-<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
-intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
-
-<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
-
-<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.</p>
-
-<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.<p>
-
-<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
- <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
- <div class="body">
-<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
-med at ideen om
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.</p>
-
-<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
-
-<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
-
-<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:</p>
-
-<ul>
-
- <li>Hull i veien</li>
- <li>Gater/Veier</li>
- <li>Fortau/gangstier</li>
- <li>Veinavn-skilt</li>
- <li>Sykkelvei</li>
- <li>Glatt vei</li>
- <li>Snøbrøyting</li>
- <li>Gatelys</li>
- <li>Dumpet skrot</li>
- <li>Forsøpling</li>
- <li>Parkering</li>
- <li>Grafitti/tagging</li>
- <li>Hundedritt</li>
- <li>Gaterydding</li>
- <li>Trafikkskilter</li>
- <li>Forlatte kjøretøy</li>
- <li>Trær</li>
- <li>Trafikklys</li>
- <li>Park/landskap</li>
- <li>Ulovlige oppslag</li>
- <li>Buss- og togstopp</li>
- <li>Offentlige toalett</li>
- <li>Vannforsyning</li>
- <li>Tett avløpsrist</li>
- <li>Oljesøl</li>
- <li>Annet</li>
-
-</ul>
-
-<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
-
+<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
+are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
+than make sense, and this causes a few problems. What kind of
+problems, you might ask. There are at least two problems. The first
+is that it is not possible to recover a machine after switching to
+runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
+the expected state. The other is that single user boot will sometimes
+run into problems because some of the subsystems are activated before
+the root login is presented, causing problems when trying to recover a
+machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
+that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
+directories will increase the amount of scripts that can run in
+parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
+
+<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
+scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
+presented during a single user boot should go there. Everything else
+should go into the numeric runlevels. This means things like
+lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
+the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
+scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
+out. Do your package have one of them? Please help us make single
+user and runlevel 1 better by moving it.</p>
+
+<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
+etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
+need to have the network enabled before the single user login prompt
+is presented.</p>
+
+<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
+Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
+scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
+order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
+and the next ones can only be moved when their dependencies have been
+moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
+that the package system upgrade packages in the right order to keep
+the system state correct. This will require some coordination when it
+comes to network related packages, but most of the packages with
+scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
+on them. Some packages have already been updated, like the sudo
+package, while others are still left to do. I wish I had time to work
+on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
+find time to push this forward.</p>