Nytt intervju

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index a5676af3f2c299cba15677335f4b1a5d5c1a3e94..f4416618f6c71169ac1b2a7429dd3b6d3559987d 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,589 +7,604 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
-&lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
-det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
-grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
-koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
-opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
-eiendommen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
-å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
-grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
-å gjøre et geometrisk søk.
-
-&lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
-tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
-konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
-{&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
-%
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
-eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
-{&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
-%
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
-tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
-detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
-en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
-&amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
-&amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
-    &amp;lt;head&gt;
-        &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
-[...]
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
-dokumentert og tilgjengelig på
-&lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
-hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
-kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
-får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-% echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
-  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
-[...]
-%
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
-mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
-skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
-vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
-knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
-vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
-bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
-trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
-form.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Germany is a core area for the
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
+Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve studied Mathematics at the university &#39;Ruhr-Universität&#39; in
+Bochum, Germany. Since 1981 I&#39;m working as a teacher at the school
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/&quot;&gt;Westfalen-Kolleg
+Dortmund&lt;/a&gt;&quot;, a second chance school.  Here, young adults is given
+the opportunity to get further education in order to do the school
+examination &#39;Abitur&#39;, which will allow to study at a university. This
+second chance is of value for those who want a better job perspective
+or failed to get a higher school examination being teens.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Besides teaching I was involved in developing online courses for a
+blended learning project called &#39;abitur-online.nrw&#39; and in some other
+information technology related projects. For about ten years I&#39;ve been
+teacher and coordinator for the &#39;abitur-online&#39; project at my
+school. Being now in my early sixties, I&#39;ve decided to leave school at
+the end of April this year.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The first information about Skolelinux must have come to my
+attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
+Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
+using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
+2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
+clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
+reach. At home I&#39;m using Debian since years and - subscribed to the
+Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
+two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
+known to me) system at school by a well known Debian based system:
+Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Students and teachers appreciated the new system because of a
+better look and feel and an enhanced access to local media on thin
+clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
+was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
+and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
+the admin teachers.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It&#39;s open source, easy to set up, stable and flexible due to it&#39;s
+Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
+So it was a perfect choice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Being open source, there are no license problems and so it&#39;s
+possible to point teachers and students to programs like
+OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It&#39;s of
+high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
+a school and to choose where to get support for this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nothing yet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
+Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
+Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
+LibreOffice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
+that doesn&#39;t seem to work quite well. Now I concentrate on those more
+interested and hope to get multiplicators that way.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
-href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
-twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
-href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
-offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
-i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
-oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
-forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
-bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
-er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
-offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
-viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
-kortene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
-vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
-offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
+               <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
+oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
+Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
+Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
+Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
+Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
+Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
+Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
+Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
-&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
-og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
-parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
-Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
-stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
-forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
-igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
-Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
-med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
-representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
-representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
-alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
-hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
-se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
-kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
-kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
-strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
-skrapeprosjektet
-&lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
-det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
-referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
-På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
-hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
-er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
-begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
-relevant informasjon er
-&lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
-samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
-på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
-stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
-kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Første
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
-av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
-tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
-plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
-forannevnte, eller den polske
-&lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
-bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
-ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
-&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
-oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
+               <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
+&lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
-grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
-ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
-av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
-ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
-som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
-benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
-tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
-synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
-som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
-suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
-SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
-så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
-bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
-både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
-vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
-trenger den.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
-bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
-av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
-ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
-tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
-i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
-mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
-antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
-dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
-så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
-innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
-tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
-relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
-mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
-fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
-skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
-flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Today, the first draft implementation of an
-&lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311 API&lt;/a&gt; for the Norwegian
-service &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; started to
-work.  It is only available on the developer server for now, and I
-have not tested it using any existing Open311 client (I lack the
-platforms needed to run the clients I have found so far), but it is
-able to query the database and extract a list of open and closed
-requests within a given category and reported to a given municipality.
-I believe that is a good start to create a useful service for those
-that want to do data mining on the requests submitted so far.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Where is it?  Visit
-&lt;a href=&quot;http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/&quot;&gt;http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/&lt;/a&gt;
-to have a look.  Please send feedback to the
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
-(at) nuug.no&lt;/a&gt; mailing list.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The last few days I have spent some time trying to add support for
-the &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311 API&lt;/a&gt; in the
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Norwegian FixMyStreet service&lt;/a&gt;.
-Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit
-reports to the municipalities, but when I noticed that the
-&lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org.nz/&quot;&gt;New Zealand version&lt;/a&gt; of
-FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to
-me that this was a nice way to allow the public, press and
-municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service.
-Thus I went to work implementing the Open311 specification for
-FixMyStreet.  The implementation is not yet ready, but I am starting
-to get a draft limping along.  In the process, I have discovered a few
-issues with the Open311 specification.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;One obvious missing feature is the lack of natural language
-handling in the specification.  The specification seem to assume all
-reports will be written in English, and do not provide a way for the
-receiving end to specify which languages are understood there.  To be
-able to use the same client and submit to several Open311 receivers,
-it would be useful to know which language to use when writing reports.
-I believe the specification should be extended to allow the receivers
-of problem reports to specify which language they accept, and the
-submitter to specify which language the report is written in.
-Language of a text can also be automatically guessed using statistical
-methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to
-know which language to use when writing a problem report.  I suspect
-some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A key part of the Open311 API is the list of services provided,
-which is similar to the categories used by FixMyStreet.  One issue I
-run into is the need to specify both name and unique identifier for
-each category.  The specification do not state that the identifier
-should be numeric, but all example implementations have used numbers
-here.  In FixMyStreet, there is no number associated with each
-category.  As the specification do not forbid it, I will use the name
-as the unique identifier for now and see how open311 clients handle
-it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The report format in open311 and the report format in FixMyStreet
-differ in a key part.  FixMyStreet have a title and a description,
-while Open311 only have a description and lack the title.  I&#39;m not
-quite sure how to best handle this yet.  When asking for a FixMyStreet
-report in Open311 format, I just merge title an description into the
-open311 description, but this is not going to work if the open311 API
-should be used for submitting new reports to FixMyStreet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems
-near a geographic location.  I believe this is important if one is to
-use Open311 as the query language for mobile units.  The specification
-should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon=
-and range= options.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle
-several administrations in one interface, while the Open311 API seem
-to assume only one administration.  For FixMyStreet, this mean a
-report can be sent to several administrations, and the categories
-available depend on the location of the problem.  Not quite sure how
-to best handle this.  I&#39;ve noticed
-&lt;a href=&quot;http://seeclickfix.com/open311/&quot;&gt;SeeClickFix&lt;/a&gt; added
-latitude and longitude options to the services request, but it do not
-solve the problem of what to return when no location is specified.
-Will have to investigate this a bit more.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My distaste for web forums have kept me from bringing these issues
-up with the open311 developer group.  I really wish they had a email
-list available via &lt;a href=&quot;http://www.gmane.org/&quot;&gt;Gmane&lt;/a&gt; to use for
-discussions instead of only
-&lt;a href=&quot;http://lists.open311.org/groups/discuss&quot;&gt;a forum&lt;a/&gt;.  Oh,
-well.  That will probably resolve itself, one way or another.  I&#39;ve
-also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one
-seem to reply to my questions there.  This make me wonder if I just
-fail to understand how the open311 community work.  It sure do not
-work like the free software project communities I am used to.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
-over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
-de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
-FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
-GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
-hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
-tjenesten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
-navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
-bidragsyter i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
-daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
-bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
-jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
-hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
-opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
-skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
-IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
-Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
-klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
-på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
+&lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+&lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
+består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+&lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
-klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
-er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
-maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
-installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
-litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
-Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
-distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+&lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
-Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
-Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
-Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
-OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
-bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
-og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
-fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
-lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
-fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
-elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
-bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
-uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
-ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
-konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
-utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
-av.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Gnash enteres Google Summer of Code 2011</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is still
-the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
-A few days ago the project
-&lt;a href=&quot;http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html&quot;&gt;announced&lt;/a&gt;
-that it will participate in Google Summer of Code.  I hope many
-students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
-into Gnash.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
-planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
-og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
-et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
-Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
-samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
-er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
-gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
-etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
-&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
-innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
-likegodt
-&lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
-tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
+               <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
+Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

-
-&lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
-mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
-negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
-treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
-sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
-mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
-høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
-lommen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
-deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
-mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
-han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
-tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
-myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
-kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
-noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
-noe galt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
-sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
-som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
-forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
-eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
-overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
-som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
-hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
-du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
-samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
-smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
-selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
-samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
-si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
-i disse dager.&lt;/p&gt;
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
+større hest”

 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
-er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
-  DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
-  jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
-  innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
-  formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
-  enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
-  uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
-  DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
-  Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
-  datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
-  er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
-  forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
-  kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
-  datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
-  avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
-  Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
-  datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
-  personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
-  forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
-  personvernet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
-  mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
-  hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
-  innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
-  Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
-  som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
-  til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
-  motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
-  snakkes om konsekvensen.
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
+men raskere hester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I følge
+&lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
+Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
+&lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;
+
+&lt;p&gt;The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from &lt;a href=&quot;https://vimeo.com/38601767&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt;
+and download as a
+&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg
+Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;kmail-kerberos-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
+  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
+    &lt;p&gt;Download video as
+      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
+&lt;/video&gt;&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
+i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+&lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
+2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
+&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
+(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
+users are spread all across the globe.  The second inteview after
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;the
+Squeeze release&lt;/a&gt; was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren&#39;t able to convert many of them into sustainable
+installations.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same &quot;sustainable computing&quot;
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As a newcomer I&#39;m just finding out who&#39;s who in the community and
+how you&#39;re organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I&#39;m not sure if
+that counts...)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;That&#39;s a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of &quot;computer&quot; means simply &quot;proprietary office
+applications&quot;.  However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they&#39;re
+putting coding back in the curriculum! And it&#39;s encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I don&#39;t really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
+it is important to make it both easy to contribute and to keep the
+translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
+believe is a very efficient work flow.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;The documentation is written in a
+&lt;a href=&quot;http://moinmo.in&quot;&gt;moinmoin wiki&lt;/a&gt; (see for example
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;the
+Squeeze release manual&lt;/a&gt;) with support for exporting the content as
+docbook XML.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
+.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
+with the translated text.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The .po files are given to translators, and they can always tell
+which part of the original wiki document is new or changed.  They can
+use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
+the translation.  There is even a system in place to handle translated
+images.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The translated .po files are combined with the original docbook
+XML document using po4a to create a translated docbook document.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The final step is to use all the generated docbook files and
+create PDF and HTML version of the original and translated documents.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt;
+
+&lt;p&gt;This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
+issue is that &lt;a href=&quot;http://moinmo.in/DocBook&quot;&gt;the docbook support
+we use in moinmoin&lt;/a&gt; is not actively maintained.  The docbook
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
+make sure the generated docbook is usable despite these bugs.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to have a look at our setup, it is all there in the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc&quot;&gt;debian-edu-doc
+package&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
+er tilgjengelige allerede og
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
+likevel.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>