-<p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
-veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
-gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
-Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p>
-
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a></div>
- <div class="date">2011-05-21 12:50</div>
- <div class="body">
-<p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
-href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
-twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
-href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
-offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>. Forslaget ble
-<a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
-i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
-oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
-forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
-bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
-er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
-offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
-viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
-kortene.</p>
-
-<p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
-vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
-offentlige bør skrinlegges.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a></div>
- <div class="date">2011-05-20 21:20</div>
- <div class="body">
-<p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
-<a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
-<a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
-og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
-parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
-Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
-stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
-forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
-igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
-Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
-med FiksGataMi.</p>
-
-<p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
-representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
-representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
-alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
-hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
-se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
-kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
-kontroversielle (mange utbrytere).</p>
-
-<p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
-strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
-skrapeprosjektet
-<a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
-det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
-referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
-På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
-hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
-er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
-begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
-relevant informasjon er
-<a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
-samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
-på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
-stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
-kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
-
-<p>Første
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
-av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
-tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
-plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
-forannevnte, eller den polske
-<a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
-
-<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a></div>
- <div class="date">2011-05-04 09:10</div>
- <div class="body">
-<p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
-bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
-ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
-<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
-oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
-<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
-grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
-ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
-av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
-ikke ble varslet.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
-som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
-benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
-tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
-synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
-som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
-suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
-SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
-så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
-bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
-både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
-vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
-trenger den.</p>
-
-<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
-bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50%
-av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
-ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
-tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
-i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
-mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
-antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
-dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
-så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
-
-<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
-innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
-tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
-relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
-mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
-fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
-skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
-flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
+<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>,
+and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and
+<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer
+able to build</a> because the C library it depended on is now a C++
+library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.</p>
+
+<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.</p>
+
+<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.</p>
+
+<p>The WPAD system is documented in a
+<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF
+draft</a> and a
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia
+page</a> for those that want to learn more.</p>