<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
- <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
+ <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog
-posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
-update in English.</p>
-
-<p>The kids still keep me too busy to get much free software work
-done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
-of the British service
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running,
-and it has been running for a month now. The entire project has been
-organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors
-to fund the development work. In January I drafted a contract with
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop,
-and in February the development took place. Most of it involved
-converting the source to use GPS coordinates instead of British
-easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
-running in any country by now. The Norwegian
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map
-source and the source for administrative borders in Norway, and
-support for this had to be added/fixed.</p>
-
-<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
-polishing the system before we announced it March 7th. The system is
-running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
-problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android
-and iPhone versions making it even easier to report problems with the
-public infrastructure.</p>
-
-<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without
-such service?</p>
+<p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
+
+<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet. Slike valg
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
+mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
+
+<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og
+kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs
+datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. Denne
+kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med
+nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke
+at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli
+registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.</p>
+
+<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene vil
+det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å
+måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det
+vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på
+samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men
+en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke
+partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
+
+<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</guid>
- <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
+ <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I 2005 fortalte
-<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
-fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
-romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
-telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
-forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
-gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
-2005 enn i dag.</p>
-
-<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
-vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
-som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
-samfunnet.</p>
-
-<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
-om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
- - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
- advokan Jon Wessel-Aas.</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
- bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
- hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
- personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
- om datalagringsdirektivet blir innført</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
- Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
- det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
-
-<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
- og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
- Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
- dag.</li>
-
-<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
- svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
- av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
- situasjon.</li>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
- å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
- forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
- demokratiet.</li>
-
-</ul>
-
-<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
-i dag. Ta en titt på
-<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
-fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
+<p>Via
+<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
+at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
+usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.</p>
+
+<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
+temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
- <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
+ <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Høyre har i dag annonsert at
-<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
-ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
-og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
-gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
-kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
-det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
-de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
-mistenkt for noe kriminelt.</p>
-
-<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
-innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
-rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
-registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
-langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
-Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
-og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
-
-<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
-datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
-overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
-Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
-fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
-kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
-gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
-
-<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
-undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
-Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
-F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
-Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
-forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
-å fjerne dem nå når VM er over.</p>
-
-<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
-kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
-Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
-men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
-offentlige rom.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
-over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
-noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
-href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
-Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
-ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
+<p>Wouter Verhelst have some
+<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
+comments and opinions</a> on my blog post on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
+default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:</p>
+
+<p><blockquote>
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+</blockquote></p>
+
+<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
+mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.</p>
+
+<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
+executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
+state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
+1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).</p>
+
+<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode. Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.</p>
+
+<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
+functioning single user mode during boot.</p>
+
+<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.</p>
-
-<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
-
-<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
-
-<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).</p>
-
-<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
-
-<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!</p>
-
-<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.</p>
-
-<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.</p>
-
-<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.</p>
-
-<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.</p>
-
-<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.</p>
-
-<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.</p>
-
-<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
-
-<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)</p>
+<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
+dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
+
+<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
- <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
-offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
-Jeg la inn to kommentarer på
-<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
-der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
-bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
-OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
-konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
-nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
-
-<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
-forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
-opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
-kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
-som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
-sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
-navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
-sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
-“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
-sikrer at en får den “offisielle” versjonen
-(dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
-
-<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
-"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
-hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
-frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
-navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
-hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
-(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
-Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
-åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
-vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
-kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
-ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
-trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
-blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
-allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
-for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
-bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
-gjenbruk av offentlige data.</p>
+<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
+på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
+registrerer at det i Danmark
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
+å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.</p>
+
+<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
- <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
+ <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Etter mandagens lansering av
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
-enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen
-saker er allerede løst, og responstiden til
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
-stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
-
-<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
-som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
-at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
-geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
-grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
-georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
-riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
-håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
-fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
-litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
-
-<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
-til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
-instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
-så vidt jeg kan se
-<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos
-til dem!</p>
-
-<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
-FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
-det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
-<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
-NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
-veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
-som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
-På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
-hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
-for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
+<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
+are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
+than make sense, and this causes a few problems. What kind of
+problems, you might ask. There are at least two problems. The first
+is that it is not possible to recover a machine after switching to
+runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
+the expected state. The other is that single user boot will sometimes
+run into problems because some of the subsystems are activated before
+the root login is presented, causing problems when trying to recover a
+machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
+that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
+directories will increase the amount of scripts that can run in
+parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
+
+<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
+scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
+presented during a single user boot should go there. Everything else
+should go into the numeric runlevels. This means things like
+lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
+the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
+scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
+out. Do your package have one of them? Please help us make single
+user and runlevel 1 better by moving it.</p>
+
+<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
+etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
+need to have the network enabled before the single user login prompt
+is presented.</p>
+
+<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
+Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
+scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
+order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
+and the next ones can only be moved when their dependencies have been
+moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
+that the package system upgrade packages in the right order to keep
+the system state correct. This will require some coordination when it
+comes to network related packages, but most of the packages with
+scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
+on them. Some packages have already been updated, like the sudo
+package, while others are still left to do. I wish I had time to work
+on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
+find time to push this forward.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
- <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
-på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
-
-<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.</p>
-
-<table>
-<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
-<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
-<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
-<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
-<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
-<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
-<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
-<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
-</table>
-
-<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
-
-<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
-
-<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
-<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
-ses kanskje der?</p>
+<p>While at Debconf11, I have several times during discussions
+mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
+desktop to be useful for more people. The use case for this is my
+parents, which are currently running Kubuntu which solve the
+issues.</p>
+
+<p>I suspect these four missing features are not very hard to
+implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
+do this in Debian we would have a source.</p>
+
+<ol>
+
+<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
+are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
+indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
+tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
+through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
+this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
+time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
+Debian.</li>
+
+<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
+plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
+currently have a handler for, it will ask the user if the system
+should search for a package that would add support for this MIME type,
+and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
+advertising the MIME type in their control file (visible in the
+Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
+it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
+type. If the package require the user to accept some non-free
+license, this is explained to the user. The entire process make it
+more clear to the user why something do not work in the browser, and
+make the chances higher for the user to blame the web page authors and
+not the browser for any missing features.</li>
+
+<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
+handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
+it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
+should search for a package that would add support for it. This
+happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
+and installation procedure is very similar to the Firefox browser
+plugin handling. This is as far as I know implemented using a
+gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
+the codecs that are present from the APT archives available, while
+explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
+
+<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
+displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
+start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
+in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
+know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
+latter behaviour.</li>
+
+</ol>
+
+<p>There are other nice features as well, like the simplified suite
+upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
+it do not matter much.</p>
+
+<p>I really hope we could get these features in place for the next
+Debian release. It would require the coordinated effort of several
+maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
- <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
-intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
+<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
+fra starten av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
-
-<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
-
-<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.</p>
+<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.</p>
+<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.</p>
+<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.</p>
-
-<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.</p>
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.</p>
+
+<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.</p>
+
+<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
+
+<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.</p>
+
+<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.<p>
-
-<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
+<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.</p>
+<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
+
+<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
+
+<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
+
+<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
- <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
-med at ideen om
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.</p>
-
-<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
-
-<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
-
-<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:</p>
-
-<ul>
-
- <li>Hull i veien</li>
- <li>Gater/Veier</li>
- <li>Fortau/gangstier</li>
- <li>Veinavn-skilt</li>
- <li>Sykkelvei</li>
- <li>Glatt vei</li>
- <li>Snøbrøyting</li>
- <li>Gatelys</li>
- <li>Dumpet skrot</li>
- <li>Forsøpling</li>
- <li>Parkering</li>
- <li>Grafitti/tagging</li>
- <li>Hundedritt</li>
- <li>Gaterydding</li>
- <li>Trafikkskilter</li>
- <li>Forlatte kjøretøy</li>
- <li>Trær</li>
- <li>Trafikklys</li>
- <li>Park/landskap</li>
- <li>Ulovlige oppslag</li>
- <li>Buss- og togstopp</li>
- <li>Offentlige toalett</li>
- <li>Vannforsyning</li>
- <li>Tett avløpsrist</li>
- <li>Oljesøl</li>
- <li>Annet</li>
-
-</ul>
-
-<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
-
+<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
+site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
+I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
+years) because it is the latest stable Debian release which should get
+security support for a few years.</p>
+
+<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
+that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
+modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
+their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
+in their own country using only Debian packages. The list of modules
+missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
+will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
+Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
+Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
+Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
+URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
+easier in the future.</p>
+
+<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
+installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
+and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me
+with the responsibility of tracking security problems, which I really
+do not have time for.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
-uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.</p>
-
-<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
-dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.</p
-
-<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.<p>
-
-<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
-går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
-Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
-Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.</p>
+<p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
+tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
+Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
+jeg kjenner har klart seg.</p>
+
+<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
+tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
+at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
+Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
+overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
+gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
+holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
+Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
+vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
+og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
+kriminelt).</p>
+
+<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
+til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
+de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
+sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
+mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
+ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
+kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
+å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
+åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
+jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff