Add example graph.

[homepage.git] / blog / data / 2010-06-09-skolelinux-sentralt.txt

diff --git a/blog/data/2010-06-09-skolelinux-sentralt.txt b/blog/data/2010-06-09-skolelinux-sentralt.txt
index caa50fdcb18d7145ac9d446fd2148093b9d1f736..027a44d0a5f12c9ad16ccb77e671ef20e3b48e8d 100644 (file)
--- a/blog/data/2010-06-09-skolelinux-sentralt.txt
+++ b/blog/data/2010-06-09-skolelinux-sentralt.txt
@@ -9,12 +9,12 @@ tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
 blygsel:</p>
 
-<blockquote>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
+<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
-og bruker nå bare Windows.</blockquote>
+og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
 
 <p>En <a
 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
@@ -37,7 +37,7 @@ over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
-Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobbe med utvikling av
+Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der: