Typo.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index cbc217362751b6f9a93901738f1fdf5621261d74..5c3145202fad57b2fd511c883a94eafcee30d6f5 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,745 +7,504 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
-planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
-og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
-et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
-Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
-samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
-er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
-gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
-etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
-&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
-innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
-likegodt
-&lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
-tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
+&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
+&lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
+pcomments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
+default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

-
-&lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
-mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
-negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
-treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
-sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
-mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
-høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
-lommen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
-deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
-mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
-han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
-tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
-myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
-kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
-noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
-noe galt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
-sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
-som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
-forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
-eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
-overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
-som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
-hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
-du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
-samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
-smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
-selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
-samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
-si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
-i disse dager.&lt;/p&gt;
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)

 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
-er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
-  DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
-  jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
-  innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
-  formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
-  enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
-  uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
-  DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
-  Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
-  datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
-  er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
-  forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
-  kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
-  datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
-  avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
-  Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
-  datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
-  personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
-  forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
-  personvernet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
-  mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
-  hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
-  innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
-  Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
-  som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
-  til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
-  motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
-  snakkes om konsekvensen.
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
+mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+&quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
+executed in single user mode in sulogin.  Single user mode is a boot
+state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
+1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+&quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
+functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
+dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Here is a small update for my English readers.  Most of my blog
-posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
-update in English.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The kids still keep me too busy to get much free software work
-done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
-of the British service
-&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; up and running,
-and it has been running for a month now.  The entire project has been
-organised by me and two others.  Around Christmas we gathered sponsors
-to fund the development work.  In January I drafted a contract with
-&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; on what to develop,
-and in February the development took place.  Most of it involved
-converting the source to use GPS coordinates instead of British
-easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
-running in any country by now.  The Norwegian
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is using
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; as the map
-source and the source for administrative borders in Norway, and
-support for this had to be added/fixed.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
-polishing the system before we announced it March 7th.  The system is
-running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
-problem reports in a few weeks.  Soon we hope to announce the Android
-and iPhone versions making it even easier to report problems with the
-public infrastructure.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Perhaps something to consider for those of you in countries without
-such service?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
+på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
+registrerer at det i Danmark
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
+å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I 2005 fortalte
-&lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
-fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
-romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
-telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
-forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
-gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
-2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
-vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
-som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
-samfunnet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
-om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
-   - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
-   advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
-  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
-  hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
-  personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
-  om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
-  Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
-  det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
-  og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
-  Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
-  dag.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
-  svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
-  av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
-  situasjon.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
-  å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
-  forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
-  demokratiet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
-i dag.  Ta en titt på
-&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
-fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
+are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
+than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
+problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
+is that it is not possible to recover a machine after switching to
+runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
+the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
+run into problems because some of the subsystems are activated before
+the root login is presented, causing problems when trying to recover a
+machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
+that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
+directories will increase the amount of scripts that can run in
+parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
+scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
+presented during a single user boot should go there.  Everything else
+should go into the numeric runlevels.  This means things like
+lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
+the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
+scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
+out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
+user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
+etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
+need to have the network enabled before the single user login prompt
+is presented.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
+Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
+scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
+order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
+and the next ones can only be moved when their dependencies have been
+moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
+that the package system upgrade packages in the right order to keep
+the system state correct.  This will require some coordination when it
+comes to network related packages, but most of the packages with
+scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
+on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
+package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
+on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
+find time to push this forward.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
+               <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
-&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
-ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
-og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
-gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
-kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
-det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
-de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
-mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
-innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
-rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
-registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
-langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
-Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
-og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
-datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
-overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
-Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
-fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
-kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
-gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
-undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
-Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
-F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
-Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
-forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
-å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
-kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
-Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
-men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
-offentlige rom.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
-over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
-noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
-href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
-Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
-ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
+mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
+desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
+parents, which are currently running Kubuntu which solve the
+issues.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
+implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
+do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
+are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
+indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
+tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
+through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
+this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
+time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
+Debian.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
+plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
+currently have a handler for, it will ask the user if the system
+should search for a package that would add support for this MIME type,
+and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
+advertising the MIME type in their control file (visible in the
+Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
+it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
+type.  If the package require the user to accept some non-free
+license, this is explained to the user.  The entire process make it
+more clear to the user why something do not work in the browser, and
+make the chances higher for the user to blame the web page authors and
+not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
+handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
+it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
+should search for a package that would add support for it.  This
+happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
+and installation procedure is very similar to the Firefox browser
+plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
+gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
+the codecs that are present from the APT archives available, while
+explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
+displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
+start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
+in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
+know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
+latter behaviour.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt; 
+
+&lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
+upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
+it do not matter much.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
+Debian release.  It would require the coordinated effort of several
+maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
+fra starten av
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-&lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-&lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-&quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-&lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
-offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
-Jeg la inn to kommentarer på
-&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
-der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
-bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
-OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
-konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
-nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
-forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
-opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
-kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
-som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
-sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
-navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
-sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
-“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
-sikrer at en får den “offisielle” versjonen
-(dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
-&quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
-hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
-frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
-navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
-hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
-(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
-Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
-åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
-vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
-kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
-ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
-trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
-blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
-allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
-for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
-bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
-gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
+site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
+I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
+years) because it is the latest stable Debian release which should get
+security support for a few years.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
+that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
+modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
+their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
+in their own country using only Debian packages.  The list of modules
+missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
+will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
+Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
+Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
+Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
+URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
+easier in the future.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
+installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
+and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package.  But this leave me
+with the responsibility of tracking security problems, which I really
+do not have time for.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
+               <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
-enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
-saker er allerede løst, og responstiden til
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
-stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
-som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
-at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
-geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
-grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
-georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
-riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
-håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
-fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
-litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
-til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
-instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
-så vidt jeg kan se
-&lt;a href=http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
-til dem!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
-FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
-det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
-NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
-veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
-som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
-På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
-hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
-for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
+tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
+Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
+jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
+tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
+at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
+Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
+overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
+gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
+holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
+Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
+vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
+og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
+kriminelt).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
+til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
+de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
+sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
+mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
+ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
+kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
+å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
+åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
+jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Bombing og skyting</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
-på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
-&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
-ses kanskje der?&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
-intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
+sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
+skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
+og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
+borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
+frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
+borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
+se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
+dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
-med at ideen om
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
-(at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
-
+&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
+folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
+siden
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
+skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
+organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
+som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
+voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
+med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
+stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
+representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
+noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
+datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
+filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
+tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
+hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
+kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
+og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
+strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
+med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
+unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
+resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
+men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
+Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
+utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>