- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Public_Trusted_Timestamping_services_for_everyone.html">Public Trusted Timestamping services for everyone</a></div>
- <div class="date">25th March 2014</div>
- <div class="body"><p>Did you ever need to store logs or other files in a way that would
-allow it to be used as evidence in court, and needed a way to
-demonstrate without reasonable doubt that the file had not been
-changed since it was created? Or, did you ever need to document that
-a given document was received at some point in time, like some
-archived document or the answer to an exam, and not changed after it
-was received? The problem in these settings is to remove the need to
-trust yourself and your computers, while still being able to prove
-that a file is the same as it was at some given time in the past.</p>
-
-<p>A solution to these problems is to have a trusted third party
-"stamp" the document and verify that at some given time the document
-looked a given way. Such
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Notarius">notarius</a> service
-have been around for thousands of years, and its digital equivalent is
-called a
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">trusted
-timestamping service</a>. <a href="http://www.ietf.org/">The Internet
-Engineering Task Force</a> standardised how such service could work a
-few years ago as <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3161">RFC
-3161</a>. The mechanism is simple. Create a hash of the file in
-question, send it to a trusted third party which add a time stamp to
-the hash and sign the result with its private key, and send back the
-signed hash + timestamp. Both email, FTP and HTTP can be used to
-request such signature, depending on what is provided by the service
-used. Anyone with the document and the signature can then verify that
-the document matches the signature by creating their own hash and
-checking the signature using the trusted third party public key.
-There are several commercial services around providing such
-timestamping. A quick search for
-"<a href="https://duckduckgo.com/?q=rfc+3161+service">rfc 3161
-service</a>" pointed me to at least
-<a href="https://www.digistamp.com/technical/how-a-digital-time-stamp-works/">DigiStamp</a>,
-<a href="http://www.quovadisglobal.co.uk/CertificateServices/SigningServices/TimeStamp.aspx">Quo
-Vadis</a>,
-<a href="https://www.globalsign.com/timestamp-service/">Global Sign</a>
-and <a href="http://www.globaltrustfinder.com/TSADefault.aspx">Global
-Trust Finder</a>. The system work as long as the private key of the
-trusted third party is not compromised.</p>
-
-<p>But as far as I can tell, there are very few public trusted
-timestamp services available for everyone. I've been looking for one
-for a while now. But yesterday I found one over at
-<a href="https://www.pki.dfn.de/zeitstempeldienst/">Deutches
-Forschungsnetz</a> mentioned in
-<a href="http://www.d-mueller.de/blog/dealing-with-trusted-timestamps-in-php-rfc-3161/">a
-blog by David Müller</a>. I then found
-<a href="http://www.rz.uni-greifswald.de/support/dfn-pki-zertifikate/zeitstempeldienst.html">a
-good recipe on how to use the service</a> over at the University of
-Greifswald.</p>
-
-<p><a href="http://www.openssl.org/">The OpenSSL library</a> contain
-both server and tools to use and set up your own signing service. See
-the ts(1SSL), tsget(1SSL) manual pages for more details. The
-following shell script demonstrate how to extract a signed timestamp
-for any file on the disk in a Debian environment:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-set -e
-url="http://zeitstempel.dfn.de"
-caurl="https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt"
-reqfile=$(mktemp -t tmp.XXXXXXXXXX.tsq)
-resfile=$(mktemp -t tmp.XXXXXXXXXX.tsr)
-cafile=chain.txt
-if [ ! -f $cafile ] ; then
- wget -O $cafile "$caurl"
-fi
-openssl ts -query -data "$1" -cert | tee "$reqfile" \
- | /usr/lib/ssl/misc/tsget -h "$url" -o "$resfile"
-openssl ts -reply -in "$resfile" -text 1>&2
-openssl ts -verify -data "$1" -in "$resfile" -CAfile "$cafile" 1>&2
-base64 < "$resfile"
-rm "$reqfile" "$resfile"
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>The argument to the script is the file to timestamp, and the output
-is a base64 encoded version of the signature to STDOUT and details
-about the signature to STDERR. Note that due to
-<a href="http://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=742553">a bug
-in the tsget script</a>, you might need to modify the included script
-and remove the last line. Or just write your own HTTP uploader using
-curl. :) Now you too can prove and verify that files have not been
-changed.</p>
-
-<p>But the Internet need more public trusted timestamp services.
-Perhaps something for <a href="http://www.uninett.no/">Uninett</a> or
-my work place the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
-to set up?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Of_course_USA_loses_in_cyber_war___NSA_and_friends_made_sure_it_would_happen.html">Of course USA loses in cyber war - NSA and friends made sure it would happen</a></div>
+ <div class="date">19th December 2014</div>
+ <div class="body"><p>So, Sony caved in
+(<a href="https://twitter.com/RobLowe/status/545338568512917504">according
+to Rob Lowe</a>) and demonstrated that America lost its first cyberwar
+(<a href="https://twitter.com/newtgingrich/status/545339074975109122">according
+to Newt Gingrich</a>). It should not surprise anyone, after the
+whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA
+and their allies for many years have done their best to make sure the
+technology used by its citizens is filled with security holes allowing
+the secret services to spy on its own population. No one in their
+right minds could believe that the ability to snoop on the people all
+over the globe could only be used by the personnel authorized to do so
+by the president of the United States of America. If the capabilities
+are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are
+being used to bring Sony on its knees.</p>
+
+<p>I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next
+cyber war too, given how eager the western intelligence communities
+(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to
+be to continue its current dragnet surveillance practice.</p>
+
+<p>There is a reason why China and others are trying to move away from
+Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid
+sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Tax_haven">tax haven</a>
+Microsoft is using these days to collect the majority of its
+income. :)</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a></div>
+ <div class="date">18th December 2014</div>
+ <div class="body"><p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
+hemmelighetene sine?</p>
+
+<p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
+<a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
+Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
+delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
+skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
+kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
+Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
+<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
+Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
+spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
+tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
+Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
+ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
+skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
+virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
+omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
+grunnleggende personverntrening.</p>
+
+<p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
+problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
+Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
+
+<p><blockquote>
+«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
+noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
+løpet av elevens deltagelse.»
+</blockquote></p>
+
+<p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
+Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
+seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
+plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
+ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
+familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
+
+<p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
+Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
+som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
+vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
+har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
+flere signerer på den.</p>
+
+<p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
+noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
+hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
+jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
+Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
+på livet som bidragsyter her.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a></div>
+ <div class="date">12th December 2014</div>
+ <div class="body"><p>For noen dager siden
+<a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
+Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
+funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
+Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
+nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
+Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
+magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
+minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
+
+<p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
+publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
+har jeg fra Lawrence Lessig og boken
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
+oversette til norsk</a>:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+ amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
+ biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
+ og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
+ utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
+
+<p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
+ kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
+ opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
+ filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
+ så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
+ filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
+ i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
+ eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
+ til filmselskapet.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
+fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
+allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
+felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
+det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
+sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
+meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
+vernetiden på
+<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
+og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a
+href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
+siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
+
+<p><blockquote>
+ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
+ år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
+ gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
+ i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
+ dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
+ begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
+ disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
+ år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
+ økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
+ utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
+ blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
+ tilgjengeliggjøring.
+</blockquote></p>
+
+<p>I følge nettstedet
+<a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
+Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
+æren for denne kortfilmen:</p>
+
+<dl>
+
+<dt>Regissør</dt>
+<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
+
+<dt>Animasjon
+<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
+<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
+<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
+
+<dt>Kamera
+<dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
+
+</dl>
+
+<p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
+ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
+jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
+i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
+rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
+
+<p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
+filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
+år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
+relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
+det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
+offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
+på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
+
+<p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
+sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
+Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
+og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
+for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
projects / homepage.git / blobdiff