
+&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
+har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
+103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
+Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
+tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
+Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
+på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
+befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
-fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
-med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
-sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
-lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
-internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
-medlemsforeningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
-support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
-Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
-epostlisten
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
-(og debian-edu-announce) og
-&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
-foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
-planlegges
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
-i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
-bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
-min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
-følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
-Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
-å finne...&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
+               <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
+13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
+Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
+Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
+wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi?  Se
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
+tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
+innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
-to translate&lt;/a&gt; the book
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
-to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
-allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
-this to work well the docbook source document need to be properly
-tagged.  The source files of this project is available from
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
-no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
-docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
-well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
-for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
-well tagged English version (our source document), and make it a lot
-easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
-to help, please get in touch with me or fork the github project and
-send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
+               <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
+&lt;a href=&quot;http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf&quot;&gt;releasing
+a report (PDF)&lt;/a&gt; about virtual currencies and
+&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;bitcoin&lt;/a&gt;.  It is interesting to
+see how a member of the bitcoin community
+&lt;a href=&quot;http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html&quot;&gt;receive
+the report&lt;/a&gt;.  As for the future, I suspect the central banks and
+the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
+competition.  My thoughts go to the
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl&quot;&gt;Wörgl experiment&lt;/a&gt; with
+negative inflation on cash which was such a success that it was
+terminated by the Austrian National Bank in 1933.  A successful
+alternative would be a threat to the current money system and gain
+powerful forces to work against it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
+that the community already seem to have
+&lt;a href=&quot;http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down&quot;&gt;experienced
+its first pyramid game / Ponzi scheme&lt;/a&gt;.  Not very surprising, given
+how members of &quot;small&quot; communities tend to trust each other.  I guess
+enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
+wealth is available.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
-«&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
-&quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
-ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
-gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
-programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
-går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
-med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
-av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
-oversettelse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
-fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
-oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
-&quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
-begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
-lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+               <title>Ode til Frikanalen...</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
+i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
+vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
+mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
+Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
+alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
+muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
+annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
+programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
+fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
+webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
+Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
+programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
+Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
+Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
+produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
+kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
+sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
+kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
+til Frikanalen.  Mens det i
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
+for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+
+Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
+Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
+driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
+i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
+tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
+i forbindelse med valg.
+
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
+&lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
+all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
+2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
+skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
+betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
+erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
+ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
+vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
+det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
+innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
+&lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
+skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
+annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+
+Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
+også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
+må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
+TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
+egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
+å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
+organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
+kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
+et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
+bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
+distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
+av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
+«&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
+åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
+forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
+Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
-det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
-Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
-og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
-representanter fikk en norsk utgave av boken
-&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
-som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
-prioritere utvikling i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
-stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
-ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
-bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
-sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
-fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
-i debatten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
-trykking med en av de mange
-&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
-forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
-til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
-oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
-publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
-&lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
-Newth&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
-Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
-forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
-&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
-trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har satt opp
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
-Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
-fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
-oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
-kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
-oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
-oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
-byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
-teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
-igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
-til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
-boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
-oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
-høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
-konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
-gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
-stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
-bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
-følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
-det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
-så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
-sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
-ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
-sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
-porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
-og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
-slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
+               <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
+looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
+all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
+make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
+is an member organisation for us in Norway interested in free
+software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
+is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
+these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
+&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
+mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
+it every time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
+article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
+Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
+&quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
+Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
+&lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
+from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
+processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
+last twelve years and classified them according to cause, time of day,
+etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
+what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
+me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
+
+&lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
+standardised messages to this list when a outage was planned or when
+it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
+assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
+article: First the unplanned outage:
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity:    Critical (Unplanned)
+Start:              Monday, May 7, 2012, 11:58
+End:        Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration:    40 minutes
+Scope:      Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+             a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician:  [xxx]
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+Next the planned outage:
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Subject:     H Building Switch Upgrades
+Severity:    Major (Planned)
+Start:      Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End:        Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration:    10 hours
+Scope:      H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+            stations. We will replace these with newer Catalyst
+            4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+            this work. Afterward, they will have gigabit
+            connectivity.
+Technician:  [xxx]
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
+been a bit too free form to make it easy to automatically process them
+into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
+dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
+people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
+format listed above).  There are also other issues with the format
+that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
+good idea that I would like to get it implemented here at the
+university too.  We do register
+&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
+changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
+list, but we do not do so in a structured format and there is not a
+report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
+for other sites to consider too?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>