<h3>Entries from June 2019.</h3>
+ <div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 21st June 2019
+ </div>
+ <div class="body">
+ <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
+NUUG)</em></p>
+
+<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
+Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
+et maskinlesbar grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
+arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
+nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
+brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
+Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
+automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
+å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
+tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
+aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
+behov.</p>
+
+<p>Historisk sett gjorde Noark en veldig bra jobb med overgangen fra
+papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
+områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt av vi kan og
+skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
+er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
+begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
+tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
+inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
+datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe svarte bokser
+der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
+til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
+begynner å ta inn over seg.</p>
+
+<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
+tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
+bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
+bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
+er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
+økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
+et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
+ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
+fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
+kontakter i veggene og kjører alle på høyre side. Det er i en slik
+sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
+viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
+standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
+reduseres. Tenk at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
+med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
+tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
+du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
+inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
+det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom så gir det
+veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
+må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
+kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
+seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
+ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
+alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
+forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
+det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det små
+monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
+kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
+opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
+ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
+på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
+samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt.</p>
+
+<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
+sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
+det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
+bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
+du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
+veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
+det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
+av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
+var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
+OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
+arkivkjerne:</p>
+
+<p><blockquote>
+.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
+</blockquote></p>
+
+<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
+tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
+leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
+dette. Det betyr at hvis du lærer dete språket for et system, vil det
+være gjeldende for alle. Dette er egentlig en nye måte å søke i
+arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
+tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
+postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
+menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
+viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
+tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
+sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
+forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
+med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
+sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
+til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
+forvaltning.</p>
+
+<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre
+samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer
+at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og
+klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å
+kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger
+spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker
+samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før
+spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet
+forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til
+Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst
+offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å
+redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det
+veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har
+sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse
+oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i
+spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
+standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
+er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
+fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
+forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
+erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
+prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
+spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
+som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
+prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
+forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan væræ talte!
+Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
+uavhengig sjekk.</p>
+
+<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
+tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til almenheten.
+Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
+produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
+ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
+du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
+kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
+fellesfunksjonalitet.</p.
+
+<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
+kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
+Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
+og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
+velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
+tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
+programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men nikita er ikke
+noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
+utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
+virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
+Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
+om administrativ oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
+datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
+import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
+måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
+pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
+sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
+hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
+bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
+ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
+kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
+
+<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
+Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
+Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
+bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
+data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
+via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
+i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
+eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
+epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
+kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
+arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
+logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
+Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
+til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
+besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
+og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
+her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
+
+<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
+interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
+Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
+grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
+som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
+«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
+fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
+prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
+tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
+«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
+dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
+
+<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
+interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
+til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
+er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
+nettleser på
+<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
+og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
+påmelding og arkiv på
+<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
+der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
+Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
+github,
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title">
<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html">Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client</a>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (4)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (16)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (305)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (306)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (195)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (64)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (65)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff