-<p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
-programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
-reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
-nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
-foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
-har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
-konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
-<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
-kildekoden er tilgjengelig fra
-<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
-En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
-men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
-FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
-prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
-"egenutviklet" prosjekt.</p>
-
-<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
-Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
-tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
-lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
-flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
-irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
-HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
-gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
-en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
-<pre><blockquote><object
- data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
- width="100%"
- height="100%"
-></blockquote></pre></p>
-
-<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
-Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
-distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
-linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
-Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
-Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
-programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
-<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
-utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
-Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
-heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
-
-<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
-lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
-Eclipse-utvidelse i
-<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
-betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
-for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
-teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
-interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
-Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
-og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
-fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
-programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
-dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
-av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
-men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
-å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
-
-<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
-og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
-senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
-der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
-ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
-utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
-klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
-med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
-skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
-Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
-programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
-del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
-eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
-personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
-slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
-lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
-gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
+<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
+href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
+<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
+skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
+
+<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
+halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.</p>