- <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
- <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
-lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
-men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
-ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
-mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
-<a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
-IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
-<a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
-tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
-grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
-driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
-som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
-Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
-følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
-beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
-dette ble levert.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
-klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
-funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
-programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
-prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
-
-<p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
-utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
-at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
-klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
-2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
-klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
-med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
-
-<p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
-legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
-tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
-vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
-elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
-dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
-som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
-
-<p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
-Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
-midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
-etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
-starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
-medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
-Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
-det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
-enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
-dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
-nå.</p>
-
-<p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
-og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
-en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
-oss.</p>
-
-<p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
-Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
-når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
-Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
-kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
-programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
-på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
-generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
-at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
-
-<p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
-brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
-ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
-finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
-av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
-hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
-som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
-på hvilket OS man bruker.</p>
-
-<p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
-oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
-Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
-med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
-jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
-fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
-bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
-elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
-programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
-begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
-ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
-benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
-hjemme.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
+thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> version.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
+Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
+(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
+by Angela).</p>
+
+<p>During the day I am part-time employed as a system administrator
+and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
+touches free software topics wherever and whenever possible. During
+the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
+becoming an osteopath.</p>
+
+<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
+have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
+introducing free software into schools. The project's name is
+"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
+skills with communication skills.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>While preparing our own customised Linux distribution for
+"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
+reinvent the wheel. What schools really need is already available,
+people said. From this impulse we started evaluating other Linux
+distributions that target being used for school networks.</p>
+
+<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
+commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
+Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
+went to several events and met people being responsible for marketing
+and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
+Edu was by far much more convincing compared to the other product that
+got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
+attractive for me personally: the perspective of collaboration within
+the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
+
+<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
+people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
+protection experts, other IT professionals.</p>
+
+<p>We came to two conclusions:</p>
+
+<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
+bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
+by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
+whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
+IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
+customisability, so that individual adaptations here and there are
+possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
+standardised IT system for schools (a system that is still to some
+degree customisable) there is still a lot of work to do here
+locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
+point.</p>
+
+<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
+all (or we missed it so far). There are several technical solutions
+for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
+has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
+of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
+tries to provide an approach for this.</p>
+
+<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
+defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
+Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
+equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
+teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
+spare time.</p>
+
+<p>We were surprised that only a very few admin teachers were
+networked with colleagues from other schools. Basically, every school
+here around has its individual approach of providing IT equipment to
+teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
+non-existent until 2010/2011.</p>
+
+<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
+class as a learning medium completely. Several reasons for this
+avoidance do exist.</p>
+
+<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
+social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
+for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
+several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
+they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
+at schools, an approach that includes the people in place, will be new
+and probably a gain for all.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>There is a list of advantages: international context, openness to
+any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
+the different installation scenarios possible (from stand-alone
+workstation to complex multi-server sites), the transparency within
+project communication, honest communication within the group of
+developers, etc.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Every coin has two sides:</p>
+
+<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
+#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
+client installations on top of a plain vanilla Debian installation
+should become possible sometime in the near future, one could think
+about splitting the very complex package debian-edu-config into
+several portions (to make it easier for new developers to
+contribute).</p>
+
+<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
+find out more about the network of people who do the marketing for
+Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
+promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
+there other groups like that in other countries? How can we bring
+these marketing people together (marketing group A with group B and
+all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
+meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
+there being rather disconnected from the development department of
+Debian Edu / Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
+
+<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
+serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
+more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
+
+<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
+development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
+PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
+is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
+
+<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
+as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
+I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
+the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
+whiteboard.</p>
+
+<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
+enrol people.</p>