-<p>The last few days I have done some upgrade testing in Debian, to
-see if the upgrade from Lenny to Squeeze will go smoothly. A few bugs
-have been discovered and reported in the process
-(<a href="http://bugs.debian.org/585410">#585410</a> in nagios3-cgi,
-<a href="http://bugs.debian.org/584879">#584879</a> already fixed in
-enscript and <a href="http://bugs.debian.org/584861">#584861</a> in
-kdebase-workspace-data), and to get a more regular testing going on, I
-am working on a script to automate the test.</p>
-
-<p>The idea is to create a Lenny chroot and use tasksel to install a
-Gnome or KDE desktop installation inside the chroot before upgrading
-it. To ensure no services are started in the chroot, a policy-rc.d
-script is inserted. To make sure tasksel believe it to install a
-desktop on a laptop, the tasksel tests are replaced in the chroot
-(only acceptable because this is a throw-away chroot).</p>
-
-<p>A naive upgrade from Lenny to Squeeze using aptitude dist-upgrade
-currently always fail because udev refuses to upgrade with the kernel
-in Lenny, so to avoid that problem the file /etc/udev/kernel-upgrade
-is created. The bug report
-<a href="http://bugs.debian.org/566000">#566000</a> make me suspect
-this problem do not trigger in a chroot, but I touch the file anyway
-to make sure the upgrade go well. Testing on virtual and real
-hardware have failed me because of udev so far, and creating this file
-do the trick in such settings anyway. This is a
-<a href="http://www.linuxquestions.org/questions/debian-26/failed-dist-upgrade-due-to-udev-config_sysfs_deprecated-nonsense-804130/">known
-issue</a> and the current udev behaviour is intended by the udev
-maintainer because he lack the resources to rewrite udev to keep
-working with old kernels or something like that. I really wish the
-udev upstream would keep udev backwards compatible, to avoid such
-upgrade problem, but given that they fail to do so, I guess
-documenting the way out of this mess is the best option we got for
-Debian Squeeze.</p>
-
-<p>Anyway, back to the task at hand, testing upgrades. This test
-script, which I call <tt>upgrade-test</tt> for now, is doing the
-trick:</p>
-
-<blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-set -ex
-
-if [ "$1" ] ; then
- desktop=$1
-else
- desktop=gnome
-fi
-
-from=lenny
-to=squeeze
-
-exec &lt; /dev/null
-unset LANG
-mirror=http://ftp.skolelinux.org/debian
-tmpdir=chroot-$from-upgrade-$to-$desktop
-fuser -mv .
-debootstrap $from $tmpdir $mirror
-chroot $tmpdir aptitude update
-cat > $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d &lt;&lt;EOF
-#!/bin/sh
-exit 101
-EOF
-chmod a+rx $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d
-exit_cleanup() {
- umount $tmpdir/proc
-}
-mount -t proc proc $tmpdir/proc
-# Make sure proc is unmounted also on failure
-trap exit_cleanup EXIT INT
-
-chroot $tmpdir aptitude -y install debconf-utils
-
-# Make sure tasksel autoselection trigger. It need the test scripts
-# to return the correct answers.
-echo tasksel tasksel/desktop multiselect $desktop | \
- chroot $tmpdir debconf-set-selections
-
-# Include the desktop and laptop task
-for test in desktop laptop ; do
- echo > $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test &lt;&lt;EOF
-#!/bin/sh
-exit 2
-EOF
- chmod a+rx $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test
-done
-
-DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
-DEBIAN_PRIORITY=critical
-export DEBIAN_FRONTEND DEBIAN_PRIORITY
-chroot $tmpdir tasksel --new-install
-
-echo deb $mirror $to main > $tmpdir/etc/apt/sources.list
-chroot $tmpdir aptitude update
-touch $tmpdir/etc/udev/kernel-upgrade
-chroot $tmpdir aptitude -y dist-upgrade
-fuser -mv
-</pre></blockquote>
-
-<p>I suspect it would be useful to test upgrades with both apt-get and
-with aptitude, but I have not had time to look at how they behave
-differently so far. I hope to get a cron job running to do the test
-regularly and post the result on the web. The Gnome upgrade currently
-work, while the KDE upgrade fail because of the bug in
-kdebase-workspace-data</p>
-
-<p>I am not quite sure what kind of extract from the huge upgrade logs
-(KDE 167 KiB, Gnome 516 KiB) it make sense to include in this blog
-post, so I will refrain from trying. I can report that for Gnome,
-aptitude report 760 packages upgraded, 448 newly installed, 129 to
-remove and 1 not upgraded and 1024MB need to be downloaded while for
-KDE the same numbers are 702 packages upgraded, 507 newly installed,
-193 to remove and 0 not upgraded and 1117MB need to be downloaded</p>
-
-<p>I am very happy to notice that the Gnome desktop + laptop upgrade
-is able to migrate to dependency based boot sequencing and parallel
-booting without a hitch. Was unsure if there were still bugs with
-packages failing to clean up their obsolete init.d script during
-upgrades, and no such problem seem to affect the Gnome desktop+laptop
-packages.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
- <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
-myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
-tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
-Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
-blygsel:</p>
-
-<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
-om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
-Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
-driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
-desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
-og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
-
-<p>En <a
-href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
-sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
-at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
-i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
-overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
-nettet sendte meg til
-<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
-IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
-
-<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
-Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
-var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
-forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
-til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
-
-<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
-over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
-Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
-av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
-Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
-Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
-driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
-jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
-artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
-
-<blockquote>
-<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
-meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
-mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
-sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
-avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
-skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
-noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
-sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
-
-<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
-harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
-programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
-mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
-millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
-oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
-problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
-elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
-nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
-linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
-
-<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
-ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
-klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
-administrasjon av brukarar.</p>
-
-<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
-boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
-var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
-oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
-arbeid.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
-sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
-IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
-minner.</p>