<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Broken umask handling with sshfs</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
- <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>My file system sematics program
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
-a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
-work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
-looking into alternatives for home directory access here at the
-University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
-Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
-Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
-where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
-Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
-script:</p>
-
-<pre>
-mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
- mode_t retval = 0;
- int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
- if (-1 != fd) {
- unlink(name);
- struct stat statbuf;
- if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
- retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
- }
- close(fd);
- }
- return retval;
-}
-
-/* Try to detect problem discovered using sshfs */
-int test_umask(void) {
- printf("info: testing umask effect on file creation\n");
-
- mode_t orig_umask = umask(000);
- mode_t newmode;
- if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
- printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
- newmode);
- }
- umask(007);
- if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
- printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
- newmode);
- }
-
- umask (orig_umask);
- return 0;
-}
-
-int main(int argc, char **argv) {
- [...]
- test_umask();
- return 0;
-}
-</pre>
-
-<p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p>
-
-<pre>
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
- Read-locking 1 byte from 1073741824
- Read-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
-</pre>
-
-<p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
-result:</p>
-
-<pre>
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
- Read-locking 1 byte from 1073741824
- Read-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
- error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
- error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
-</pre>
-
-<p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
-Windows server, but not good enough to be used as a home
-directory.</p>
-
-<p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
-<a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
+<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
- <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Radiomerking med RFID</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I Norge pågår en prosess for å
-<a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
-stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
-introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
-vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
-oppe til høring i 2006 forfattet jeg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
-høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
-hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
-og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
-stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
-boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
-boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
-dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
-
-<p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
-må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
-mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
-etter land. En
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
-samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
-der valgkomisjonen har valgt
-<a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
-pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
-valgsystemet.</p>
-
-<p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
-med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
-sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
-valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
-
-<p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
-valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
-opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
-svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
-Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
-mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
-elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
+<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
+fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.</p>
+
+<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
+
+<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
+finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
+endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
+Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
+<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
+
+<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.</p>
+
+<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
+mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Robot, reis deg...</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
- <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
+ <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
-har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
-aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
-<a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
-BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
-lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
-å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
-protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
-kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
-måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
-den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
-hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
-av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
-er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
-for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
-denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
-utgangspunkt i den.</p>
-
-<p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
-tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
-til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
-som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
-(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
-socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
-klienten om til en tjener.</p>
-
-<p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
-skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
-(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
-klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
-før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
-implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
-eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
-
-<p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
-samle notater og referanser på <a
-href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
-der hvis du er nysgjerrig.</p>
+<p>The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
+this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there. The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.</p>
+
+<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
+href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
+from last week</a>.</p>
+
+<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple. Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
+
+<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
+Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.</p>
+
+<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html</guid>
- <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Jeg kjøpte nettopp to
-<a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
-leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
-eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
-ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
-en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
-fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
-vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
-det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
-
-<p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
-og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
-jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
-mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
-Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
-firmwaren. :)</p>
-
-<ul>
-<li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
-<li><a href=http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
-<li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
-</ul>
+<p>Today I discovered
+<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
+digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
+announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
+the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
+open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264. Some background information
+on the Google announcement is available from
+<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
+A good read. :)</p>
+
+<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet. This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards. At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support. Some
+browsers support H.264, and others support
+<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
+<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
+(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
+updated summary</a> of the current browser support.</p>
+
+<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
+the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
+the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
+
+<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
+argument was covered by Simon Phipps in
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
+blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.</p>
+
+<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
+
+<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective. One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all. A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.</p>
+
+<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
+background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
- <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I found the notes from Rob Weir on
-<a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
-to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
-well. Highly recommended for those wondering which road our society
-should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
-long time.</p>
+<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a>.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
+
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.</p>
+
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
- <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
+ <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
-Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
-configuration settings on the clients. I believe the work to be
-mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
-generated configuration.</p>
-
-<p>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
-Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
-without any manual configuration.</p>
-
-<p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
-the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
-asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
-layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
-accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
-popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
-these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
-after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
-installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
-ready and kdm asks for login information, I enter my university
-username and password, am told by kdm that a local home directory has
-been created and that I must log in again, and finally log in with the
-same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
-this process did it ask for university specific settings, and all the
-required configuration was dynamically detected using information
-fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
-use.</p>
-
-<p>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
-list of things that need to be configured on the client to get it
-working properly out of the box:</p>
-
-<ul>
-<li>IP address/netmask and DNS server.</li>
-<li>Web proxy URL.</li>
-<li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
-<li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
-<li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
-<li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
-<li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
-</ul>
-
-<p>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)</p>
-
-<p>The points marked (*) are not required to be able to use the
-machine, but needed to provide central storage and allowing system
-administrators to track their machines. Since yesterday, everything
-but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
-and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
-
-<p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
-When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
-http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
-configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
-/etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
-hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
-it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
-proxy present on the new network when it moves around.</p>
-
-<p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
-configuration are generated using DNS information at boot. First the
-installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
-not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
-LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
-attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
-determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
-namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
-LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
-the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
-object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
-such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
-search is done by first looking for a host named kerberos, and then
-for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to
-look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
-current DNS domain is used.</p>
-
-<p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
-for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
-found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
-Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
-server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
-save these settings during installation, to make sure moving to a
-different network does not change the set of users being allowed to
-log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
-will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
-network, and will not change as the laptop move around. For a
-non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
-supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
-should switch those to use sssd too?</p>
-
-<p>The user's SMB mount point for the network home directory is
-located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
-consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
-attribute is used if found. If it isn't found, the home directory
-path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
-form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
-DNS and used to generate a SMB URL of the form
-smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
-edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
-to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
-do for now. :)</p>
-
-<p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
-into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
-more flexible than before. I suspect it will also work for thin
-client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
-existing network infrastructure, but I have not had time to test this
-yet.</p>
-
-<p>If you want to help out with implementing these things for Debian
-Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
-
-<p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
-detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
-before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
-implement it for Debian Edu. :)</p>
+<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
+<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
+
+<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
+over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.</p>
+
+<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
- <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
-Windows file servers as home directory servers for Debian
-Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
-access would be through the SMB network file system protocol, and we
-knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
-mount home directories without any problems. But, after months of
-struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
-
-<p>The reason is simply that while SMB can be used for home
-directories when the file server is Samba running on Unix, this only
-work because of Samba have some extensions and the fact that the
-underlying file system is a unix file system. When using a Windows
-file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
-and several programs will fail if the users home directory where they
-want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
-
-<p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
-with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
-OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
-it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
-help you find your way out again. This is the fs-test.c source:</p>
-
-<pre>
-/*
- * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
- * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
- * directory.
- * License: GPL v2 or later
- *
- * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
- * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
-*/
-
-#define _FILE_OFFSET_BITS 64
-#define _LARGEFILE_SOURCE 1
-#define _LARGEFILE64_SOURCE 1
-
-#define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
-
-#include &lt;errno.h>
-#include &lt;fcntl.h>
-#include &lt;stdio.h>
-#include &lt;string.h>
-#include &lt;stdlib.h>
-#include &lt;sys/file.h>
-#include &lt;sys/stat.h>
-#include &lt;sys/types.h>
-#include &lt;unistd.h>
-
-#ifdef TEST_SQLITE
-/*
- * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
- * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
- * below.
- * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
- */
-#include &lt;sqlite3.h>
-#define CREATE_TABLE_USERS \
- "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
-int test_sqlite_open(void) {
- char *zErrMsg;
- char *name = "testsqlite.db";
- sqlite3 *db=NULL;
- unlink(name);
- int rc = sqlite3_open(name, &db);
- if( rc ){
- printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
- sqlite3_close(db);
- return -1;
- }
-
- /* create tables */
- rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &zErrMsg);
- if( rc != SQLITE_OK ){
- printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
- sqlite3_close(db);
- return -1;
- }
- printf("info: sqlite worked\n");
- sqlite3_close(db);
- return 0;
-}
-#endif /* TEST_SQLITE */
-
-/*
- * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
- * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
- * done in the sqlite3 library.
- * See also
- * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
- * POSIX specification
- * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
- */
-int test_gcompris_locking(void) {
- struct flock fl;
- char *name = "testsqlite.db";
- unlink(name);
- int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
- printf("info: testing fcntl locking\n");
-
- fl.l_whence = SEEK_SET;
- fl.l_pid = getpid();
- printf(" Read-locking 1 byte from 1073741824");
- fl.l_start = 1073741824;
- fl.l_len = 1;
- fl.l_type = F_RDLCK;
- if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
-
- printf(" Read-locking 510 byte from 1073741826");
- fl.l_start = 1073741826;
- fl.l_len = 510;
- fl.l_type = F_RDLCK;
- if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
-
- printf(" Unlocking 1 byte from 1073741824");
- fl.l_start = 1073741824;
- fl.l_len = 1;
- fl.l_type = F_UNLCK;
- if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
-
- printf(" Write-locking 1 byte from 1073741824");
- fl.l_start = 1073741824;
- fl.l_len = 1;
- fl.l_type = F_WRLCK;
- if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
-
- printf(" Write-locking 510 byte from 1073741826");
- fl.l_start = 1073741826;
- fl.l_len = 510;
- if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
-
- printf(" Unlocking 2 byte from 1073741824");
- fl.l_start = 1073741824;
- fl.l_len = 2;
- fl.l_type = F_UNLCK;
- if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
-
- close(fd);
- return 0;
-}
-
-/*
- * Test if permissions of freshly created directories allow entries
- * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
- * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
- * slowing down file operations.
- */
-int test_subdirectory_creation(void) {
-#define LEVELS 5
- char *path = strdup("test");
- char *dirs[LEVELS];
- int level;
- printf("info: testing subdirectory creation\n");
- for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
- char *newpath = NULL;
- if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
- printf(" error: Unable to create directory '%s': %s\n",
- path, strerror(errno));
- break;
- }
- asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
- free(path);
- path = newpath;
- }
- return 0;
-}
-
-/*
- * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
- * KDE.
- */
-int test_symlinks(void) {
- printf("info: testing symlink creation\n");
- unlink("symlink");
- if (-1 == symlink("file", "symlink"))
- printf(" error: Unable to create symlink\n");
- return 0;
-}
-
-int main(int argc, char **argv) {
- printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
- test_symlinks();
- test_subdirectory_creation();
-#ifdef TEST_SQLITE
- test_sqlite_open();
-#endif /* TEST_SQLITE */
- test_gcompris_locking();
- return 0;
-}
-</pre>
-
-<p>When everything is working, it should print something like
-this:</p>
-
-<pre>
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: sqlite worked
-info: testing fcntl locking
- Read-locking 1 byte from 1073741824
- Read-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 2 byte from 1073741824
-</pre>
-
-<p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
-of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
-read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
-the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
-CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
-meta information would be wrong for a fraction of a second, making
-OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
-not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
-
-<p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
-it. :)</p>
+<p>Inspirert av
+<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p>Først ut er nyvalgt leder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
+deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
+2003.</p>
+
+<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.</p>
+
+<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
- <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
+ <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>A few days ago, I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
-to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
-while on the university network here at the University of Oslo, and
-noticed how much had to change to get it operational using the
-university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
-that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
-connect without any changes at all, and thus let the client configure
-itself during installation and first boot to use the infrastructure
-around it. Now I am a huge step further along that road.</p>
-
-<p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
-workstation profile and get a working laptop connecting to the
-university LDAP server for user and group and our active directory
-servers for Kerberos authentication. All this without any
-configuration at all during installation. My users home directory got
-a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
-In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
-this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
-proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
-/etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
-configured to look for the same wpad configuration and also do not use
-a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
-network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
-gave it a IP address.</p>
-
-<p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
-entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
-_ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
-server. Next, it connects to the LDAP server and search all
-namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
-pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
-algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
-uppercase version of $domain.</p>
-
-<p>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
-directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
-Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
-the cause. These are not properly configured during installation, and
-had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
-but SMB mounting still do not work. :(</p>
-
-<p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
-roaming profile installation would be able to automatically detect and
-connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
-authentication. It should also work out of the box in a Active
-Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
-with UID and GID values.</p>
-
-<p>If you want to help out with implementing these things for Debian
-Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
+<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
+
+<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
+
+<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
+ opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
+ stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
+ deg å gjøre det samme</li>
+
+<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+ <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
+ 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
+ god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+ <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
+ av semantisk web</a> kl. 18:30.
+
+<li>Stopp DLD har fått et
+ <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
+ fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
+ misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
+ å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+ ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
+
+<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+ innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
+ derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+ <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
+ uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
+ feil.</li>
+
+<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+ grunnloven i Tyskland, og
+ <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
+ artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
+ vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+ seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+ konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+ tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+ <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
+ liste</a> er tilgjengelig fra
+ <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
+ Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
+
+<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+ overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
+ gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+ utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+ hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+ forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+ folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
+ href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
+ datatilsynets sider</a>.
+
+<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+ jeg at du tar en titt på
+ <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
+ liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+
+</ul>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
- <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
-similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
-University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
-hard it would be to integrate that profile into the university
-infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
-Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
-servers.</p>
-
-<p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
-changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
-/etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
-(/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
-Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
-for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
-coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
-.uio.no.</p>
-
-<p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
-Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
-workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
-so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
-only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
-university servers.</p>
-
-<p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
-fetch all their initial setup during installation and first boot, to
-allow them to be inserted also into environments where the default
-setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
-the environment is different but provides the protocols Debian Edu
-uses.</p>
+<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
+dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
+MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
+signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
+hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
+kameraet tar opp. :)</p>
+
+<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
+overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
+trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
+signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
+titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
+se hva det er som sendes ut.</p>
+
+<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
+
+<blockquote><pre>
+SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
+default channel [ ]
+ identity code [ ]
+
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
+Made in Germany
+
+AC 230V [strekkode]
+max 10W 84230936
+</pre></blockquote>
+
+<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
+sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
+min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
+GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
+kraftigere scanner. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
- <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
+ <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I discovered this while doing
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
-testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>. A few packages
-in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
-that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
-some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
-
-<p>An example is from todays
-<a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
-of KDE using aptitude</a>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
-causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
-package fail to unpack, then only part of packages with the circular
-dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
-ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
-because its dependencies are unavailable.</p>
-
-<p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
+<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
+hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
+<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
+i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
+fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av Inspektør Siri (gjest)
+
+<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
+ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
+elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
+elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
-<blockquote><pre>
-dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
- perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
- Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
-dpkg: error processing perl-modules (--configure):
- dependency problems - leaving unconfigured
-</pre></blockquote>
+<ul>
+
+<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
+bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
+ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
+være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
+at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
+skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
+raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
+egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
+datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
+aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
+klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
+40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
+resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
+brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
+
+<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
+vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
+rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
+som er mulig å fjernstyre.</li>
+
+<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
+vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
+bærbare PCer til lærere osv.</li>
+
+<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
+en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
+om.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
+selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
+sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
+skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
+kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
+hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
+datamaskiner som de andre til sammen. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
+det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
+de horrible tingene begynner å skje. </li>
+
+<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
+hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
+dette.</li>
+
+<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
+at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
+et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
+faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
+
+<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
+nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
+elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
+aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
+
+<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
+
+</ul>
+
+<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
+få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
+har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
+sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
+om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
+videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
+
+<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
+høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
+være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
+og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
+del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
+blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
+hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
+vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
+vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
+tilsidesette. </p>
+
+<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
+runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
+systematisk motarbeidet. </p>
+
+<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
+lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
+her. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
+det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
+mulig.</li>
+
+<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
+sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
+så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
+skolene.</li>
+
+<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
+å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
+perioder.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
+men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
+hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
+rutine her nå. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
+<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
+<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
+<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
+<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
+<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
+<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
+<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
+
+</ul>
+
+<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
+
+<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
+fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det kom raskt et lite svar:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av captain_obvious</p>
+
+<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
+historien videre?</p>
+
+<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
+lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
+IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
+raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
+</blockquote>
+
+<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av Inspektør Siri (gjest)
+
+<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
+leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
+brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
+har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
+større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
+flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
+IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
+slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
+
+<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
+politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
+det vil bare rote til igjen. </p>
+
+<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
+systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
+støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
+første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
+til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
+og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
+undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
+nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
+men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
+utrolig hva som kommer fram. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
+SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
+utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
+med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
+fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
+samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
+unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
+bare en bonus. </li>
+
+<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
+andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
+samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
+utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
+kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
+samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
+kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
+gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
+kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
+inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
+overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
+fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
+ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
+administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
+kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
+smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
+er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
+stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
+nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
+problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
+beste læremester. </li>
+
+</ul>
-<p>The perl/perl-modules circular dependency is already
-<a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
-hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
-and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
-failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
-packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
-the failure of one package causes the problem to become worse because
-of dependency loops.</p>
-
-<p>Thanks to
-<a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
-tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
-dependencies
-<a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
-is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
-
-<p>Todays testing also exposed a bug in
-<a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
-<a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
-apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
-dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
-it.</p>
+<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
+tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
+kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
+utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
+ettertid.</p>
+
+<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
+vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
+mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
+håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
+bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
+testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
+fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
+det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
+"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
+jeg da lære?"</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det er veldig hyggelig å høre at
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
+skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff