- <item>
- <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
- <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
- <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
- <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
-TV. Foredraget om
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
-Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
-var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
-teksting av video skulle gjøres.</p>
-
-<p>NUUG har vært involvert i
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
-forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
-er en sped start på det vi har planlagt.</p>
-
-<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
-bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
-ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
-19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
-meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</title>
- <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
- <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Dagens
-<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
-er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
-en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
-kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
-oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
-interesse.</p>
-
-<p>I går publiserte Ivan Sanchez
-<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
-som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
-eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
-enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
-fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
-toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
-jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
-ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
-ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
-
-<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
-kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
-og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
-nok fortsette å bruke data fra
-<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
-har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
-underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
-
-<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
-tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
-er ubrukelig til dette.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
- <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
- <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Det er svært gledelig å se at
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
-fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
-opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
-er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
-behandlet, som har
-<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
-å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
-Polen.</p>
-
-<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
-kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
-Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
-en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
-det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
-eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
-tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
-katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
-De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
-en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
-publiserer, ikke noen andre.</p>
-
-<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
-publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
- <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Under helgens utviklersamling i
-<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
-satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
-medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
-skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
-memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
-medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
-registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
-hjertelig velkommen til
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
-inn</a>. Formålet lyder:</p>
-
-<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
-av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
-2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
-GNU.</blockquote>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
- <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
- <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Min hovedbankforbindelse,
-<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
-blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
-for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
-bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
-kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
-lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
-hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
-BankID-avtalen.</p>
-
-<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
-meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
-bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
-oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
-Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
-all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
-uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
-min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
-konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
-er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
-seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
-(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
-rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
-
-<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
-offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
-"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
-nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
-sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
-skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
-passord.</p>
-
-
-<p>I postbankens
-<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
-for BankID</a> står følgende:</p>
-
-<blockquote>
- <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
-
- <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
- avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
- identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
- meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
- elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
- tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
- har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
-å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
-også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
-signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
-banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
-for å få BankID.</p>
-
-<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
-banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
-kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
-nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
-altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
-signere avtaler på vegne av meg.</p>
-
-<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
-alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
-sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
-dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
-fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
-og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
-dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
-vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
-gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
-
-<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
-til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
-bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
-kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
-begrensing.</p>
-
-<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
-href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
-regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
-nettbankkontroll over egne midler. :(
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
- <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
- <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
-melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
-hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
-Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
-resultatet fra den rettsaken.</p>
-
-<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
-Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
-utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
-sensur". Jeg tok en titt på
-<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
-som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
-Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
-av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
-virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
-tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
-korrekt sitert.</p>
-
-<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
-etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
-ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
-musikkbransjenes egne tall? De har
-<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
-demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
-bruk av musikk.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
- <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
-<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
-hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
-bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
-på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
-en
-<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
-jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
-bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
-kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
-imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
-mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
-plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
-papirbøker.</p>
-
-<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
-materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
-DRM må anses som et kjøp.</p>
-</description>
- </item>
-