<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
+ <item>
+ <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
+fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters
+billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
+beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
+systemet. Støtten fra Microsoft
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok
+slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p>
+
+<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+
+<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p>
+
+<p>Jeg ser jo fra
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en
+innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
+brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
+sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
+logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
+sikkerheten i Ruters datasystemer.
+
+<p>Det er nå tre og et halvt år siden
+<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter
+fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
+forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
+virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
+kontroll.</p>
+
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+
+<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
+<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a>
+og
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK
+Beta</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
+installation system, observing how using
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata
+could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured
+speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
+1000 packages from within the installer. The eatmydata package
+provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
+risky in the general case, as files that should be stored on disk will
+stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
+machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
+the machine crashes during installation the process is normally
+restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
+up the process make perfect sense.
+
+<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>,
+but did not have time to push it any further. But a few months ago I
+picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
+Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
+speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
+eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
+enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
+quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
+following untested kernel argument should do the trick:</p>
+
+<blockquote><pre>
+preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
+</pre></blockquote>
+
+<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i
+environment early in the installation sequence. Having it installed
+in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
+after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
+system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
+speed up the installation process. There is a proposal to
+<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further
+by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not
+tested its impact.</p>
+
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
+der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
+elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
+vet er at selv om de kommersielle alternativene
+<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan
+bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
+utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
+Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
+den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
+en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
+f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
+Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn
+teksten din i webskjemaet der.
+
+<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
+teknologien kan du enten installere pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a>
+på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
+api.apertium.org. Se
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a>
+for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
+denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
+
+<hr/>
+
+<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
+det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og
+<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje
+kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
+utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
+*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
+den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
+ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
+til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
+t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
+*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
+fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn
+teksta di i *webskjemaet der.
+
+<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
+teknologien kan du anten installera pakken
+<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a>
+på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
+*api.*apertium.org. Sjå
+<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a>
+for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
+for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
+nynorsk.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
+Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet
+Pegasus</a> skulle ta i bruk
+<a href="https://creativecommons.org/">Creative
+Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
+direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
+<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken
+Fri kultur</a>
+(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>)
+og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
+dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
+norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/">
+Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde
+fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p>
+
+<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
+<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig
+glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
+bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
+villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
+gang?</strong></p>
+
+<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
+2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
+fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
+kan vel si at boken er veldig relevant!</p>
+
+<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
+Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
+så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
+egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
+filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
+filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p>
+
+<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p>
+
+<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
+Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
+RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
+med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
+boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
+gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
+teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
+«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
+går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
+og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
+Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
+advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
+ferd med å ende opp i.</p>
+
+<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
+med?</strong></p>
+
+<p>The Gathering sin moderforening er
+<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a
+href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom
+sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
+medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
+av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
+å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
+retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
+til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
+sine rettigheter dekket.</p>
+
+<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
+nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
+sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
+hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p>
+
+<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
+Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
+policy?</strong></p>
+
+<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
+Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
+hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
+trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
+en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
+mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p>
+
+<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
+et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
+kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
+en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
+og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
+det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p>
+
+<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
+Creative Commons.</p>
+
+<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
+kultur?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
+om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
+utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
+med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
+og materielle interesser.</p>
+
+<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
+sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
+spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
+veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
+bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p>
+
+<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
+Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
+NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
+betaler for innholdet deres.</p>
+
+<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du
+kjenner?</strong></p>
+
+<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
+til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
+tanker om fri kultur.</p>
+
+<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
+ vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
+ Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
+ du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p>
+
+<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
+ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
+eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
+software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
+Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
+mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
+«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
+ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
+bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
+åndsverksvern.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</link>
projects / homepage.git / blobdiff