Prepare a new interview.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 0230853cdc83f4c69ad0abf5dd7a92f16284fc71..86a15fe3a9bbaa9fb284fec4c2fd5e7e81d7c1e8 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,630 +7,892 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
-mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
-&lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-&lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
-består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-&lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
-dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan
-krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
+               <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
+to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
+I have learned from colleges here at the
+&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
+made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
+the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
+readable information about the support status.  This perl code
+demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+use strict;
+use warnings;
+use SOAP::Lite;
+use Data::Dumper;
+my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
+my $App = &#39;test&#39;;
+my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
+my ($deal, $latest, @dates);
+my $s = SOAP::Lite
+    -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
+    -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
+    -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
+    ;
+my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
+);
+print Dumper($a -&gt; result) ;
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+$VAR1 = {
+          &#39;Asset&#39; =&gt; {
+                     &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
+                                       &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            }
+                                                          ]
+                                     },
+                     &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
+                                          &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
+                                          &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
+                                          &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
+                                          &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
+                                          &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
+                                          &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
+                                          &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
+                                        }
+                   }
+        };
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
+service outside the
+&lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
+documentation&lt;/a&gt;, and according to
+&lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
+comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
+scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
+you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
-&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
-Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
-større hest”
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
-sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
-sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
-wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
-men raskere hester.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I følge
-&lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
-Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
-aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
-sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
-&lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
-hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
-kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
-det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
-Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
+               <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
+&lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
+møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
+&quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
+verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
+&lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
+som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
+skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
+som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
+maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
+&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
+github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
+forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
+det).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
+&lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
+stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
+nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
+informasjon på som åpne data.  Jeg har
+&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
+en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
+bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
+det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
+hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
+titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
+med får en kopi.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;
-
-&lt;p&gt;The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
-published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
-to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
-allowing users to check their local email account without providing
-any password. The video is embedded here in quarter size,
-and also available from &lt;a href=&quot;https://vimeo.com/38601767&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt;
-and download as a
-&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg
-Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;kmail-kerberos-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
-  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
-    &lt;p&gt;Download video as
-      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
-&lt;/video&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
+&lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
+mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
+running Debian Squeeze, where 
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
+calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
+I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
+just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
+slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
+another day.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After calibration, I get a
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
+profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
+tools.  KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
+for command line tools to use to load the color profile into X.
+xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
+monitor setups.  But for my video player, a laptop with a flat screen
+attached, it was unable to load the color profile for the correct
+monitor.  After searching a bit, I
+&lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
+that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
+and a simple&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+dispwin -d 1 profile.icc
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
+result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
+wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
+enough for now.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
-forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
-Et eksempel er
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
-i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
-Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
-for diskusjonen har vært undersøkelsen
-&lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
-2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
-&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
-(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
-(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
-hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
-har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
-vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
-opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
-Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
-andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
-har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
-bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
-(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
-grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
-koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
-hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
-landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
-notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
-pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
-flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
-rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
-feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
-elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
-elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
-Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
+               <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
+Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
+kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
+for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
+konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
+siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
+dag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;dl&gt;
+
+&lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
+inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
+der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
+eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
+bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
+mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
+innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
+timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
+området 10-35, og jeg har startet på
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
+database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
+
+&lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;I fjor lanserte
+&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
+sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
+Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
+billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
+innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
+kan hentes ut ved hjelp av et
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
+som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
+inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
+innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
+
+
+
+&lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
+landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
+samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
+publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
+over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
+prisutviklingen som går tilbake til 2009.
+
+&lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
+registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
+viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
+over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
+tiden.&lt;/dd&gt;
+
+&lt;/dl&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
+nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
+inn driftstoffpriser hver måned og
+&lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
+PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
+mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
+med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
+bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
+målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
+var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
+der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
+årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
+ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
+aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
+presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
+bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;table&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
+georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
+informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
+informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
+dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
+løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
+innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
+drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
+uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
+legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
-users are spread all across the globe.  The second inteview after
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;the
-Squeeze release&lt;/a&gt; was publised is with John Ingleby, a teacher and
-long time Linux user in United Kingdom.&lt;/p&gt;
+               <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
+sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
+et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
+tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
+strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
+titt på
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
+med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
+deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
+&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
+tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
+inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
+Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
+tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
+informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
+løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
+API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
+langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
+API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
+Næringsliv&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
+Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
+telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
+på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
+samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
+og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
+oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
+bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
+Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
+tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
+forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
+trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
+www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
+av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
+Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
+pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
+siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
+til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
+scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
+konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
+konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
+password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
+genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
+ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
+bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
+ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+&amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
+&amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+[...]
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
+bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
+kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
+blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
+ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
+for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
+returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
+bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
+kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
+settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
+day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
+det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
+enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
+Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelse en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
+deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
+disel.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
+Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
+ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
+intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
+priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
+Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
+dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
+en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+mailing list with interesting problems and reports proving he setting
+up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
+Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
+since then, helping to make sure the
+&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
+Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
-Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
-author/trainer while my children attended the school, and I also
-contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
-encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
-years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
-weren&#39;t able to convert many of them into sustainable
-installations.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
+Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
+years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
+also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
+O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
+our computer network.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
+spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
+(4 months).&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
-London which I attended. However at that time our school network had
-just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
-along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
-mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
-well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
-have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
-LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
-these things we decided to try it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
+my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
+very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
+(&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
+to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
+months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
+(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
+than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
+our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
+approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
+locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
+a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
+(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
+one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
-from that I have always believed in the same &quot;sustainable computing&quot;
-goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
-would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
-low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
-that a part-time person can teach and manage a network of about 25
-Linux computers, but it would take much more of my time if we had
-proprietary software everywhere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
+project including well maintained updates. Once, you are familiar with
+the network layout, you can easily roll out an entire educational
+computer infrastructure, from just one installation media. As only
+free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
+up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
+labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
+administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;As a newcomer I&#39;m just finding out who&#39;s who in the community and
-how you&#39;re organised, and what your procedures are for dealing with
-various things such as editing manual pages and so-on. The only
-English language mailing list seems to be for developers as well as
-users, so my inbox needs heavy pruning each day!&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
+might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
+budget might buy new hardware with components that are not yet
+supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
+office packages or desktop environments.  These schools have the
+option to run Debian testing or other distributions - if they have the
+capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
+include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
+power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
+within the new setting of the version to come. During this process,
+the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
+i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Besides the software already mentioned at school we use Samba,
-OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
-desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
-use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I&#39;m not sure if
-that counts...)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
+KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
+PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;That&#39;s a tough question! For very many years UK schools installed
-and taught only proprietary software, so that at the highest levels
-the notion of &quot;computer&quot; means simply &quot;proprietary office
-applications&quot;.  However, schools today are experiencing budget
-constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
-XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
-iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
-longer quite so automatic. What is more, our government at last
-realised that we need people with programming skills, so they&#39;re
-putting coding back in the curriculum! And it&#39;s encouraging that the
-first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I don&#39;t really know what strategy is going to get UK schools to use
-free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
-Edu users in this country has to be part of it.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
+people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
+difference between proprietary software products, and free software
+developing.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
+there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
+licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
+privilege is left to private schools which have consequently a large
+share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
+trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
+decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
+free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
+general concept should get expanded to free educational content to be
+shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
+office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
+need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
+for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
+Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
+keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
-it is important to make it both easy to contribute and to keep the
-translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
-believe is a very efficient work flow.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;The documentation is written in a
-&lt;a href=&quot;http://moinmo.in&quot;&gt;moinmoin wiki&lt;/a&gt; (see for example
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;the
-Squeeze release manual&lt;/a&gt;) with support for exporting the content as
-docbook XML.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
-.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
-with the translated text.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The .po files are given to translators, and they can always tell
-which part of the original wiki document is new or changed.  They can
-use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
-the translation.  There is even a system in place to handle translated
-images.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The translated .po files are combined with the original docbook
-XML document using po4a to create a translated docbook document.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The final step is to use all the generated docbook files and
-create PDF and HTML version of the original and translated documents.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
-
-&lt;p&gt;This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
-issue is that &lt;a href=&quot;http://moinmo.in/DocBook&quot;&gt;the docbook support
-we use in moinmoin&lt;/a&gt; is not actively maintained.  The docbook
-support is also buggy, and our build system contain workarounds to
-make sure the generated docbook is usable despite these bugs.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to have a look at our setup, it is all there in the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc&quot;&gt;debian-edu-doc
-package&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+               <title>The cost of ODF and OOXML</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
+claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
+government.  I just sent him an email to let him know that his
+assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
+blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
+comment:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
+with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
+savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
+Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
+it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
+the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
+and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
+at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
+will be so costly, is based on the assumption that this mean every
+existing document need to be converted from one of the MS Office
+formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
+ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
+10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
+reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
+receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
+would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
+of wasted effort.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
+transfer the original files from MS Office instead of spending 10
+minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;See
+&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
+and
+&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
+for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
-&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
-er tilgjengelige allerede og
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
-kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
-endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
-hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
-ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
-tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
-likevel.&lt;/p&gt;
+               <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
+standardkatalog v3.1 blitt
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
+på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
+uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
+er
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
+fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
+med sin blinde kone blant annet
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
+høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
+skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
+grunnlag:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Bruk av fri programvare
+
+&lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
+&lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
+sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
+generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
+universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
+for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
+universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
+Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
+eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
+syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
+kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
+og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
+ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
+fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
+har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
+bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
+utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
+programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
+for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
+ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
+brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
+grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
+programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
+leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
+utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
+hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
+kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
+være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
+fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
+&quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
+State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
+utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
-versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
-styremedlem i foreningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
-Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
-&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
-prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
-kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
-Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
-&lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
-som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
-veien.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
+musiker og mannen bak
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
+i Rosegarden&lt;/a&gt;
+(&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
+utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
+intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
+Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
+gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
+ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
-som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
-Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
-FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
-eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
-manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
-slutten.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
+etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
+ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
+forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
+ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
+ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
+musikkundervisning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
+programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
+falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
+Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
+dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
+av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
+dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
-har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
-Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
-offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
-De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
-motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
-admin-siden).&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
+havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
+Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
+Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
-lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
-Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
-så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
-mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
-smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
+geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
+gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
+PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
+de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
-kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
-nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
-standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
-maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
-tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
-sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
+å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
+blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
+programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
+&lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
+noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
+ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
+jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
+for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
+plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
+ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
+kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
+opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
+fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
+annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
+oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
+Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
+et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
+og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
+innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
+dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
+&lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
+også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
+
+Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
+bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
+disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
+lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
+til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
+lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
+det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
+maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
-desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
-programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
-alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
-/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
-at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
-plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
-mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
-Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
-for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
-som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
-Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
-potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
-nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
-Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
-brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
-integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
-nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-&lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
-&lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;This weekend we finally published the first stable release of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux / Debian Edu&lt;/a&gt; based
-on Debian/Squeeze.  The full announcement is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-from the project announcement list.  Now is a good time to test if it
-you have not done so already.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I plan to present the new version at
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;a NUUG
-meeting&lt;/a&gt; on tuesday.  I look forward to seeing you there if you are
-in Oslo, Norway.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Debian Edu interview: Nigel Barker</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Inspired by &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;the
-interview series&lt;/a&gt; conducted by Raphael, I started a Norwegian
-interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
-community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
-more international audience.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;While &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and
-Skolelinux&lt;/a&gt; originated in France and Norway, and have most users in
-Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
-from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
-and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
-work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
-and am happy to share the response with you. :)
-
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
-and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
-Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
-teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
-Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
-I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
-primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
-so that means I am the network manager, technician and webmaster,
-also, and I help people with their computer problems. I teach python
-to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
-appreciate the simplicity of Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
-server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
-samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
-Edubuntu when it came out, but it didn&#39;t really improve my setup. I
-did various desperate searches for things like &quot;school Linux server&quot;
-and ended up in a document called &quot;Drift&quot; something or other. Reading
-there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
-problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
-previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
-Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
-downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
-Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
-my school has run a Skolelinux network since Sarge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For me the integrated setup. This is not just the server, or the
-workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
-ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
-designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
-doesn&#39;t necessarily know much about computers, in a small Norwegian
-school. That describes me perfectly if you replace Norway with
-Japan.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
-have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
-make the desktop beautiful. They create a good impression on people
-who don&#39;t need to understand how to use any of it, but who might be
-important to the school. School administrators or directors, for
-instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
-default theme settings. It was my dream a few years back that some
-kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
-Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
-second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
-customise something, then suddenly the level of expertise required
-multiplies. For example, backup wasn&#39;t working properly in Lenny. It
-took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
-I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
-help.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
-studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
-(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
-still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
-house, that&#39;s very useful for the family photos and music.  At school
-the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
-have windows). So that means we only use free software all day every
-day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
-installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
-have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
-and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
-and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
-popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
-to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
-file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
-also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
-Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
-budget.The trick is to convince people that the quality is not
-compromised when you stop paying and use free software instead. That
-is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
-are not impressed when their USB drive doesn&#39;t work, or their browser
-doesn&#39;t play flash, for example.&lt;/p&gt;
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.
 </description>
        </item>