<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
- <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
-bidragsyter i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
-daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
-bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
-jeg har noe å bidra med.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
-hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
-opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
-skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
-IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
-Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
-klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
-på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
-klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
-er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
-maskinvare for god ytelse.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
-installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
-litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
-Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
-distribusjoner i tillegg?</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
-Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
-Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
-Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
-OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
-bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF, Qt, Maven, og
-boost-bibliotekene for C++.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
-fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
-lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
-fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
-elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
-bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
-uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
-ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
-konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
-utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
-av.</p>
+ <title>Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we finally published the first stable release of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based
+on Debian/Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a>
+from the project announcement list. Now is a good time to test if it
+you have not done so already.</p>
+
+<p>I plan to present the new version at
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG
+meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are
+in Oslo, Norway.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Gnash enteres Google Summer of Code 2011</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</guid>
- <pubDate>Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is still
-the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
-A few days ago the project
-<a href="http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html">announced</a>
-that it will participate in Google Summer of Code. I hope many
-students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
-into Gnash.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Nigel Barker</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
+interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
+interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
+community. This was so popular that I believe it is time to move to a
+more international audience.</p>
+
+<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
+Europe, there are users all around the globe. One of those far away
+from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
+and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
+work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions,
+and am happy to share the response with you. :)
+
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
+and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
+Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
+teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
+Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
+I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
+primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
+so that means I am the network manager, technician and webmaster,
+also, and I help people with their computer problems. I teach python
+to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
+appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
+server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
+samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
+Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
+did various desperate searches for things like "school Linux server"
+and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
+there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
+problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
+previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
+Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
+downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
+Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
+my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
+workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
+ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
+designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
+doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
+school. That describes me perfectly if you replace Norway with
+Japan.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
+have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
+make the desktop beautiful. They create a good impression on people
+who don't need to understand how to use any of it, but who might be
+important to the school. School administrators or directors, for
+instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
+default theme settings. It was my dream a few years back that some
+kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
+Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
+second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
+customise something, then suddenly the level of expertise required
+multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
+took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
+I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
+help.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
+studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
+(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
+still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
+house, that's very useful for the family photos and music. At school
+the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
+have windows). So that means we only use free software all day every
+day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
+installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
+have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
+and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
+and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
+popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
+to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
+file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
+also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
+Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
+budget.The trick is to convince people that the quality is not
+compromised when you stop paying and use free software instead. That
+is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
+are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
+doesn't play flash, for example.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
- <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
-planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
-og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
-et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
-Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
-samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
-er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
-
-<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
-gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
-etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
-<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
-innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
-
-<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
-likegodt
-<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
-tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
-mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
-negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
-
-<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
-treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
-sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
-mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
-høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
-lommen.</p>
-
-<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
-deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
-
-<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
-mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
-han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
-tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
-
-<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
-myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
-kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
-noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
-noe galt.</p>
-
-<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
-sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
-som følger etter og overvåker oss.</p>
-
-<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
-forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
-eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
-overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
-som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
-hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
-du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
-samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
-smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
-
-<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
-selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
-samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
-si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
-i disse dager.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
-er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
- DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
- jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
- innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
- formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
- enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
- uten offentlige debatt.</li>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
- DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
- Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
- datalagringsarkiv.</li>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
- er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
- forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
- kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
- datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
- avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
- Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
- datalagringsdirektivet.</li>
-
-<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
- personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
- forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
- personvernet.</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
- mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
- hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
- innføre datalagringdirektivet.</li>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
- Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
- som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
- til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
- motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
- snakkes om konsekvensen.
-
-</ul></p>
+ <title>Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
+screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
+Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and
+also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and
+download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg
+Theora</a> file. Check it out below.</p>
+
+<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls>
+ <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+ <p>Download video as
+ <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p>
+</video></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
- <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog
-posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
-update in English.</p>
-
-<p>The kids still keep me too busy to get much free software work
-done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
-of the British service
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running,
-and it has been running for a month now. The entire project has been
-organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors
-to fund the development work. In January I drafted a contract with
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop,
-and in February the development took place. Most of it involved
-converting the source to use GPS coordinates instead of British
-easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
-running in any country by now. The Norwegian
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map
-source and the source for administrative borders in Norway, and
-support for this had to be added/fixed.</p>
-
-<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
-polishing the system before we announced it March 7th. The system is
-running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
-problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android
-and iPhone versions making it even easier to report problems with the
-public infrastructure.</p>
-
-<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without
-such service?</p>
+ <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
+<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
+og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
+Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
+brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
+18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
+for folkene i Hamar kommune!</p>
+
+<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
+tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
+
+<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
+uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
+
+<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
+innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
+FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
+til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
+tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</guid>
- <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I 2005 fortalte
-<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
-fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
-romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
-telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
-forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
-gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
-2005 enn i dag.</p>
-
-<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
-vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
-som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
-samfunnet.</p>
-
-<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
-om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
- - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
- advokan Jon Wessel-Aas.</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
- bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
- hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
- personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
- om datalagringsdirektivet blir innført</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
- Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
- det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
-
-<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
- og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
- Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
- dag.</li>
-
-<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
- svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
- av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
- situasjon.</li>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
- å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
- forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
- demokratiet.</li>
-
-</ul>
-
-<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
-i dag. Ta en titt på
-<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
-fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
+ <title>Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we wrapped up and published the third release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a>
+from the project announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
- <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Høyre har i dag annonsert at
-<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
-ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
-og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
-gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
-kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
-det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
-de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
-mistenkt for noe kriminelt.</p>
-
-<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
-innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
-rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
-registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
-langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
-Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
-og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
-
-<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
-datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
-overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
-Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
-fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
-kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
-gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
-
-<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
-undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
-Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
-F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
-Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
-forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
-å fjerne dem nå når VM er over.</p>
-
-<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
-kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
-Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
-men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
-offentlige rom.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
-over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
-noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
-href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
-Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
-ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
+ <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
+/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool
+for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
+needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
+was manned by two extraordinary students and won a school award and a
+national aware with this great project. The project was initiated and
+mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
+and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
+Animation studio and received feedback on how professionals would like
+such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
+animators around the globe. But as is usual after studying, both got
+jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
+project, and it has been lingering for a few years now. Until last
+year...</p>
+
+<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the
+project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
+name,
+<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>.
+The name change was done to make it possible to find the project using
+Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
+mean). I've been following
+<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the
+mailing list</a> and the improvement already in place and planned for
+the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
+Check it out. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
+ <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
+Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
+overraske over at den så ut til å kjøre
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>.</p>
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+
+<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
+Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
+I følge Wikipedia og
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
+har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
+ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
+år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
+
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
+denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
+passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
+av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
+<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
+IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
+Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.</p>
-
-<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
-
-<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
-
-<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).</p>
-
-<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
-
-<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!</p>
-
-<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.</p>
-
-<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
+<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
+sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
+noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
+Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
+<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.</p>
-
-<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
+<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
+hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.</p>
-
-<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.</p>
-
-<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
+<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
+løsninger.</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.</p>
-
-<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.</p>
-
-<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
-
-<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
- <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
-offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
-Jeg la inn to kommentarer på
-<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
-der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
-bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
-OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
-konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
-nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
-
-<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
-forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
-opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
-kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
-som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
-sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
-navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
-sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
-“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
-sikrer at en får den “offisielle” versjonen
-(dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
-
-<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
-"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
-hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
-frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
-navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
-hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
-(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
-Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
-åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
-vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
-kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
-ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
-trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
-blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
-allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
-for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
-bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
-gjenbruk av offentlige data.</p>
+<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
+basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
+under dette.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
- <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Etter mandagens lansering av
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
-enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen
-saker er allerede løst, og responstiden til
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
-stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
-
-<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
-som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
-at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
-geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
-grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
-georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
-riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
-håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
-fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
-litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
-
-<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
-til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
-instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
-så vidt jeg kan se
-<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos
-til dem!</p>
-
-<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
-FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
-det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
-<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
-NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
-veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
-som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
-På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
-hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
-for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
+ <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
+from the Debian development announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
- <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
-på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
-
-<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.</p>
-
-<table>
-<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
-<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
-<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
-<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
-<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
-<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
-<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
-<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
-</table>
-
-<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
-
-<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
-
-<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
-<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
-ses kanskje der?</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff