Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 0e6198326d0551e9d677f1452424581931300658..7df1dbe3498fec5f44f86102c0f59f1bc93de487 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,730 +7,531 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
-på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
-&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
-ses kanskje der?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet.  Slike valg
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
+mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og
+kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs
+datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.  Denne
+kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med
+nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke
+at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli
+registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene vil
+det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å
+måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det
+vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på
+samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men
+en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke
+partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
-intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
-med at ideen om
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
-(at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
-
+&lt;p&gt;Via
+&lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
+at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
+usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
+temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
-uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
-dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.&lt;/p
-
-&lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
-går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
-Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
-Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
+&lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
+comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
+default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
+mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+&quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
+executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
+state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
+1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+&quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
+functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
-flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
-  avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
-  terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
+dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
-tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
-&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
-tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
-Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
-testing.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
-informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
-sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
-&lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
-og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
-tittet også på
-&lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
-som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
-adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
-oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
-tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
-kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
-epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
-Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
-eller via post.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
-uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
-slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
-trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
-epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
+på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
+registrerer at det i Danmark
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
+å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
+               <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
-piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei.  De ble
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
-til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
-href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
+are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
+than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
+problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
+is that it is not possible to recover a machine after switching to
+runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
+the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
+run into problems because some of the subsystems are activated before
+the root login is presented, causing problems when trying to recover a
+machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
+that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
+directories will increase the amount of scripts that can run in
+parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
+scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
+presented during a single user boot should go there.  Everything else
+should go into the numeric runlevels.  This means things like
+lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
+the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
+scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
+out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
+user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
+etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
+need to have the network enabled before the single user login prompt
+is presented.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
+Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
+scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
+order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
+and the next ones can only be moved when their dependencies have been
+moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
+that the package system upgrade packages in the right order to keep
+the system state correct.  This will require some coordination when it
+comes to network related packages, but most of the packages with
+scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
+on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
+package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
+on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
+find time to push this forward.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
+               <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;The last few days I have looked at ways to track open security
-issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
-it should be possible to use the information about security issues
-available on the Internet, and check our locally
-maintained/distributed software against this information.  It should
-allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
-CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
-and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
-the testing security team, I believed it should be possible to figure
-out which security holes were present in our free software
-collection.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;After reading up on the topic, it became obvious that the first
-building block is to be able to name software packages in a unique and
-consistent way across data sources.  I considered several ways to do
-this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
-to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
-existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
-come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
-solution.  Enter the &lt;a href=&quot;http://cpe.mitre.org/index.html&quot;&gt;Common
-Platform Enumeration&lt;/a&gt; dictionary, a vocabulary for referring to
-software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
-mapped to CVEs in the &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/&quot;&gt;National
-Vulnerability Database&lt;/a&gt;, allowing me to look up know security
-issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
-locate the CPE id for the software packages we use at the university.
-This is fairly trivial (I google for &#39;cve cpe $package&#39; and check the
-NVD entry if a CVE for the package exist).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
-name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
-check out, one could look up
-&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3&quot;&gt;cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
-in NVD&lt;/a&gt; and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
-The most recent one is
-&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001&quot;&gt;CVE-2010-0001&lt;/a&gt;,
-and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
-list of affected versions is provided.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
-for offline processing of issues.  Using this dump, I&#39;ve written a
-small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
-affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
-with version numbers as specified above and get a list of open
-security issues out.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
-information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
-possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
-RHEL is providing
-&lt;a href=&quot;https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt&quot;&gt;a
-map from CVE to CPE&lt;/a&gt;, indicating that they are using the CPE
-information.  I&#39;m not aware of Debian and Ubuntu doing the same.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To get an idea about the quality for free software, I spent some
-time making it possible to compare the CVE database from Debian with
-the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
-some inconsistencies in NVD (same software package having several
-CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
-Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
-the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
-someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
-corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
-established soon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;An interesting application for CPEs is cross platform package
-mapping.  It would be useful to know which packages in for example
-RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
-this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
-for their packages.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
+mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
+desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
+parents, which are currently running Kubuntu which solve the
+issues.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
+implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
+do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
+are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
+indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
+tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
+through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
+this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
+time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
+Debian.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
+plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
+currently have a handler for, it will ask the user if the system
+should search for a package that would add support for this MIME type,
+and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
+advertising the MIME type in their control file (visible in the
+Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
+it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
+type.  If the package require the user to accept some non-free
+license, this is explained to the user.  The entire process make it
+more clear to the user why something do not work in the browser, and
+make the chances higher for the user to blame the web page authors and
+not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
+handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
+it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
+should search for a package that would add support for it.  This
+happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
+and installation procedure is very similar to the Firefox browser
+plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
+gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
+the codecs that are present from the APT archives available, while
+explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
+displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
+start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
+in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
+know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
+latter behaviour.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt; 
+
+&lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
+upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
+it do not matter much.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
+Debian release.  It would require the coordinated effort of several
+maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
-styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
-FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
+fra starten av
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
-ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
-Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
-Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
-løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
-en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
-entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
-Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
-kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
-skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
+&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
-osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
-elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
-alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
-de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
-glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
-hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
-og det er synd.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
-og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
-skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
-av maskinvaren.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
-sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
-alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
-å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
-få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
+site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
+I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
+years) because it is the latest stable Debian release which should get
+security support for a few years.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
+that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
+modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
+their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
+in their own country using only Debian packages.  The list of modules
+missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
+will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
+Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
+Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
+Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
+URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
+easier in the future.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
+installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
+and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package.  But this leave me
+with the responsibility of tracking security problems, which I really
+do not have time for.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
+               <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;In the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/discover-data&quot;&gt;discover-data&lt;/a&gt;
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information.  One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-&lt;tt&gt;/usr/share/bug/discover-data 3&gt;&amp;1&lt;/tt&gt;.  The relevant output on
-one of my machines like this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
-    echo loaded pci modules:
-    (
-        cd /sys/bus/pci/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $3}&#39;`
-                    echo &quot;$id $module&quot;
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
-    echo loaded usb modules:
-    (
-        cd /sys/bus/usb/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $6}&#39;)
-                    if [ &quot;$id&quot; ] ; then
-                        echo &quot;$id $module&quot;
-                    fi
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;This might perhaps be something to include in other tools as
-well.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
+tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
+Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
+jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
+tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
+at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
+Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
+overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
+gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
+holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
+Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
+vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
+og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
+kriminelt).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
+til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
+de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
+sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
+mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
+ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
+kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
+å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
+åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
+jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>