Mer tekst.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index a5676af3f2c299cba15677335f4b1a5d5c1a3e94..c30236f4f9e2432ba6f17deb489272e226fb0012 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,589 +7,463 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
-&lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
-det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
-grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
-koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
-opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
-eiendommen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
-å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
-grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
-å gjøre et geometrisk søk.
-
-&lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
-tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
-konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
-{&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
-%
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
-eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
-{&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
-%
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
-tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
-detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
-en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
-&amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
-&amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
-    &amp;lt;head&gt;
-        &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
-[...]
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
-dokumentert og tilgjengelig på
-&lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
-hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
-kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
-får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
-  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
-[...]
-%
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
-mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
-skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
-vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
-knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
-vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
-bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
-trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
-form.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;This weekend we finally published the first stable release of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux / Debian Edu&lt;/a&gt; based
+on Debian/Squeeze.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+from the project announcement list.  Now is a good time to test if it
+you have not done so already.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I plan to present the new version at
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;a NUUG
+meeting&lt;/a&gt; on tuesday.  I look forward to seeing you there if you are
+in Oslo, Norway.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
-href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
-twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
-href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
-offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
-i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
-oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
-forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
-bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
-er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
-offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
-viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
-kortene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
-vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
-offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Nigel Barker</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Inspired by &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;the
+interview series&lt;/a&gt; conducted by Raphael, I started a Norwegian
+interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
+community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
+more international audience.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;While &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and
+Skolelinux&lt;/a&gt; originated in France and Norway, and have most users in
+Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
+from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
+and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
+work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
+and am happy to share the response with you. :)
+
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
+and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
+Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
+teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
+Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
+I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
+primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
+so that means I am the network manager, technician and webmaster,
+also, and I help people with their computer problems. I teach python
+to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
+appreciate the simplicity of Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
+server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
+samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
+Edubuntu when it came out, but it didn&#39;t really improve my setup. I
+did various desperate searches for things like &quot;school Linux server&quot;
+and ended up in a document called &quot;Drift&quot; something or other. Reading
+there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
+problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
+previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
+Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
+downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
+Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
+my school has run a Skolelinux network since Sarge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For me the integrated setup. This is not just the server, or the
+workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
+ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
+designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
+doesn&#39;t necessarily know much about computers, in a small Norwegian
+school. That describes me perfectly if you replace Norway with
+Japan.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
+have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
+make the desktop beautiful. They create a good impression on people
+who don&#39;t need to understand how to use any of it, but who might be
+important to the school. School administrators or directors, for
+instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
+default theme settings. It was my dream a few years back that some
+kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
+Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
+second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
+customise something, then suddenly the level of expertise required
+multiplies. For example, backup wasn&#39;t working properly in Lenny. It
+took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
+I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
+help.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
+studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
+(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
+still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
+house, that&#39;s very useful for the family photos and music.  At school
+the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
+have windows). So that means we only use free software all day every
+day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
+installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
+have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
+and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
+and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
+popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
+to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
+file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
+also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
+Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
+budget.The trick is to convince people that the quality is not
+compromised when you stop paying and use free software instead. That
+is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
+are not impressed when their USB drive doesn&#39;t work, or their browser
+doesn&#39;t play flash, for example.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
-&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
-og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
-parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
-Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
-stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
-forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
-igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
-Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
-med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
-representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
-representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
-alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
-hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
-se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
-kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
-kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
-strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
-skrapeprosjektet
-&lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
-det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
-referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
-På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
-hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
-er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
-begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
-relevant informasjon er
-&lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
-samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
-på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
-stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
-kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Første
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
-av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
-tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
-plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
-forannevnte, eller den polske
-&lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;
+
+&lt;p&gt;One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
+screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
+Debian Edu Squeeze.  The video is embedded here in quarter size, and
+also available from &lt;a href=&quot;http://vimeo.com/37675399&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt; and
+download as a
+&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot;&gt;Ogg
+Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;gosa-mass-user-create-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
+  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
+    &lt;p&gt;Download video as
+      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
+&lt;/video&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
-bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
-ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
-&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
-oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
-grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
-ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
-av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
-ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
-som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
-benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
-tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
-synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
-som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
-suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
-SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
-så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
-bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
-både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
-vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
-trenger den.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
-bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
-av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
-ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
-tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
-i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
-mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
-antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
-dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
-så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
-innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
-tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
-relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
-mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
-fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
-skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
-flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
+               <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
+og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
+Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
+brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
+18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
+for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
+tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
+uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
+innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
+FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
+til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
+tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Today, the first draft implementation of an
-&lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311 API&lt;/a&gt; for the Norwegian
-service &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; started to
-work.  It is only available on the developer server for now, and I
-have not tested it using any existing Open311 client (I lack the
-platforms needed to run the clients I have found so far), but it is
-able to query the database and extract a list of open and closed
-requests within a given category and reported to a given municipality.
-I believe that is a good start to create a useful service for those
-that want to do data mining on the requests submitted so far.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Where is it?  Visit
-&lt;a href=&quot;http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/&quot;&gt;http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/&lt;/a&gt;
-to have a look.  Please send feedback to the
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
-(at) nuug.no&lt;/a&gt; mailing list.&lt;/p&gt;
+               <title>Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the third release
+candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
+Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+from the project announcement list.  Check it out if you
+need a software solution for your school.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The last few days I have spent some time trying to add support for
-the &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311 API&lt;/a&gt; in the
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Norwegian FixMyStreet service&lt;/a&gt;.
-Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit
-reports to the municipalities, but when I noticed that the
-&lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org.nz/&quot;&gt;New Zealand version&lt;/a&gt; of
-FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to
-me that this was a nice way to allow the public, press and
-municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service.
-Thus I went to work implementing the Open311 specification for
-FixMyStreet.  The implementation is not yet ready, but I am starting
-to get a draft limping along.  In the process, I have discovered a few
-issues with the Open311 specification.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;One obvious missing feature is the lack of natural language
-handling in the specification.  The specification seem to assume all
-reports will be written in English, and do not provide a way for the
-receiving end to specify which languages are understood there.  To be
-able to use the same client and submit to several Open311 receivers,
-it would be useful to know which language to use when writing reports.
-I believe the specification should be extended to allow the receivers
-of problem reports to specify which language they accept, and the
-submitter to specify which language the report is written in.
-Language of a text can also be automatically guessed using statistical
-methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to
-know which language to use when writing a problem report.  I suspect
-some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A key part of the Open311 API is the list of services provided,
-which is similar to the categories used by FixMyStreet.  One issue I
-run into is the need to specify both name and unique identifier for
-each category.  The specification do not state that the identifier
-should be numeric, but all example implementations have used numbers
-here.  In FixMyStreet, there is no number associated with each
-category.  As the specification do not forbid it, I will use the name
-as the unique identifier for now and see how open311 clients handle
-it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The report format in open311 and the report format in FixMyStreet
-differ in a key part.  FixMyStreet have a title and a description,
-while Open311 only have a description and lack the title.  I&#39;m not
-quite sure how to best handle this yet.  When asking for a FixMyStreet
-report in Open311 format, I just merge title an description into the
-open311 description, but this is not going to work if the open311 API
-should be used for submitting new reports to FixMyStreet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems
-near a geographic location.  I believe this is important if one is to
-use Open311 as the query language for mobile units.  The specification
-should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon=
-and range= options.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle
-several administrations in one interface, while the Open311 API seem
-to assume only one administration.  For FixMyStreet, this mean a
-report can be sent to several administrations, and the categories
-available depend on the location of the problem.  Not quite sure how
-to best handle this.  I&#39;ve noticed
-&lt;a href=&quot;http://seeclickfix.com/open311/&quot;&gt;SeeClickFix&lt;/a&gt; added
-latitude and longitude options to the services request, but it do not
-solve the problem of what to return when no location is specified.
-Will have to investigate this a bit more.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My distaste for web forums have kept me from bringing these issues
-up with the open311 developer group.  I really wish they had a email
-list available via &lt;a href=&quot;http://www.gmane.org/&quot;&gt;Gmane&lt;/a&gt; to use for
-discussions instead of only
-&lt;a href=&quot;http://lists.open311.org/groups/discuss&quot;&gt;a forum&lt;a/&gt;.  Oh,
-well.  That will probably resolve itself, one way or another.  I&#39;ve
-also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one
-seem to reply to my questions there.  This make me wonder if I just
-fail to understand how the open311 community work.  It sure do not
-work like the free software project communities I am used to.&lt;/p&gt;
+               <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Many years ago, the &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux
+/ Debian Edu project&lt;/a&gt; initiated a student project to create a tool
+for making stop motion movies.  The proposal came from a teacher
+needing such tool on Skolelinux.  The project, called &quot;stopmotion&quot;,
+was manned by two extraordinary students and won a school award and a
+national aware with this great project.  The project was initiated and
+mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
+and Fredrik Berg Kjølstad.  They got in touch with people at Aardman
+Animation studio and received feedback on how professionals would like
+such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
+animators around the globe.  But as is usual after studying, both got
+jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
+project, and it has been lingering for a few years now.  Until last
+year...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Last year some of the users got together with Herman, and moved the
+project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
+name,
+&lt;a href=&quot;http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/&quot;&gt;linuxstopmotion&lt;/a&gt;.
+The name change was done to make it possible to find the project using
+Internet search engines (try to search for &#39;stopmotion&#39; to see what I
+mean). I&#39;ve been following
+&lt;a href=&quot;https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community&quot;&gt;the
+mailing list&lt;/a&gt; and the improvement already in place and planned for
+the future is encouraging.  If you want to make stop motion movies.
+Check it out. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
-over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
-de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
-FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
-GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
-hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
-tjenesten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
-navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
+               <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
+Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
+overraske over at den så ut til å kjøre
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
+Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
+Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
+I følge Wikipedia og
+&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
+har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
+ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
+år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
-bidragsyter i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
+denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
+passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
+av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
-daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
-bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
-jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
+IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
+Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
-hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
-opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
-skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
-IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
-Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
-klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
-på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
+sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
+noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
+Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
-klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
-er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
-maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
+&lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
-installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
-litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
-Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
-distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
+hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
-Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
-Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
-Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
-OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
-bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
-og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
+løsninger.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
-fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
-lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
-fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
-elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
-bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
-uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
-ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
-konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
-utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
-av.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
+basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
+under dette.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Gnash enteres Google Summer of Code 2011</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is still
-the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
-A few days ago the project
-&lt;a href=&quot;http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html&quot;&gt;announced&lt;/a&gt;
-that it will participate in Google Summer of Code.  I hope many
-students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
-into Gnash.&lt;/p&gt;
+               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
+Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+from the Debian development announcement list.  Check it out if you
+need a software solution for your school.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
-planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
-og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
-et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
-Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
-samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
-er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
-gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
-etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
-&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
-innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
-likegodt
-&lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
-tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
-mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
-negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
-treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
-sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
-mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
-høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
-lommen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
-deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
-mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
-han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
-tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
-myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
-kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
-noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
-noe galt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
-sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
-som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
-forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
-eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
-overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
-som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
-hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
-du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
-samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
-smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
-selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
-samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
-si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
-i disse dager.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
-er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
-  DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
-  jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
-  innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
-  formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
-  enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
-  uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
-  DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
-  Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
-  datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
-  er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
-  forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
-  kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
-  datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
-  avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
-  Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
-  datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
-  personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
-  forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
-  personvernet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
-  mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
-  hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
-  innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
-  Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
-  som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
-  til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
-  motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
-  snakkes om konsekvensen.
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår.  Nå er det
+&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
+1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>