<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Fixing an hanging debian installer for Debian Edu</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html</guid>
- <pubDate>Tue, 3 Jan 2012 11:25:00 +0100</pubDate>
- <description><p>During christmas, I have been working getting the next version of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> ready
-for release. The initial problem I looke at was particularly
-interesting.</p>
-
-<P>The installer would hang at the end when it was doing it
-post-installation configuration, and whatevery I did to try to find
-the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I
-integrated it into the installer and ran the installation from
-scratch. I would try to restart processes, close file descriptors,
-remove or create files, and the installer would always unblock and
-wrap up its tasks.</p>
-
-<p>Eventually the cause was found. The kernel was simply running out
-of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more.
-Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries
-to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but
-because I was typing.</P>
-
-<p>The fix I implemented was to add a background process looking at
-the level of entropy in the kernel (by checking
-/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the
-installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to
-generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is
-one of the few things that can be initated from within the system to
-generate entropy.</p>
-
-<p>The fix is in
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/Installation">beta1
-of the Debian Edu/Squeeze</a> version, and we
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu">welcome more testers and
-developers</a>. We plan to release beta2 this weekend.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Germany is a core area for the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
+Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
+Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
+"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
+Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given
+the opportunity to get further education in order to do the school
+examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
+second chance is of value for those who want a better job perspective
+or failed to get a higher school examination being teens.</p>
+
+<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
+blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
+information technology related projects. For about ten years I've been
+teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
+school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
+the end of April this year.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>The first information about Skolelinux must have come to my
+attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
+Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
+using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
+2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
+clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
+reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
+Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
+two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
+known to me) system at school by a well known Debian based system:
+Skolelinux.</p>
+
+<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
+better look and feel and an enhanced access to local media on thin
+clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
+was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
+and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
+the admin teachers.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
+Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
+So it was a perfect choice.</p>
+
+<p>Being open source, there are no license problems and so it's
+possible to point teachers and students to programs like
+OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
+high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
+a school and to choose where to get support for this.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Nothing yet.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
+Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
+Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
+LibreOffice.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
+that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
+interested and hope to get multiplicators that way.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
- <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
-intervjuer av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
-
-Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
-som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
+ <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
+Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
+Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
+Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
+Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
+Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
+Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
+Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
+
+<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet</strong></p>
+
+<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
+
+<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.</p>
+
+<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:</p>
+
+<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene."</blockquote></p>
+
+<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
+
+<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
+
+<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.</p>
+
+<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
+
+<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin</p>
+
+<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
+
+<p>Epost: knuty at skolelinux.no
+<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<p><ul>
+
+ <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
+ <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
+ <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
+ <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
+ <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
+ <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
+
+</ul></p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
-i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
-Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
-er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
-generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
-gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
-etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
-Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
-par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
+<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
+<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
+
+<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
+består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
-prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
-programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
-ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
-og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
-fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
-og foreldre.</p>
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
-kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
-føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
-til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
+<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.</p>
+
+<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.</p>
+
+<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.</p>
+
+<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.</p>
+
+<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.</p>
+
+<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
-helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
-OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
-avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
-standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
-LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
-for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
-forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
-på
-<a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
-
-<p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
-vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
-mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
-via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
-gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
-
-<p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
-sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
-demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
-mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
-'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
-forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
-som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
-to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
-mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
-holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
-aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
-eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
-mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
-organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Automatically upgrading server firmware on Dell PowerEdge</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatically_upgrading_server_firmware_on_Dell_PowerEdge.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatically_upgrading_server_firmware_on_Dell_PowerEdge.html</guid>
- <pubDate>Mon, 21 Nov 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>At work we have heaps of servers. I believe the total count is
-around 1000 at the moment. To be able to get help from the vendors
-when something go wrong, we want to keep the firmware on the servers
-up to date. If the firmware isn't the latest and greatest, the
-vendors typically refuse to start debugging any problems until the
-firmware is upgraded. So before every reboot, we want to upgrade the
-firmware, and we would really like everyone handling servers at the
-university to do this themselves when they plan to reboot a machine.
-For that to happen we at the unix server admin group need to provide
-the tools to do so.</p>
-
-<p>To make firmware upgrading easier, I am working on a script to
-fetch and install the latest firmware for the servers we got. Most of
-our hardware are from Dell and HP, so I have focused on these servers
-so far. This blog post is about the Dell part.</P>
-
-<p>On the Dell FTP site I was lucky enough to find
-<a href="ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz">an XML file</a>
-with firmware information for all 11th generation servers, listing
-which firmware should be used on a given model and where on the FTP
-site I can find it. Using a simple perl XML parser I can then
-download the shell scripts Dell provides to do firmware upgrades from
-within Linux and reboot when all the firmware is primed and ready to
-be activated on the first reboot.</p>
-
-<p>This is the Dell related fragment of the perl code I am working on.
-Are there anyone working on similar tools for firmware upgrading all
-servers at a site? Please get in touch and lets share resources.</p>
-
-<p><pre>
-#!/usr/bin/perl
-use strict;
-use warnings;
-use File::Temp qw(tempdir);
-BEGIN {
- # Install needed RHEL packages if missing
- my %rhelmodules = (
- 'XML::Simple' => 'perl-XML-Simple',
- );
- for my $module (keys %rhelmodules) {
- eval "use $module;";
- if ($@) {
- my $pkg = $rhelmodules{$module};
- system("yum install -y $pkg");
- eval "use $module;";
- }
- }
-}
-my $errorsto = 'pere@hungry.com';
-
-upgrade_dell();
-
-exit 0;
-
-sub run_firmware_script {
- my ($opts, $script) = @_;
- unless ($script) {
- print STDERR "fail: missing script name\n";
- exit 1
- }
- print STDERR "Running $script\n\n";
-
- if (0 == system("sh $script $opts")) { # FIXME correct exit code handling
- print STDERR "success: firmware script ran succcessfully\n";
- } else {
- print STDERR "fail: firmware script returned error\n";
- }
-}
-
-sub run_firmware_scripts {
- my ($opts, @dirs) = @_;
- # Run firmware packages
- for my $dir (@dirs) {
- print STDERR "info: Running scripts in $dir\n";
- opendir(my $dh, $dir) or die "Unable to open directory $dir: $!";
- while (my $s = readdir $dh) {
- next if $s =~ m/^\.\.?/;
- run_firmware_script($opts, "$dir/$s");
- }
- closedir $dh;
- }
-}
-
-sub download {
- my $url = shift;
- print STDERR "info: Downloading $url\n";
- system("wget --quiet \"$url\"");
-}
-
-sub upgrade_dell {
- my @dirs;
- my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
- chomp $product;
-
- if ($product =~ m/PowerEdge/) {
-
- # on RHEL, these pacakges are needed by the firwmare upgrade scripts
- system('yum install -y compat-libstdc++-33.i686 libstdc++.i686 libxml2.i686 procmail');
-
- my $tmpdir = tempdir(
- CLEANUP => 1
- );
- chdir($tmpdir);
- fetch_dell_fw('catalog/Catalog.xml.gz');
- system('gunzip Catalog.xml.gz');
- my @paths = fetch_dell_fw_list('Catalog.xml');
- # -q is quiet, disabling interactivity and reducing console output
- my $fwopts = "-q";
- if (@paths) {
- for my $url (@paths) {
- fetch_dell_fw($url);
- }
- run_firmware_scripts($fwopts, $tmpdir);
- } else {
- print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
- print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
- }
- chdir('/');
- } else {
- print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
- print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
- }
-}
-
-sub fetch_dell_fw {
- my $path = shift;
- my $url = "ftp://ftp.us.dell.com/$path";
- download($url);
-}
-
-# Using ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz, figure out which
-# firmware packages to download from Dell. Only work for Linux
-# machines and 11th generation Dell servers.
-sub fetch_dell_fw_list {
- my $filename = shift;
-
- my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
- chomp $product;
- my ($mybrand, $mymodel) = split(/\s+/, $product);
-
- print STDERR "Finding firmware bundles for $mybrand $mymodel\n";
-
- my $xml = XMLin($filename);
- my @paths;
- for my $bundle (@{$xml->{SoftwareBundle}}) {
- my $brand = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Display}->{content};
- my $model = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Model}->{Display}->{content};
- my $oscode;
- if ("ARRAY" eq ref $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}) {
- $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}[0]->{osCode};
- } else {
- $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}->{osCode};
- }
- if ($mybrand eq $brand && $mymodel eq $model && "LIN" eq $oscode)
- {
- @paths = map { $_->{path} } @{$bundle->{Contents}->{Package}};
- }
- }
- for my $component (@{$xml->{SoftwareComponent}}) {
- my $componenttype = $component->{ComponentType}->{value};
-
- # Drop application packages, only firmware and BIOS
- next if 'APAC' eq $componenttype;
-
- my $cpath = $component->{path};
- for my $path (@paths) {
- if ($cpath =~ m%/$path$%) {
- push(@paths, $cpath);
- }
- }
- }
- return @paths;
-}
-</pre>
-
-<p>The code is only tested on RedHat Enterprise Linux, but I suspect
-it could work on other platforms with some tweaking. Anyone know a
-index like Catalog.xml is available from HP for HP servers? At the
-moment I maintain a similar list manually and it is quickly getting
-outdated.</p>
+<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
-det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
-liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
-de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
-den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
-2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
-Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
-Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
-blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
-landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
-
-<p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
-Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
-til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
-til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
-oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
-
-<p>Besøk
-<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
-til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
-bidra.</p>
-
-<p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
-stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
-til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
- bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
- bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
-
-<li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
- bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
- Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
-
-<li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
- om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
- i foreningen Digitalt Personvern</li>
-
-<li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
- vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
- Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
- blogg</li>
-
-<li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
- personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
- kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
-
-</ul>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
- <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
-å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
-tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
-innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
-jeg et lite script som fikser jobben.</p>
-
-<p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
-<a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
-og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
-innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
-episodene i en serie.</p>
-
-<p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
-tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
-Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
-at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
-påstanden fra NRKs ansatte om at det er
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
-å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
-meningsløs.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
-gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
-for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
-av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
-det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
-dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
-FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
-sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
-utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
-
-<p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
-Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
-Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
-kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
-Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
-kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
-kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
-kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
-kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
-Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
-og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
-sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
-
-<p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
-kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
-kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
+ <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
+ <description><p>Næringsminister Trond Giske er av
+<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
+Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
<p><blockquote>
-<pre>
-Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
-To: kontakt@min.kommune.no
-
-Hei,
-
-Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
-til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
-gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
-liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
-kommune-siden.
-
-Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
-ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
-lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
-
-Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
-andre kommuner og fiksgatami.
-Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
-De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
-<a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
-
-F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
-overskriften "Min side / Selvbetjening".
-
-Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
-tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
-
- 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
- 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
- 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
- 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
- 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
- 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
- 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
- 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
- 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
- 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
- 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
- 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
- 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
- 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
- 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
- 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
- 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
- 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
- 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
- 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
- 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
- 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
- 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
- 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
- 25. Nissedal kommune,
- http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
- 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
- 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
- 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
- 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
- 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
- 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
- 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
- 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
- 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
- 35. Ullensvang Herad,
- http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
- 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
- 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
- 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
- 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
- 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
-</pre>
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
+større hest”
</blockquote></p>
-<p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
-inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
-tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
-implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
-håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
-dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
-fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
-i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
-Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
+<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
+men raskere hester.</p>
+
+<p>I følge
+<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
+Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
+<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .</p>
+
+<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
+and download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
+Theora</a> file. Check it out below.</p>
+
+<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
+ <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+ <p>Download video as
+ <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p>
+</video></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Free e-book kiosk for the public libraries?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Here in Norway the public libraries are debating with the
-publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the
-libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms
-(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the
-publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed
-model, and only allowing X borrowers for each book is another.
-Personally I find it amazing that libraries are even considering such
-models.</p>
-
-<p>Anyway, while reading <a href="http://boklaben.no/?p=220">part of
-this debate</a>, it occurred to me that someone should present a more
-sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used
-to a better model. The idea is simple:</p>
-
-<p>Create a computer system for the libraries, either in the form of a
-Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk
-solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed
-by <a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (abount
-36,000 books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a>
-(1149 books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The
-Internet Archive</a> (3,033,748 books) could be included, but any book
-where the copyright has expired or with a free licence could be
-distributed.</p>
-
-<p>The computer system would make it easy to:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and
- other relevant equipment.</li>
-
-<li>Show the books for reading on the the screen in the library.</li>
-
-</ul>
-
-<p>In addition to such kiosk solution, there should probably be a web
-site as well to allow people easy access to these books without
-visiting the library. The site would be the distribution point for
-the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new
-books available.</p>
-
-<p>Are there anyone working on a system like this? I guess it would
-fit any library in the world, and not just the Norwegian public
-libraries. :)</p>
+ <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
+i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
+2011</a>, som bruker informasjon fra
+<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
+(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
+
+<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.</p>
+
+<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
+
+<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
+
+<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
+
+<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</guid>
- <pubDate>Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file
-server. It allow me to save shelf space flat while still having my
-movie collection easily available. It also make it possible to let
-the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies
-down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and
-subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one
-file on the disk. As this is for personal use, the ripping is
-perfectly legal here in Norway.</p>
-
-<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p>
-
-<blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
-</pre></blockquote>
-
-<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have
-been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O
-error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or
-something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p>
-
-<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and
-genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic
-movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it
-back as an ISO.
-
-<blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
-</pre></blockquote>
-
-<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p>
-
-<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the
-readom program from the wodim package. It is specially written to
-read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd
-f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD
-before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p>
-
-<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about
-<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his
-program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking
-for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded
-creating a ISO image. The git source built and installed just fine in
-Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p>
+ <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
+users are spread all across the globe. The second inteview after
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
+Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren't able to convert many of them into sustainable
+installations.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same "sustainable computing"
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
+how you're organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
+that counts...)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of "computer" means simply "proprietary office
+applications". However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they're
+putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
+
+<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
- <description><p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
-<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
-regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
-som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
-mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
-jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
-valgsystemet.</p>
+ <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
+it is important to make it both easy to contribute and to keep the
+translated versions in sync. To do this we have come up with what we
+believe is a very efficient work flow.</p>
+
+<ol>
+
+<li>The documentation is written in a
+<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
+Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as
+docbook XML.</li>
+
+<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
+.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
+with the translated text.</li>
+
+<li>The .po files are given to translators, and they can always tell
+which part of the original wiki document is new or changed. They can
+use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
+the translation. There is even a system in place to handle translated
+images.</li>
+
+<li>The translated .po files are combined with the original docbook
+XML document using po4a to create a translated docbook document.</li>
+
+<li>The final step is to use all the generated docbook files and
+create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li>
+
+</ol>
+
+<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest
+issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
+we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
+make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
+
+<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
+package</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
- <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
-opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
-<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
-stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
-ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
-svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
-løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
-hemmelige valg.</p>
-
-<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
-hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
-meg:</p>
-
-<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
-med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
-dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
-sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
-er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
-Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
-stemmer.</p>
-
-<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
-avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
-avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
-løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
-gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
-løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
-sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
-har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
-(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
-opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
-person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
-partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
-ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
-
-<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
-dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
-hindre dette.</p>
-
-<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
-ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
-opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
-innbyggerne avgir sin stemme.</p>
-
-<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
-County, California hvordan
-<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
-system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
-arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
-før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
-slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
-Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
-programvare, og tilgjengelig fra
-<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
+ <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
+er tilgjengelige allerede og
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
+likevel.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff