<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2017 00:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I just noticed
+<a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
+new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
+<a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
+/ ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
+storage. Luckily such files will only be accepted based on
+pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
+used for long term storage might seem like a good idea as long as we
+forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
+have content with no defined interpretation in the standard, which
+lead to a question and an idea.</p>
+
+<p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
+undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
+anyone else interested in verifying that a document is well defined)
+to have such tool available when considering to approve the use of
+OOXML. I'm aware of the
+<a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
+validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
+report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
+available? Please send me an email if you know of any such tool.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Ruling ignored our objections to the seizure of popcorn-time.no (#domstolkontroll)</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ruling_ignored_our_objections_to_the_seizure_of_popcorn_time_no___domstolkontroll_.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 9 Dec 2016 14:20:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>,
-<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>,
-<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>,
-<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre
-nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
-nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
-veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
-informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
-merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
-praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
-spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
-personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
-personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
-jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
-nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
-slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
-personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
-data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
-IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
-lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
-Analytics)</p>
-
-<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
-<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres
-personvernpolicy</a> sier følgende:</p>
-
-<blockquote>
- «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
- anonymiserte data.»
-</blockquote>
-
-<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
-Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
-besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
-uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
-nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
-dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
-eier. I tillegg ber nettsidene ikke
-<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google
-Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>,
-dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
-Google Analytics.</p>
-
-<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
-ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
-gjelder flere).»</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
-hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p>
-
-<blockquote>
-«Hei, og takk for din e-post.</p>
-
-<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
-i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p>
-
-<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
-personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
-sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
-faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
-i personopplysingsloven §§ 18 og
-19&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>&gt;
-dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
-også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
-personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
-personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
-behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
-personopplysingsloven § 11, jf.
-8.&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>&gt;»
-</blockquote>
-
-<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
-Google Analytics:
-https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576
--->
-
-<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
-Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
-personvernpolicysider:<p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
-på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
-bakgrunnsinformasjon.
-<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets
-personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
-
-<blockquote>
- <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p>
-
- <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
- statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
- innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
- tjenesten best mulig.»</p>
-
-</blockquote>
-
-
-<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
-f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene
-satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
-både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
-artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
-ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
-med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
-nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
-oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
-Datatilsynet er
-«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
-IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
-tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p>
-
-<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
-og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
-personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
-grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
-tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
-henviser til § 8.</p>
-
-<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
-
- <blockquote>
-
- <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
- er synlig for andre?»</p>
-
- </blockquote>
-
-</blockquote>
-
-<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
-spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
-interessert i å se på saken.</p>
-
-<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
-ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
-dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
-kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
-bedre:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
-og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
-<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos
-personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
-
-<blockquote>
- «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
- tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
- informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
- TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
-</blockquote>
-
-<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
-<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp
-til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
-IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
-hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
-både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
-forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
-separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
-IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
-«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
-IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
-tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».
-Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
-
-<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
-Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
-informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
-og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
-er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
-stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
-misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
-fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
-vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
-står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
-ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
-kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
-Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
-ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
-
-<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
-og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
-personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
-grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
-tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
-henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
-når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
-tredjeparter.</p>
-
-<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
-
-<blockquote>
-
- <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
- får kun anonymiserte data»?»</p>
-
-</blockquote>
-
-</blockquote>
-
-<p>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
-måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
-Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
-fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
-forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
-potensielt kan leses ut av tredjepart.</p>
-
-<p>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
-oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
-følger:</p>
-
-<hr>
-<p>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
-oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
-tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
-Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
-informasjon og bedre tjenester.</p>
-
-<p>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
-hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
-er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
-norsk regelverk.</p>
-<hr>
-
-<p>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
-(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
-mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
-noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
-personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
-stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
-å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
-fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
-dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.</p>
-
-<p>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
-spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
-Gjelder endringen også andre nettsteder?</p>
-
-<p>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
-med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
-med
-<a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6">personopplysningsforskriften
-§ 2-6</a>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
-at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
-tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
-får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
-personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?</p>
-
-<p>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
-mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
-mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
-for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»</p>
-</blockquote>
-
-<p>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:</p>
-
-<blockquote>
-<p>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.</p>
-
-<p>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
-dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
-overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
-tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
-som er normalt for norske kommersielle nettsteder.</p>
-
-<p>Angående spørsmålet ditt:
-<br>Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
-vi skrur bare av tredjeparts tracking.»</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
-nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
-som en kan lese fra <a href="https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK</a> gjelder
-det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">jeg
-skrev om omfanget av problemet i fjor</a>. Det er uansett ikke en
-praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
-heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
-fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
-avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
-i går kveld:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
-tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
-tråd med personvernpolicy?»</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
-Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
-dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
-det kommer.</p>
-
-<p>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
-personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
-<a href="https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil">tok
-opp med NRK i fjor</a>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
-forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
-nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
-lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
-meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
-praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
-noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
-personopplysninger med tredjeparter?</p>
-
-<p>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
-Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
-lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
-IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
-(<a href="https://github.com/unioslo/ipproxy">tilgjengelig via
-github</a>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
-er det mulig for ansvarlige for nettstedet å <em>vite</em> at Google
-ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
-metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
-det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
-bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
-<a href="https://panopticlick.eff.org/">identifisering ved hjelp av
-nettleserinformasjon</a> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
-løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
-lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
-lovgivning.</p>
-
-<p>Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
-spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
-vi er pliktig å varsle Datatilsynet.</p>
-
-<p>Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
-sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
-riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
-teksten.</p>
-
-<p>Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
-policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
-å være ryddige på.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
-på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
-personopplysninger til eksterne aktører.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff