-<p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
-myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
-tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
-Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
-blygsel:</p>
-
-<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
-om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
-Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
-driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
-desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
-og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
-
-<p>En <a
-href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
-sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
-at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
-i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
-overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
-nettet sendte meg til
-<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
-IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
-
-<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
-Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
-var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
-forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
-til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
-
-<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
-over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
-Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
-av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
-Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
-Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
-driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
-jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
-artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
-
-<blockquote>
-<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
-meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
-mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
-sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
-avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
-skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
-noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
-sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
-
-<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
-harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
-programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
-mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
-millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
-oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
-problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
-elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
-nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
-linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
-
-<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
-ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
-klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
-administrasjon av brukarar.</p>
-
-<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
-boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
-var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
-oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
-arbeid.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
-sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
-IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
-minner.</p>
+<p>For ca. et og et halvt år siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
+jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
+<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>. Det har
+blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
+spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
+Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
+sakte men sikkert i riktig retning.</p>
+
+<p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
+automatisk over i
+<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/"spesialkartet</a>
+når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
+OSM-dumpen for Norge.</p>