+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a></div>
+ <div class="date">30th May 2012</div>
+ <div class="body"><p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
+sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
+et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra
+nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering. Hvis du
+vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
+
+med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
+deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.</p>
+
+<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a></div>
+ <div class="date">28th May 2012</div>
+ <div class="body"><p>I fjor lanserte Bitfactory en
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
+tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
+inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
+Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
+tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
+informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
+løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
+API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
+langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
+API-dokumentasjon.</p>
+
+<p>Utrolig nok er det i følge
+<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
+Næringsliv</a> og
+<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
+Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
+telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
+på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
+samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
+og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
+oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
+bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
+
+<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
+Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
+tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
+forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
+trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
+www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
+av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
+
+<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
+
+<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
+
+<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
+Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
+pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
+siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
+til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
+scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien
+konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
+konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
+
+<p><b>GetXMLDatabase</b></p>
+
+<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
+
+<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
+password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
+genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
+ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
+bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
+ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
+
+<p><pre>
+<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
+<STASJONSDATABASE>
+<STASJON>
+<NAME></NAME>
+<ADDRESS></ADDRESS>
+<ID>0</ID>
+<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
+<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
+<COMPANY></COMPANY>
+</STASJON>
+<STASJON>
+<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
+<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
+<ID>1</ID>
+<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
+<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
+<COMPANY>Best</COMPANY>
+</STASJON>
+[...]
+<STASJON>
+<NAME>Esso Andenes</NAME>
+<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
+<ID>1822</ID>
+<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
+<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
+<COMPANY>Esso</COMPANY>
+</STASJON>
+</STASJONSDATABASE>
+</pre></p>
+
+<p><b>GetBanStatus</b></p>
+
+<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
+
+<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
+bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
+kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
+blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
+ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
+for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
+returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
+
+<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
+
+<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
+bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
+kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
+settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
+day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
+det skal hentes ut informasjon.</p>
+
+<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
+enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon.
+Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p>
+
+<p><table>
+<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
+<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
+<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
+<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr>
+<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
+<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
+<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
+<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
+<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
+<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
+<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
+<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
+deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
+disel.</p>
+
+<p><b>PriserVedStasjon</b></p>
+
+<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
+
+<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
+Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
+ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
+intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
+
+<p><b>AllePriser</b></p>
+
+<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
+
+<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
+priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
+Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
+dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter
+en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
+ <div class="date">27th May 2012</div>
+ <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+mailing list with interesting problems and reports proving he setting
+up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf
+Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
+since then, helping to make sure the
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
+Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
+years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
+also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
+O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of
+our computer network.</p>
+
+<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
+spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
+(4 months).</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>We had tried different Linux based school servers, when members of
+my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
+very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
+("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
+to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
+months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
+(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
+than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
+our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
+approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
+locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
+a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
+(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
+one more reason to stick to Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
+project including well maintained updates. Once, you are familiar with
+the network layout, you can easily roll out an entire educational
+computer infrastructure, from just one installation media. As only
+free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
+up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
+labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
+administration costs tend towards zero.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
+might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
+budget might buy new hardware with components that are not yet
+supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
+office packages or desktop environments. These schools have the
+option to run Debian testing or other distributions - if they have the
+capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
+include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
+power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
+within the new setting of the version to come. During this process,
+the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
+i.e. harder to understand for novices.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
+KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
+PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p><ol>
+
+<li>Support computer science as regular subject in schools to make
+people really "own" their hardware, to make them understand the
+difference between proprietary software products, and free software
+developing.</li>
+
+<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
+there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
+licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
+privilege is left to private schools which have consequently a large
+share among German Skolelinux schools.</li>
+
+<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
+trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
+decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
+
+<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
+free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
+general concept should get expanded to free educational content to be
+shared world wide (school books e.g.).</li>
+
+<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
+office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
+need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
+
+<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
+
+<li>Spread free software, or even collections of portable free apps
+for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
+Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
+keep sending documents in ODF formats.</li>
+
+</ol></p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
+ <div class="date">26th May 2012</div>
+ <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
+claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
+government. I just sent him an email to let him know that his
+assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
+blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
+
+<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
+comment:</p>
+
+<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
+with the help of Google Translate I can't find any figures about the
+savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
+Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
+it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
+</blockquote></p>
+
+<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
+the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
+and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
+at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
+will be so costly, is based on the assumption that this mean every
+existing document need to be converted from one of the MS Office
+formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
+ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
+10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
+reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
+receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
+would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
+of wasted effort.</p>
+
+<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
+transfer the original files from MS Office instead of spending 10
+minutes converting to ODF. :)</p>
+
+<p>See
+<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
+and
+<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
+for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
+</blockquote></p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
+ <div class="date">21st May 2012</div>
+ <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
+standardkatalog v3.1 blitt
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
+på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
+uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
+er
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
+fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
+med sin blinde kone blant annet
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
+høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
+
+<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
+skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
+grunnlag:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Bruk av fri programvare
+
+<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
+<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
+sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
+generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
+universelt utformet."</p>
+
+<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
+for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
+universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
+Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
+eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
+syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
+
+<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
+kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
+og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
+ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
+fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
+har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
+bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
+utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
+programvareleverandør/produsent.</p>
+
+<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
+for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
+ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
+
+<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
+brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
+grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
+programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
+leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
+utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
+hjelpemiddelprogramvare.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
+kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
+være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
+fungerer fint også for blinde.</p>
+
+<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
+"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
+State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
+utmerket for blinde.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
+ <div class="date">20th May 2012</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
+musiker og mannen bak
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
+i Rosegarden</a>
+(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
+utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
+intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
+Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
+gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
+ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
+etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
+ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
+forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
+ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
+ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
+musikkundervisning.</p>
+
+<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
+programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
+
+<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
+falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
+Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
+dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
+av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
+dette operativsystemet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
+havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
+Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
+Skolelinuxprosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
+geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
+gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
+PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
+de har 512 MB RAM eller mer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
+å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
+blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
+
+<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
+programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
+<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
+<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
+noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
+ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
+jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
+for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
+plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
+ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
+kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
+opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
+
+<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
+fullført en ønsket oppgave.</p>
+
+<p>Eksempel:</p>
+
+<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
+annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
+oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
+Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
+et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
+og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
+
+<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
+innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
+dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
+
+<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
+<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
+også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
+
+Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
+bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
+disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
+lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
+til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
+lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
+det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
+maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
<div class="date">18th May 2012</div>
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html">Cutting it short - and picking the right tool for the job</a></div>
- <div class="date">30th April 2012</div>
- <div class="body"><p><!-- IMG_5869.JPG -->
-<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
-
-<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
-common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
-But the last ones have not really been up to the task. My last
-cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
-time, and cutting my head took forever. And the one before that did
-not work very well either. We have looked for something better for a
-while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
-discovered that there are indeed better tools available. But these
-are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons
-can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
-companies. The models they sell, are very different from the ones
-available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their
-efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
-minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had
-a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
-producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
-
-<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not
-straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser
-did not want to sell anything to me. But searching for the model on
-the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
-around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and
-finally found a Danish supplier
-<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
-it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few
-days ago.</p>
-
-<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
-to use it, so we left it charging over night. Normally it will only
-need one hour to charge. The following evening we successfully tested
-it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
-cutter. The ones we have used until now have been hair cutter
-toys.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a></div>
- <div class="date">27th April 2012</div>
- <div class="body"><p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
-<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
-nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
-høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
-glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
-høringen. Anbefaler alle å lese våre
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
-sider med innspill</a>.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video? What do you mean?</a></div>
- <div class="date">26th April 2012</div>
- <div class="body"><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
-article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
-<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
-that the video editor application included with
-<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
-X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
-based on the twitter message from mister Urke, stating:
-
-<p><blockquote>
-"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
-brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
-kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
-</blockquote></p>
-
-<p>I quickly translated it to this English message:</p>
-
-<p><blockquote>
-"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
-commercially. Although I can ONLY use them privately."
-</blockquote></p>
-
-<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
-suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
-with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that
-the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
-video. AMR is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
-Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
-Wikipedia article require an license agreement with
-<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
-H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
-with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
-
-<p>I know why I prefer
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
-standards</a> also for video.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a></div>
- <div class="date">22nd April 2012</div>
- <div class="body"><p>I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
-i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
-som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
-enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
-organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
-som arbeidet mot et lignende mål.</p>
-
-<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
-hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
-stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
-dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
-datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
-tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
-git</a>.</p>
-
-<p>På
-<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
-NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
-test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
-hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
-til å ta en sniktitt.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a></div>
- <div class="date">19th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Here in Norway, the
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
-Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
-a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
-standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
-government. When the directory was created, the people behind it made
-an effort to ensure that everyone would be able to implement the
-standards and compete on equal terms to supply software and solutions
-to the government. Free software and non-free software could compete
-on the same level.</p>
-
-<p>But recently, some standards with RAND
-(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
-And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
-directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
-standard specifications with RAND terms often block free software from
-implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
-user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
-willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
-practice, to get such license one need to be able to count users, and
-be able to pay a small amount of money per unit or user. By
-definition, users of free software do not need to register their use.
-So counting users or units is not possible for free software projects.
-And given that people will use the software without handing any money
-to the author, it is not really economically possible for a free
-software author to pay a small amount of money to license the rights
-to implement a standard when the income available is zero. The result
-in these situations is that free software are locked out from
-implementing standards with RAND terms.</p>
-
-<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
-standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
-how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
-software developers are working in a global market, it does not really
-help to know that software patents are not supposed to be enforceable
-in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
-I really hope the people behind the standard directory will pay more
-attention to these issues in the future.</p>
-
-<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
-from Simon Phipps
-(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
-Not So Reasonable?</a>).</p>
-
-<p>Update 2012-04-21: Just came across a
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
-post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
-same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
-can only urge Norwegian users to do the same for
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
-hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
-It proposes to require video conferencing standards including
-specifications with RAND terms.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a></div>
- <div class="date">15th April 2012</div>
- <div class="body"><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
-hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
-av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
-over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
-over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
-økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
-for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
-fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
-økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
-programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
-
-<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
-programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
-programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
-disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
-manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
-er:</p>
-
-<ul>
-<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
-<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
-</ul>
-
-<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
-modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
-kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
-frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
-dialog med informantene.</p>
-
-<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
-ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
-for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
-fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
-delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
-operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
-OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
-av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
-begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
-vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
-økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
-stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
-omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
-til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
-eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
-inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
-formater.</p>
-
-<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
-laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
-OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
-skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
-symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
-Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
-mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
-friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
-slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
-komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
-til DUO...</p>
-
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
<div id="sidebar">
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (4)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (10)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (100)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (127)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (162)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (166)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (125)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (27)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff