<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Song book for Computer Scientists</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Many years ago, while studying Computer Science at the
+<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started
+collecting computer related songs for use at parties. The original
+version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
+Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
+while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
+not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
+put it up on some public version control repository where others can
+help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
+me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
+missing in my book.</p>
+
+<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
+me today that I really should let all my readers share the joys of
+singing out load about programming, computers and computer networks.
+Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf
+12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
+out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's
+Computer Science Songbook</a>.
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
+virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
+uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
+pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
+De siste dagene har
+<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
+(16. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
+Utenriks</a> (11. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
+Reise</a> (22. juni),
+<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
+(22. juni) og
+<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
+Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
+en kopi av den Østeriske
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
+Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
+Hong Kong (i følge VG). Til og med
+<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
+har hatt en sak i dag i tillegg til en
+<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
+to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
+
+<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
+Norges del er hus i en by beskyttet i
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
+som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
+(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
+levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
+tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
+åndsverkloven.</p>
+
+<p>Hallstatt står på
+<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
+verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
+klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
+bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
+åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
+vil.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
+distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
+<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
+fri og åpen standard</a> i henhold til
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
+til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
+en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
+gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
+problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
+nødvendig, så har store aktører som
+<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
+<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
+slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
+regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
+jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
+og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
+av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
+Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen
+<br>To: postmottak@dss.dep.no
+<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
+
+<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
+til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
+spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
+eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
+
+<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
+(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
+via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL:
+<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
+en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
+av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
+bruksrett for MPEG og H.264.</p>
+
+<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
+videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
+antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
+
+<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
+<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
+&gt;:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
+ containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
+ LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
+ NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
+ WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
+ WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
+ ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
+ LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
+ IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
+ FROM MPEG LA L.L.C. SEE
+ <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
+aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
+
+<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
+følgende klausul i følge &lt;URL:
+<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
+&gt;:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+ <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
+ funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
+ kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
+ AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
+ FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
+ KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
+ OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
+ PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
+ FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
+ AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
+ FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
+bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
+til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
+private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
+
+<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
+ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
+utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
+her.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
+<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
+på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
+<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
+som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
+første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
+når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
+gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
+tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
+virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
+utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
+artikkel om at selgerne av
+<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
+Sorgenfri</a> i Trondheim også
+<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
+utenlandske selgere</a>.</p>
+
+<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
+artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
+referanser om temaet, fant jeg et
+<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
+fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
+<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
+fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
+krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
+for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
+ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
+norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
+kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
+med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
+ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
+argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
+Norge ekskluderes.</p>
+
+<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
+Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
+kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
+er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
+spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
<description><p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
-på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>-
+på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
lager en
<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
</description>
</item>
- <item>
- <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
- <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
-thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> version.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
-Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
-(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
-by Angela).</p>
-
-<p>During the day I am part-time employed as a system administrator
-and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
-touches free software topics wherever and whenever possible. During
-the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
-becoming an osteopath.</p>
-
-<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
-have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
-introducing free software into schools. The project's name is
-"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
-skills with communication skills.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>While preparing our own customised Linux distribution for
-"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
-reinvent the wheel. What schools really need is already available,
-people said. From this impulse we started evaluating other Linux
-distributions that target being used for school networks.</p>
-
-<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
-commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
-Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
-went to several events and met people being responsible for marketing
-and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
-Edu was by far much more convincing compared to the other product that
-got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
-attractive for me personally: the perspective of collaboration within
-the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
-
-<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
-people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
-protection experts, other IT professionals.</p>
-
-<p>We came to two conclusions:</p>
-
-<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
-bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
-by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
-whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
-IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
-customisability, so that individual adaptations here and there are
-possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
-standardised IT system for schools (a system that is still to some
-degree customisable) there is still a lot of work to do here
-locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
-point.</p>
-
-<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
-all (or we missed it so far). There are several technical solutions
-for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
-has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
-of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
-tries to provide an approach for this.</p>
-
-<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
-defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
-Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
-equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
-teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
-spare time.</p>
-
-<p>We were surprised that only a very few admin teachers were
-networked with colleagues from other schools. Basically, every school
-here around has its individual approach of providing IT equipment to
-teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
-non-existent until 2010/2011.</p>
-
-<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
-class as a learning medium completely. Several reasons for this
-avoidance do exist.</p>
-
-<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
-social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
-for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
-several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
-they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
-at schools, an approach that includes the people in place, will be new
-and probably a gain for all.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>There is a list of advantages: international context, openness to
-any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
-the different installation scenarios possible (from stand-alone
-workstation to complex multi-server sites), the transparency within
-project communication, honest communication within the group of
-developers, etc.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Every coin has two sides:</p>
-
-<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
-#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
-client installations on top of a plain vanilla Debian installation
-should become possible sometime in the near future, one could think
-about splitting the very complex package debian-edu-config into
-several portions (to make it easier for new developers to
-contribute).</p>
-
-<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
-find out more about the network of people who do the marketing for
-Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
-promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
-there other groups like that in other countries? How can we bring
-these marketing people together (marketing group A with group B and
-all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
-meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
-there being rather disconnected from the development department of
-Debian Edu / Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
-
-<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
-serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
-more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
-
-<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
-development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
-PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
-is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
-
-<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
-as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
-I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
-the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
-whiteboard.</p>
-
-<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
-enrol people.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few years ago I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
-to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
-I have learned from colleges here at the
-<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
-made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
-the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
-readable information about the support status. This perl code
-demonstrate how to do it:</p>
-
-<p><pre>
-use strict;
-use warnings;
-use SOAP::Lite;
-use Data::Dumper;
-my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
-my $App = 'test';
-my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
-my ($deal, $latest, @dates);
-my $s = SOAP::Lite
- -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
- -> on_action( sub { join '', @_ } )
- -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
- ;
-my $a = $s->GetAssetInformation(
- SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
- SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
- SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
-);
-print Dumper($a -> result) ;
-</pre></p>
-
-<p>The output can look like this:</p>
-
-<p><pre>
-$VAR1 = {
- 'Asset' => {
- 'Entitlements' => {
- 'EntitlementData' => [
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- },
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- },
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- }
- ]
- },
- 'AssetHeaderData' => {
- 'SystemModel' => 'GX620',
- 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
- 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
- 'Buid' => '2323',
- 'Region' => 'Europe',
- 'SystemID' => 'PLX_GX620',
- 'SystemType' => 'OptiPlex'
- }
- }
- };
-</pre></p>
-
-<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
-service outside the
-<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
-documentation</a>, and according to
-<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
-comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
-scraping HTML pages. :)</p>
-
-<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
-you know of one, drop me an email. :)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
-<a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
-møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
-"<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
-verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
-<a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
-som PDF</a> fra DIFI).</p>
-
-<p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
-skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
-som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
-maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
-<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
-github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
-forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
-det).</p>
-
-<p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
-<a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
-stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
-nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
-informasjon på som åpne data. Jeg har
-<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
-en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
-
-<p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
-bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
-det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
-hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
-titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
-med får en kopi.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
- <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few days ago my color calibration gadget
-<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the
-mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are
-running Debian Squeeze, where
-<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the
-calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid),
-I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked
-just fine. So far I have only done the quick calibration. It was
-slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
-another day.</p>
-
-<p>After calibration, I get a
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color
-profile</a> file that can be passed to programs understanding such
-tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
-for command line tools to use to load the color profile into X.
-xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
-monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen
-attached, it was unable to load the color profile for the correct
-monitor. After searching a bit, I
-<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a>
-that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
-and a simple</p>
-
-<p><pre>
-dispwin -d 1 profile.icc
-</pre></p>
-
-<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The
-result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the
-wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good
-enough for now.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff