<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
- <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
- <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
- <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
+ <link>Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.</p>
+<p>I
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
+sin høringsuttalelse</a> til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:</p>
-<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.</p>
+<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+ spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+ ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
+ standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+ innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+ Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+ hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+ spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+ standarder."</blockquote></p>
+
+<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak. Ogg er spesifisert i
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
+
+under standardisering via IETF, med
+<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
+utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at <a
+href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
+tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at ogs denå organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.</p>
+
+<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
- <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
+ <title>Debian boots quicker and quicker</title>
+ <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.</p>
+<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
+people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
+could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu
+funded
+<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
+gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future
+of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
+issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
+asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and
+upstart might be a good way forward. Time will show.</p>
+
+<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
+process in Debian. All of these should be applied to get a quick
+boot:</p>
+
+<ul>
+
+<li>Use dash as /bin/sh.</li>
+
+<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
+ clock is in UTC.</li>
-<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
-Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
-Norge AS</a> og
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
-A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
+<li>Install and activate the insserv package to enable
+ <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
+ based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
-<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
-<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
-om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
+</ul>
+
+These points are based on the Google summer of code work done by
+<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
+Villegas</a>.
+
+<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
+unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds
+from the boot sequence. It depend on very correct dependency
+declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
+where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
+using this.</p>
+
+<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
+introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
+startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently
+from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
+possible to run a of them in the same process. A quick way to test
+this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
+insserv'. Will need to test if that work. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
- <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
- <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
+ <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
+melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
+gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
+kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
+veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
+derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
+tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
+tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
+En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
+kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
+i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
+stemmene har vært oppbevart.</p>
-<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.</p>
+<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
+i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
+kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
+kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
+problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
+jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
+innført.</p>
-<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
+<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
+spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
- <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
- <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
+ <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
+ <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
-melder</a> at
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er
-beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
-
-<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
-
-<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.</p>
-
+<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
+bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
- <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
- <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
+ <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen. Les mer i
-<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
-kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
+<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
+dager siden kom
+<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
+rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
+dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
+<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
+höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
+
+<blockquote>
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
+Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
+företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
+exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
+</blockquote>
+
+<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
+href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
+piracy figures need a shot of reality</a> og <a
+href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
+Copyright Treaty Work?</a></p>
+
+<p>Fant lenkene via <a
+href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
+på Slashdot</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
- <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
- <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
+ <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
-deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
+<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
+å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
+teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
+fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
+har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
+mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
+en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
+oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
+å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
+en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
+ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
+en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
+feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
+serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
+
+<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
+tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
+CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
+brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
+initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
+hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
+behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
+felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
+uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
+ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
+det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
+mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
+å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
+er tilgjengelig i eksporten.</p>
+
+<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
+strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
+registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
+registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
+å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
+
+<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
+verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
+Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
+av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
+ham.</p>
+
+<p>Høres dette interessant ut, besøk
+<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
+titt.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Reprap-bygging i påsken</title>
- <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
- <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
+ <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
-
-<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
-
-<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
-forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
-<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
-venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang. En reprap-variant ved navn
-<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
+og
+<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
+protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
+trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
+bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
+hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
+ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
+alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
+passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
+er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
+Osloområdet.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
- <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
- <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
+ <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
+ <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
-melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
-til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
-ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
-litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
-parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
-<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
-ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
-etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
+<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
+href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
+<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
+skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
-<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
-<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
-parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
-partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
-rettet mot seg.</p>
+<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
+halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Recording video from cron using VLC</title>
- <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
- <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
+ <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
-run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
-task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
-of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
-vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
-searching the web for recipes and reading the documentation. The
-hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
-dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
+<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
+offentligheten.</li>
-<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
-SAVEFILE=rms.ogg
-DISPLAY= vlc -q $URL \
- --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
- --intf=dummy</pre></blockquote>
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
+<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
-<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
-duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
-dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
-sure no X interface is needed.</p>
+<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
+samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
-<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
-and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
-the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
-<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
+<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
+Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
-<blockquote><pre>#!/bin/sh
-set -e
-URL="$1"
-SAVEFILE="$2"
-DURATION="$3"
-DISPLAY= vlc -q "$URL" \
- --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
- --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
-pid=$!
-sleep $DURATION
-kill $pid
-wait $pid</pre></blockquote>
+</ul>
</description>
</item>
<item>
- <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
- <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
- <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
+ <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
+ <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
-very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
-simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
-open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
-Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
-thus one want to make it easy to change application and vendor, while
-avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
-application.</p>
-
-<p>This approach make it possible to replace the client applications
-independently of the server applications. One can even allow users to
-use several different applications as long as they handle the selected
-protocol and format. In the normal case, only one client application
-is recommended and users only get help if they choose to use this
-application, but those that want to deviate from the easy path are not
-blocked from doing so.</p>
-
-<p>It also allow us to replace the server side without forcing the
-users to replace their applications, and thus allow us to select the
-best server implementation at any moment, when scale and resouce
-requirements change.</p>
-
-<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
-open formats, but I would never recommend standardizing on a single
-application that do not use open network protocol or open formats.</p>
+<p>Kom over
+<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
+tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
+å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
+jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
+(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
+(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
+bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff