<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
- <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
- <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
- <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+ <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.</p>
-
-<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.</p>
+<p>Det er svært gledelig å se at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
+opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
+er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
+å hjelpe en av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
+Polen.</p>
+
+<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.</p>
+
+<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
- <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
+ <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+ <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.</p>
-
-<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
-Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
-Norge AS</a> og
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
-A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
-
-<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
-<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
-om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
+<p>Under helgens utviklersamling i
+<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
+inn</a>. Formålet lyder:</p>
+
+<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.</blockquote>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
- <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
- <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
+ <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
-
-<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.</p>
-
-<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
+<p>Min hovedbankforbindelse,
+<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.</p>
+
+<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.</p>
+
+
+<p>I postbankens
+<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
+for BankID</a> står følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
+
+ <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+ avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+ identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+ meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+ elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+ tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+ har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.</p>
+
+<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
+og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.</p>
+
+<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
+href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(
</description>
</item>
<item>
- <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
- <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
- <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
+ <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
+ <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
-melder</a> at
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er
-beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
-
-<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
-
-<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.</p>
+<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.</p>
+
+<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur". Jeg tok en titt på
+<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.</p>
+<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall? De har
+<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
+demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
- <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
- <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
+ <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen. Les mer i
-<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
-kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
+<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
+hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
+jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
+mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
+papirbøker.</p>
+
+<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
- <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
- <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
+ <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
-deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
+<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
+
+<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
+
+<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
+oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
+
+<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.</p>
+
+<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
+
+<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
+viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
+
+<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
+fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
+
+<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Reprap-bygging i påsken</title>
- <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
- <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
+ <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
-
-<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
-
-<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
-forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
-<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
-venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang. En reprap-variant ved navn
-<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
+<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
+OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
+'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
+</table>
+
+<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
+</table>
+
+<p>I wonder how these numbers change over time.</p>
+
+<p>I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country. Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.</p>
+
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
+</table>
+
+<p>And with 'site:no':
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
+</table>
+
+<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
- <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
- <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
+ <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
+ <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
-melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
-til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
-ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
-litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
-parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
-<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
-ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
-etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
-
-<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
-<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
-parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
-partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
-rettet mot seg.</p>
+<p>According to <a
+href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
+blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
+29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
+defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
+Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
+can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
+and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
+close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
+involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
+Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
+
+<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
+with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
+seminar this autumn.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Recording video from cron using VLC</title>
- <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
- <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
+ <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
-run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
-task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
-of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
-vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
-searching the web for recipes and reading the documentation. The
-hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
-dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
-
-<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
-SAVEFILE=rms.ogg
-DISPLAY= vlc -q $URL \
- --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
- --intf=dummy</pre></blockquote>
-
-<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
-duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
-dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
-sure no X interface is needed.</p>
-
-<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
-and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
-the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
-<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
-
-<blockquote><pre>#!/bin/sh
-set -e
-URL="$1"
-SAVEFILE="$2"
-DURATION="$3"
-DISPLAY= vlc -q "$URL" \
- --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
- --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
-pid=$!
-sleep $DURATION
-kill $pid
-wait $pid</pre></blockquote>
+<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
+and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
+have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
+conclude work me and others have been doing for the last three days.
+It feels great to see this finally part of the default Debian
+installation. Now we just need to weed out the last few problems that
+are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
+
+<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
+fixing the more fundamental problem of handing the event based
+non-predictable kernel in the early boot.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
- <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
- <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
+ <title>Taking over sysvinit development</title>
+ <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
-very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
-simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
-open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
-Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
-thus one want to make it easy to change application and vendor, while
-avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
-application.</p>
-
-<p>This approach make it possible to replace the client applications
-independently of the server applications. One can even allow users to
-use several different applications as long as they handle the selected
-protocol and format. In the normal case, only one client application
-is recommended and users only get help if they choose to use this
-application, but those that want to deviate from the easy path are not
-blocked from doing so.</p>
-
-<p>It also allow us to replace the server side without forcing the
-users to replace their applications, and thus allow us to select the
-best server implementation at any moment, when scale and resouce
-requirements change.</p>
-
-<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
-open formats, but I would never recommend standardizing on a single
-application that do not use open network protocol or open formats.</p>
+<p>After several years of frustration with the lack of activity from
+the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
+take over the package and become the new upstream. The number of
+patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
+lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
+the package up to date.</p>
+
+<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
+and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
+a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
+and Fedora), based on the patches currently in use in these
+distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
+the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
+new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
+upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
+development there. The project is registered and currently waiting
+for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
+approved, we will import the old versions from svn and continue
+working on the future release.</p>
+
+<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
+distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff