<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Blockchain and IoT articles accepted into Records Management Journal</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blockchain_and_IoT_articles_accepted_into_Records_Management_Journal.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blockchain_and_IoT_articles_accepted_into_Records_Management_Journal.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 27 Feb 2020 09:05:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>On Tuesday, two scietific articles we have been working on for a
+while, was finally accepted for publication into
+<a href="https://www.emerald.com/insight/publication/issn/0956-5698">Records
+Management Journal</a>. Still waiting for the assigned DOI urls to
+start working, but you can have a look at the LaTeX originals here.</p>
+
+<p>The first article is
+"<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2020-02-25-rmj-iot-record-keeping.pdf">A
+record-keeping approach to managing IoT-data for government
+agencies</a>" (<a href="https://doi.org/10.1108/RMJ-09-2019-0056">DOI
+10.1108/RMJ-09-2019-0056</a>) by Thomas Sødring, Petter Reinholdtsen
+and David Massey, and sketches some approaches for storing measurement
+data (aka Internet of Things sensor data) in a archive, thus providing
+a well defined mechanism for screening and deletion of the information </p>
+
+<p>The second article is
+"<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2020-02-25-rmj-block-chain-record-keeping.pdf">Publishing
+and using record-keeping structural information in a blockchain</a>"
+(<a href="https://doi.org/10.1108/RMJ-09-2019-0050">DOI
+10.1108/RMJ-09-2019-0050<a/>) by Thomas Sødring, Petter Reinholdtsen
+and Svein Ølnes, where we describe a way for third parties to validate
+authenticity and thus improve trust in the records kept in a
+archive.</p>
+
+<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 5 Feb 2020 14:45:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
+grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
+programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
+5 Tjenestegrensesnitt</a> og
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>.
+Siste nytt etter
+<a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret
+for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
+fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
+spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
+Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
+NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
+hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
+til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
+og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
+arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
+arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
+API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
+bør blir flere.</p>
+
+<p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
+allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
+alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
+datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
+lykkes.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Dec 2019 08:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
+5 Tjenestegrensesnitt</a> og Nikita publisert i <a
+href="https://www.arkivrad.no/arkivrad">tidsskriftet Arkivråd</a>.
+Det er basert på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">min bloggpost
+om samme tema</a> som ble publisert 2019-03-11. Jeg oppdaget nettopp
+at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
+og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
+<a href="https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf">PDF-en
+til nummer 2019/3 på side 30-33</a>. Jeg håper leserne av
+tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
+artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
+klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
+Nikita</a> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Meningsløst, men for hvem...</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Meningsl_st__men_for_hvem___.html</link>
<description><p>En historie som har betydd endel for meg, og som jeg av og til
tenker på når hverdagen tynger, ble så vidt jeg har klart å finne ut,
skrevet av <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Loren_Eiseley">Loren
-Eiseley</a> <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Star_Throwe">i
+Eiseley</a> <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Star_Thrower">i
flere ulike varianter</a>. På norsk tror jeg den går under navnet
«Gutten og sjøstjernen», og jeg fant en oversettelse av en utgave av den
hos
øde strand ved daggry, så jeg en gutt i det fjerne bøye seg ned og
kaste noe mens han vandret mot meg over den endeløse stranden. Da han
kom nærmere, kunne jeg se at han kastet sjøstjerner, som var etterlatt
-i sanden av tidevannet, tilbake i havet. Da han var nær nok jeg spurte
+i sanden av tidevannet, tilbake i havet. Da han var nær nok spurte jeg
ham hvorfor han jobbet så hardt på denne merkelige oppgaven. Han sa at
solen snart ville stå opp og tørke sjøstjernene slik at de ville
dø.</p>
hvis det er et problem for noen, da det er gjort i beste mening. Hvis
eventuell rettighetshaver tar kontakt vil jeg fjerne teksten og i
stedet legge ut henvendelsen der teksten kreves fjernet.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
</description>
</item>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Teach kids to protect their privacy - the EDRi way</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teach_kids_to_protect_their_privacy___the_EDRi_way.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teach_kids_to_protect_their_privacy___the_EDRi_way.html</guid>
- <pubDate>Thu, 4 Jul 2019 19:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Childs need to learn how to guard their privacy too. To help them,
-<a href="https://edri.org/">European Digital Rights (EDRi)</a> created
-a colorful booklet providing information on several privacy related topics,
-and tips on how to protect ones privacy in the digital age.</p>
-
-<p>The 24 page booklet titled Digital Defenders is
-<a href="https://edri.org/digital-defenders-help-kids-defend-their-privacy-around-europe">available
-in several languages</a>. Thanks to the valuable contributions from
-members of <a href="https://efn.no/">the Electronic Foundation Norway
-(EFN)</a> and others, it is also available in Norwegian Bokmål.
-If you would like to have it available in your language too,
-<a href="https://hosted.weblate.org/projects/efn/privacy4kids/">contribute
-via Weblate</a> and get in touch.</p>
-
-<p>But a funny, well written and good looking PDF do not have much
-impact, unless it is read by the right audience. To increase the
-chance of kids reading it, I am currently assisting EFN in getting
-copies printed on paper to distribute on the street and in class
-rooms. Print the booklet was made possible thanks to a small et of
-great sponsors. Thank you very much to each and every one of them! I
-hope to have the printed booklet ready to hand out on Tuesday, when
-<a href="https://www.nuug.no/>">the Norwegian Unix Users Group</a> is
-organizing <a href="https://wiki.nuug.no/sommerfest2019">its yearly
-barbecue for geeks and free software zealots in the Oslo area</a>. If
-you are nearby, feel free to come by and check out the party and the
-booklet.</p>
-
-<p>If the booklet prove to be a success, it would be great to get
-more sponsoring and distribute it to every kid in the country. :)</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
- <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
-NUUG)</em></p>
-
-<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
-Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
-et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
-arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
-nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
-brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
-Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
-automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
-å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
-tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
-aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
-behov.</p>
-
-<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
-overgangen fra
-papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
-områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
-skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
-er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
-begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
-tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
-inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
-datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
-der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
-til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
-begynner å ta inn over seg.</p>
-
-<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
-tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
-bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
-bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
-er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
-økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
-et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
-ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
-fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
-kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
-sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
-viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
-standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
-reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
-med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
-tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
-du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
-inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
-det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
-veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
-må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
-kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
-seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
-ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
-alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
-forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
-det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
-monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
-kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
-opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
-ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
-på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
-samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
-tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
-kostbart.</p>
-
-<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
-sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
-det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
-bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
-du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
-veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
-det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
-av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
-var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
-OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
-arkivkjerne:</p>
-
-<p><blockquote>
-.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
-</blockquote></p>
-
-<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
-tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
-leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
-dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
-være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
-arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
-tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
-postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
-menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
-viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
-tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
-sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
-forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
-med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
-sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
-til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
-forvaltning.</p>
-
-<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
-Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
-forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
-god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
-det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
-og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
-IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
-ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
-kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
-er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
-implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
-kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
-Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
-datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
-situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
-tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
-som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
-standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
-er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
-fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
-forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
-erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
-prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
-spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
-som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
-prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
-forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
-Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
-uavhengig sjekk.</p>
-
-<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
-tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
-Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
-produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
-ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
-du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
-kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
-fellesfunksjonalitet.</p>
-
-<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
-kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
-Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
-og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
-velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
-tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
-programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
-noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
-utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
-virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
-Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
-om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
-datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
-import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
-måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
-pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
-sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
-hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
-bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
-ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
-kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
-
-<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
-Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
-Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
-bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
-data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
-via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
-i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
-eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
-epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
-kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
-arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
-<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
-logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
-Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
-til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
-besøke
-<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
-og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
-her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
-
-<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
-Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
-interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
-Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
-grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
-som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
-«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
-fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
-prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
-tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
-«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
-dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
-
-<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
-interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
-til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
-er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
-nettleser på
-<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
-og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
-påmelding og arkiv på
-<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
-der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
-Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
-github,
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
-
-<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
-det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
-til min adresse
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html</guid>
- <pubDate>Wed, 19 Jun 2019 08:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Some years ago, in 2016, I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experience_and_updated_recipe_for_using_the_Signal_app_without_a_mobile_phone.html">wrote
-for the first time about</a> the Ring peer to peer messaging system.
-It would provide messaging without any central server coordinating the
-system and without requiring all users to register a phone number or
-own a mobile phone. Back then, I could not get it to work, and put it
-aside until it had seen more development. A few days ago I decided to
-give it another try, and am happy to report that this time I am able
-to not only send and receive messages, but also place audio and video
-calls. But only if UDP is not blocked into your network.</p>
-
-<p>The Ring system changed name earlier this year to
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Jami_(software)">Jami</a>. I
-tried doing web search for 'ring' when I discovered it for the first
-time, and can only applaud this change as it is impossible to find
-something called Ring among the noise of other uses of that word. Now
-you can search for 'jami' and this client and
-<a href="https://jami.net/">the Jami system</a> is the first hit at
-least on duckduckgo.</p>
-
-<p>Jami will by default encrypt messages as well as audio and video
-calls, and try to send them directly between the communicating parties
-if possible. If this proves impossible (for example if both ends are
-behind NAT), it will use a central SIP TURN server maintained by the
-Jami project. Jami can also be a normal SIP client. If the SIP
-server is unencrypted, the audio and video calls will also be
-unencrypted. This is as far as I know the only case where Jami will
-do anything without encryption.</p>
-
-<p>Jami is available for several platforms: Linux, Windows, MacOSX,
-Android, iOS, and Android TV. It is included in Debian already. Jami
-also work for those using F-Droid without any Google connections,
-while Signal do not.
-<a href="https://git.jami.net/savoirfairelinux/ring-project/wikis/technical/Protocol">The
-protocol</a> is described in the Ring project wiki. The system uses a
-distributed hash table (DHT) system (similar to BitTorrent) running
-over UDP. On one of the networks I use, I discovered Jami failed to
-work. I tracked this down to the fact that incoming UDP packages
-going to ports 1-49999 were blocked, and the DHT would pick a random
-port and end up in the low range most of the time. After talking to
-the developers, I solved this by enabling the dhtproxy in the
-settings, thus using TCP to talk to a central DHT proxy instead of
-
-peering directly with others. I've been told the developers are
-working on allowing DHT to use TCP to avoid this problem. I also ran
-into a problem when trying to talk to the version of Ring included in
-Debian Stable (Stretch). Apparently the protocol changed between
-beta2 and the current version, making these clients incompatible.
-Hopefully the protocol will not be made incompatible in the
-future.</p>
-
-<p>It is worth noting that while looking at Jami and its features, I
-came across another communication platform I have not tested yet. The
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Tox_(protocol)">Tox protocol</a>
-and <a href="https://tox.chat/">family of Tox clients</a>. It might
-become the topic of a future blog post.</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff