- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a></div>
- <div class="date">27th November 2012</div>
- <div class="body"><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
-<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
-hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
-området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
-med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
-2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
-artikkelen at</p>
-
-<blockquote>
-- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
-samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
-bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
-lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
-finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
-</blockquote>
-
-<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
-egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
-befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
-seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
-og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
-Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
-kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
-noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
-sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
-også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
-Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
-politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
-annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
-(noe de kanskje angret på
-<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
-mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
-journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
-dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
-mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
-mediehus nå for tiden.</p>
-
-<p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
-informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
-og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
-ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
-
-<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
-problemstillingen i sin bok
-<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
-kildevern</a> som ble lansert i år og
-<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
-på et NONA-møte i april</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
-flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
-at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
-flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
-den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
-mange år nå.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a></div>
- <div class="date">21st November 2012</div>
- <div class="body"><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
-om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
-informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
-beskjed om at min henvendelse har fått
-<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
-12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
-Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
-
-<blockquote>
-<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
-<br>From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no>
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
-
-<p>Hei Petter,</p>
-
-<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
-av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
-reservere seg på denne måten.</p>
-
-<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
-ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
-valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
-Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
-skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
-egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
-
-<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
-ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
-Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
-selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
-denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
-revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
-negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
-fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
-
-<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
-papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
-identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
-risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
-Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
-hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
-på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
-med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
-bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
-
-<p>Mvh
-<br>Stig Hornnes
-<br>Rådgiver - FAD</p>
-</blockquote>
-
-<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
-reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
-problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
-presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
-år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
-slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
-vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
-steg.</p>
-
-<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
-forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
-nøkkel-kryptering, eller
-<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
-kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
-<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
-matematikk.org</a>:</p>
-
-<blockquote>
-Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
-åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
-hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
-låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
-</blockquote>
-
-<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
-som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
-problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
-til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
-ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
-der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
-avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
-informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
-er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
-på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html">Why isn't the value of copyright taxed?</a></div>
- <div class="date">17th November 2012</div>
- <div class="body"><p>While working on a
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
-translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
-which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
-creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
-office to help make more works enter the public domain and also help
-make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
-
-<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
-<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
--15-30-19-00/">presentation
-by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
-in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
-argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
-core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
-holder and the tax office like to collect their share from any value
-controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to
-let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
-arguments.</p>
-
-<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in
-Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
-the value of your house, the value of your car, the value of our
-stocks and other valuables are all added together. If the tax value
-of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
-taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
-value for the rights holder, who can earn money selling access to the
-work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p>
-
-<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
-maintain a database of all the copyrighted works and who are the
-rights holders for a given works, to be able to associate the works
-value to the right citizen or company for tax purposes. If such
-database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
-for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
-hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
-holders keep the database up-to-date, it would have to become a
-requirement to be able to collect money for granting access to
-copyrighted works that the work is listed in the database with the
-correct right holder.</p>
-
-<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
-they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
-the work enter the public domain. For works with several right holders
-one of the right holders could state (and get it registered in the
-database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
-use the work in question and thus will not get any income from that
-work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
-tax office from adding the value of that work to the given citizens
-tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
-allowing creators to pick a license of their choosing, and also
-allowing them to put their work directly in the public domain. The
-existence of such database will make it even easier to clear rights,
-and if the right holders listed in the database is taxed, this system
-would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
-
-<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
-get rights to use the works that have not yet entered the public
-domain and help to get more work into the public domain and .</p>
-
-<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
-would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a></div>
- <div class="date">16th November 2012</div>
- <div class="body"><p>Onsdag i denne uka annonserte
-<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
-inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
-logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
-personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
-jeg ikke vil ha BankID</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
-å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
-jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
-
-<p>Jeg har derfor valgt å bruke
-<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
-banker som ikke krever BankID, se
-<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
-liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
-BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
-kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
-BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
-forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
-spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
-fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
-Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
-ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
-
-<p>Når en i tillegg fra
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
-i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
-BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
-falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
-mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
-viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
-ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
-epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: postmottak (at) fad.dep.no
-<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
-
-<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
-levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
-Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
-pressemelding[2].</p>
-
-<p>1) <URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> >
-<br>2) <URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> ></p>
-
-<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
-offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
-tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
-innlogging med BankID.</p>
-
-<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
-logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
-BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
-å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
-informasjon om meg.</p>
-
-<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
-2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
-mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
-til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
-BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
-nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
-
-<p>3) <URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> ></p>
-
-<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
-Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
-det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
-forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
-pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote>
-
-<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
-beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
-
-<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
-på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
-mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
-Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
-på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a></div>
- <div class="date">14th November 2012</div>
- <div class="body"><p>Here is another interview with one of the people in the <a
-href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-community. I am running short on people willing to be interviewed, so
-if you know about someone I should interview, Please send me an email.
-After asking for many months, I finally managed to lure another one of
-the people behind the German
-"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
-project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
-welcome to Angela Fuß. :)</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
-Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
-two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
-
-<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
-the day by being a caring and organising mom for all the kids.
-Besides that I am really involved into and occupied with several inner
-growth processes: New born souls always bring the whole familiar
-system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
-in the middle of buying a house and moving to it.</p>
-
-<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
-nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
-that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
-working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
-Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
-relationship management and the communication processes in the
-project.</p>
-
-<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
-and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
-and a yoga teacher.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>I fell in love with Mike ;-).</p>
-
-<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
-Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
-founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
-their IT environment. Often when Mike came home from working at the
-newly founded school I found myself listening to his complaints about
-several points where the communication with the schools head or the
-teachers did not work. So we were clear that he would not work for
-one more school if we did not set up a structure for communication
-between him, the schools head, the teachers, the students and the
-parents.</p>
-
-<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
-started to get an overview of free software solutions suitable for
-schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
-Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
-networks of people and in being in communication we dived into
-Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
-Germany.</p>
-
-<p>For information about our school project you can read
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
-interview with Mike Gabriel</a>.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
-answer comes rather from a social point of view.</p>
-
-<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
-and strong international community of Debian Developers in the
-background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
-and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
-something does not work they will somehow fix it. All is well
-;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
-advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
-works with it can also contribute to it - that includes students,
-teachers, parents...</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>I will answer this question relating to the internal structure of
-Skolelinux / Debian Edu.</p>
-
-<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
-the group of developers for Debian Edu and the people who make the
-marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
-schools. There is a lack of communication between these two groups and
-I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
-
-<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
-do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
-democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
-and helpful. I am also missing some kind of contact between the
-Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
-level. I think it would be good if there was more sharing between the
-different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
-on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
-LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
-my N900 running with Maemo.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
-Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
-schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
-that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
-strategy has three crucial pillars:</p>
-
-<ul>
-
-<li>We really take time to get what sort of stories, questions and
-concerns the schools head and the teachers have about using different
-kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
-
-<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
-are always the people who are going to use the software. From the very
-beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
-they are paying us not only for a technical solution for their school,
-they also pay us for leading all the communication processes
-needed. If they do not want that, we are not working with them because
-we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
-
-<li>Another focus lies in the training of teachers and students in
-co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
-contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
-offer to become more and more independent from us.</li>
-
-</ul>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a></div>
- <div class="date">11th November 2012</div>
- <div class="body"><p>Leste nettopp
-<a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
-Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
-fingeravtrykksløsningen de lager:
-
-<blockquote>
-Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
-produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
-tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
-erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
-direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
-sveiper en innrullert finger over sensoren.
-</blockquote>
-
-<p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
-til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
-fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
-blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
-tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
-som har testet, f.eks.
-<a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
-Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
-eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
-holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
-eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
-Arabiske Emirater</a> av at
-<a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
-har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
-103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
-Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
-tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
-Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
-
-<p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
-på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
-befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a></div>
- <div class="date"> 5th November 2012</div>
- <div class="body"><p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
-
-<p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
-slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
-Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
-Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
-Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
-Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
-Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
-Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
-Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
-Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
-wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
-
-<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
-brukere av FiksGataMi? Se
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
-tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
-
-<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
-innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
projects / homepage.git / blobdiff