<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html">Graphing the Norwegian company ownership structure</a></div>
- <div class="date">15th June 2015</div>
- <div class="body"><p>It is a bit work to figure out the ownership structure of companies
-in Norway. The information is publicly available, but one need to
-recursively look up ownership for all owners to figure out the complete
-ownership graph of a given set of companies. To save me the work in
-the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the
-ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source
-is web scraping from <a href="http://www.proff.no/">Proff</a>, because
-I failed to find a useful source directly from the official keepers of
-the ownership data, <a href="http://www.brreg.no/">Brønnøysundsregistrene</a>.</p>
-
-<p>To get an ownership graph for a set of companies, fetch
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/brreg-norway-ownership-graph">the code from git</a> and run it using the organisation number. I'm
-using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its
-ownership structure is very simple:</p>
-
-<pre>
-% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
-
-real 0m2.841s
-user 0m0.184s
-sys 0m0.036s
-%
-</pre>
-
-<p>The script accept several organisation numbers on the command line,
-allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The
-resulting dot file for the example above look like this. The edges
-are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the
-organisation number as their name and the name as the label:</p>
-
-<pre>
-digraph ownership {
-rankdir = LR;
-"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
-"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
-"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
-"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
-"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
-"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
-"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
-"910119877" [label="Aller Media AS"]
-}
-</pre>
-
-<p>To view the ownership graph, run "<tt>dotty dagbladet.dot</tt>" or
-convert it to a PNG using "<tt>dot -T png dagbladet.dot >
-dagbladet.png</tt>". The result can be seen below:</p>
-
-<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-15-ownership-graphs-norway-dagbladet.png" width="80%">
-
-<p>Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect
-data in the official ownership register, as that name is not
-registered in the official company register for Norway. The ownership
-register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking
-of the ownership links.</p>
-
-<p>Let me know if you improve the script or find better data sources.
-The code is licensed according to GPL 2 or newer.</p>
-
-<p>Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that
-"<a href="http://www.proff.dk/firma/carl-allers-etablissement-aktieselskab/københavn-v/hovedkontorer/13624518-3/">Aller
-Holding A/S</a>" is a Danish company, which explain why it did not
-have a Norwegian organisation number. I've also been told that there
-is a <a href="http://www.brreg.no/automatiske/webservices/">web
-services API available</a> from Brønnøysundsregistrene, for those
-willing to accept the terms or pay the price.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon</a></div>
+ <div class="date"> 9th November 2015</div>
+ <div class="body"><p>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
+hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
+fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
+etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.</p>
+
+<p>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
+høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
+forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
+samme?</p>
+
+<p>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
+interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
+politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
+effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
+grunn til bekymring?</p>
+
+<p>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
+forfatteren av dystopien 1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
+takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.</p>
+
+<p><strong>Du kan beskytte deg</strong></p>
+
+<p>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
+Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
+utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
+Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
+tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
+til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
+tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
+bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.</p>
+
+<p><strong>Hvem bidrar til overvåkningen?</strong></p>
+
+<p>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
+nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
+nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske
+nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
+for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
+informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
+slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
+Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics.
+Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
+Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
+regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
+NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
+Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
+Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
+Sivilforsvaret. Og det er mange flere.</p>
+
+<p>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
+gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
+nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
+besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
+nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
+merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
+utgjør.</p>
+
+<p><strong>Hvordan foregår det?</strong></p>
+
+<p>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
+skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
+Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
+som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
+besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
+Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
+henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
+«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
+omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
+IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
+for alle som snapper opp informasjonen underveis.</p>
+
+<p>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
+dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
+vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
+sendt til Google Analytics.</p>
+
+<p>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
+USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
+et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
+trafikk som passerte grensa til Sverige.</p>
+
+<p>Og som
+<a href="http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver">Datatilsynet
+sa til Dagens Næringsliv i 2013</a> kunne de vanskelig nekte bruk av
+skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
+Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
+f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
+vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
+foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
+grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
+på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
+masseovervåkning overstyrer slike avtaler.</p>
+
+<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
+Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html">Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain</a></div>
- <div class="date">11th June 2015</div>
- <div class="body"><p>Television loudness is the source of frustration for viewers
-everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and
-ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and
-the viewers do not like this. This fact is well known to the TV
-channels. See for example the BBC white paper
-"<a href="http://downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/whp/whp-pdf-files/WHP202.pdf">Terminology
-for loudness and level dBTP, LU, and all that</a>" from 2011 for a
-summary of the problem domain. To better address the need for even
-loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a
-new way to measure loudness in digital files as one step in
-standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770,
-"<a href="http://www.itu.int/rec/R-REC-BS.1770/en">Algorithms to
-measure audio programme loudness and true-peak audio level</a>".</p>
-
-<p>The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure
-loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But
-having a way to measure is not enough. To get the same loudness
-across TV channels, one also need to decide which value to standardize
-on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton
-R128, "<a href="https://tech.ebu.ch/docs/r/r128.pdf">Loudness
-normalisation and permitted maximum level of audio signals</a>", which
-specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been
-told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to
-follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.</p>
-
-<p>There are free software available to measure and adjust the loudness
-level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libebur128">libebur128</a>
-able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary
-named <a href="http://bs1770gain.sourceforge.net">bs1770gain</a>
-capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting
-for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the
-<a href="https://qa.debian.org/developer.php?email=pkg-multimedia-maintainers%40lists.alioth.debian.org">Debian
-multimedia</a> umbrella.</p>
-
-<p>The free software based TV channel I am involved in,
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, plan to follow the
-R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to
-do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of
-the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen.
-Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos
-I upload to Frikanalen on behalf of <a href="http://www.nuug.no/">the
-NUUG member organisation</a>. The program seem to be able to measure
-the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only
-successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it
-should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html">TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale</a></div>
+ <div class="date"> 5th November 2015</div>
+ <div class="body"><p>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
+regjeringen forteller at
+«<a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/">TISA
+vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
+ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder</a>».
+Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
+forhandles i hemmelighet, og kun takket være
+<a href="https://wikileaks.org/tisa/">Wikileaks</a> er
+utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
+for eksempel at TISA kan
+<a href="https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml">blokkere
+myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
+situasjoner</a>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
+over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
+<a href="https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet">blokkere
+Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
+personinformasjon ut av landet</a>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
+dokumentert er svært problematisk.
+
+<p>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
+allerede finnes en aktiv organisasjon,
+<a href="http://www.folkeaksjonenmottisa.no/">Folkeaksjonen mot
+TISA</a>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
+Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
+penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a></div>
- <div class="date">10th June 2015</div>
- <div class="body"><p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
-trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
-sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
-avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
-undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
-tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
-med MPEG LA?":</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
-websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
-det er behov for en patentavtale med
-<a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
-programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
-Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
-
-<p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
-
-<p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
-for patentavtale?</p>
-
-<p>I følge en artikkel på
-<a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
-Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
-Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
-for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
-understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
-filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
-lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
-Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
-Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
-
-<p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
-disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
-LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
-med MPEG LA.</p>
-
-<p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
-H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
-programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
-kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
-produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
-med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
-formatet.</p>
-
-<p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
-juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
-NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
-sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
-med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
-
-<p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
-videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
-MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
-for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
-H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
-også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
-brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
-saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
-2015-06-09:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
-svare på dette.</p>
-
-<p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
-NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
-tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
-noen patentavtale.</p>
-
-<p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Gunn Helen Berg
-<br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
-
-<p>NRK
-<br>Strategidivisjonen
-<Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
-<br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
-<br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
-</blockquote></p>
-
-Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
-oppfølgerepost tilbake:
-
-<p><blockquote>
-<p>[Gunn Helen Berg]
-<br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
-<br>> kunne svare på dette.</p>
-
-<p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
-
-<p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
-<br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
-<br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
-<br>> patentavtale.
-<br>>
-<br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
-
-<p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
-(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
-pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
-internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
-at NRK trenger en lisens.</p>
-
-<p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
-Video" konkret betyr, men i følge en
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
-fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
-2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
-på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
-title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
-kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
-satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
-pressemeldingen.</p>
-
-<p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
-som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
-har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
-NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
-dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
-Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
-sending?</p>
-
-<p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
- slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
- Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
- hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
- hvis den er gjort skriftlig?</li>
-
-<li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
- for patentavtale?</li>
-
-<li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
- postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
- aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
-
-</ul>
-</blockquote></p>
-
-<p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
-fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
-NRK:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
-(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
-Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
-kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
-(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
-trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
-bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
-tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
-ikke av forbrukerne.</p>
-
-<p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
-
-<p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
-på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
-patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
-sluttbrukere.</p>
-
-<a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
-
-<p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
-continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
-end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
-life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
-royalties for such video through December 31, 2015 (see
-<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
-and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
-to be charged for such video beyond that time. Products and services
-other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
-royalty-bearing.”</p>
-
-<p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
-MPEG LA.</p>
-
-<p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
-utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
-alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
-forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
-kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
-plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
-forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
-teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
-anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
-enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
-
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Geir Børdalen</p>
-
-<p>________________________________________
-<br>Geir Børdalen
-<br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
-<br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
-<br>NRK medietjenester
-<br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
-<br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-<br>nrk.no
-</blockquote></p>
-
-<p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
-rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
-lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>[Geir Børdalen]
-<br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
-at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
-
-<p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
-at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
-gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
-som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
-og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
-f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
-finnes?<p>
-
-<p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
-hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
-ser ut til å avvike fra det som presenteres i
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
-fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
-"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
-remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
-Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
-the AVC Patent Portfolio License".</p>
-
-<p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
-abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
-pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
-nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
-av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
-Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
-ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
-lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
-tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
-dekker er beskrevet?</p>
-
-<p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
-bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
-har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
-ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
-avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
-strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
-gjelder for NRK?</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
-føljetongen:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Hei igjen</p>
-
-<p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
-dessverre ikke gi deg).<p>
-
-<p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
-<br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
-<br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
-
-<p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
-i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
-svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
-ikke var del i dette.</p>
-
-<p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p>
-
-<p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
-fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
-disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
-for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
-produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
-trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
-kommunisert i forrige epost.</p>
-
-<p>Mvh
-<br>Geir Børdalen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
-problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
-NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
-så langt:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
-NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
-
-<p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
-omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
-eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
-dem.</p>
-
-<p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
-videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
-og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
-mener er rikgig rettstilstand.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
-grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
-videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
-enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html">Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?</a></div>
+ <div class="date"> 3rd November 2015</div>
+ <div class="body"><p>In Norway, all government offices are required by law to keep a
+list of every document or letter arriving and leaving their offices.
+Internal notes should also be documented. The document list (called a mail
+journal - "postjournal" in Norwegian) is public information and thanks
+to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
+journal is available for everyone. Most offices even publish the mail
+journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages. The state-level offices even have a shared web based search service (called
+<a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal -
+OEP</a>) to make it possible to search the entries in the list. Not
+all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
+use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
+journal entries .</p>
+
+<p>In 2012 I came across a document in the mail journal for the
+Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
+piqued my interest. The title of the document was
+"<a href="https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362">Internet
+Governance and how it affects national security</a>" (Norwegian:
+"Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet"). The
+document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
+"Permanent Mission of Norway to the United Nations". I asked for a
+copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
+(<a href="http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20">offentleglova § 20,
+letter c</a>) and an explanation that the document was exempt because
+of foreign policy interests as it contained information related to the
+Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar. I
+was told the information in the document related to the ongoing
+negotiation in the International Telecommunications Union (ITU). The
+explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
+conference in Dubay discussing Internet Governance
+(<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29">World
+Conference on International Telecommunications - WCIT-12</a>) had just
+ended,
+<a href="http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote">reportedly
+in chaos</a> when USA walked out of the negotiations and 25 countries
+including Norway refused to sign the new treaty. It seemed
+reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
+Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
+<a href="http://www.nkom.no/">Norwegian Communications Authority</a>
+and the <a href="https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/">Ministry of
+Transport and Communications</a>. This might be the reason the letter
+was sent to the ministry. As I was unable to find the document in the
+mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
+sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
+Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
+Geneva.</p>
+
+<p>Three years later, I was still curious about the content of that
+document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
+over now. This time
+<a href="https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">I
+asked both the Ministry of Transport and Communications as the
+receiver</a> and
+<a href="https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">asked
+the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender</a> for a
+copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
+public. The ministry upheld its rejection quoting the same law
+reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
+different clause
+(<a href="http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20">offentleglova § 20
+letter b</a>), claiming that they were required to keep the
+content of the document from the public because it contained
+information given to Norway with the expressed or implied expectation
+that the information should not be made public. I asked the permanent
+mission for an explanation, and was told that the document contained
+an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
+nations where the organiser of the meeting did not intend the content
+of the meeting to be publicly known. They explained that giving me a
+copy might cause Norway to not get access to similar information in
+the future and thus hurt the future foreign interests of Norway. They
+also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
+the author of the document, they only got a copy of it, and because of
+this had not listed it in their mail journal.</p>
+
+<p>Armed with this
+knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the
+author of the document, now realising that it was not same as the
+"sender" according to Ministry of Transport and Communications. The
+ministry upheld its rejection but told me the name of the author of
+the document. According to
+<a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/">a
+government report</a> the author was with the Permanent Mission of
+Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I
+guessed that might be the office responsible for writing and sending
+the report initially and
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu">asked
+them for a copy</a> but I was obviously wrong as I was told that the
+document was unknown to them and that the author did not work there
+when the document was written. Next, I asked the Permanent Mission of
+Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least
+tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with
+the Permanent Mission of Norway in Geneva. The Foreign Ministry also
+upheld its rejection, but told me that the person sending the document
+to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with
+the Norwegian Embassy in Washington. I do not know if this is the
+same person as the author of the document.</p>
+
+<p>If I understand the situation correctly, someone capable of
+inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a
+meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in
+Washington attended, and the account from this meeting is interpreted
+by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways
+negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the
+ITU negotiations on Internet Governance. It is truly amazing what can
+be derived from mere meta-data.</p>
+
+<p>I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting?
+And what exactly was said and done at the meeting? Anyone know?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</a></div>
- <div class="date">12th May 2015</div>
- <div class="body"><p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
-kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
-fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
-påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
-fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
-spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
-oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
-hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
-på indirekte formuleringer.</p>
-
-<p>I
-<a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
-66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
-står det<p>
-
-<p><blockquote>
-
- <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
- kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
- ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
- utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
- til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
- identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
- personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
- fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
- i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
- standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
- på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
-
- <p>[...]</p>
-
- <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
- nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
- utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
- til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
- forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
- opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
-opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
-blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
-loven sier at det kan
-«<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
-og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
-og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
-passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
-i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
-hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
-samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
-ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p>
-
-<p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
-<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
-fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
-vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
-vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
-legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
-sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
-eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
-ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
-komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
-og fullt bak departementets forslag.</p>
-
-<p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
-pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
-som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
-forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
-fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
-i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
-tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
-viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
-
-<p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
-befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
-tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
-bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
-snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html">New book, "Fri kultur" by @lessig, a Norwegian Bokmål translation of "Free Culture" from 2004</a></div>
+ <div class="date">31st October 2015</div>
+ <div class="body"><p>People keep asking me where to get the various forms of the book I
+published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs
+book <a href="http://www.free-culture.cc/">Free Culture</a>. It was
+published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub
+and MOBI format. I currently sell the paper edition for self cost
+from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like
+Amazon and Barnes & Noble later. This will double the price and force
+me to make a profit from selling the book. Anyway, here are links to
+get the book in different formats:</p>
+
+<ul>
+
+ <li><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Buy
+ paper edition from lulu.com</a></li>
+
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf">Download
+ PDF, size 7.9 MiB</a> (gratis/free)</li>
+
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub">Download
+ ePub, size 11 MiB</a> (gratis/free)</li>
+
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi">Download
+ MOBI, size 3.8 MiB</a> (gratis/free)</li>
+
+</ul>
+
+<p>Note that the MOBI version have problems with the table of content,
+at least with the viewers I have been able to test. And the ePub file
+have several problems according to
+<a href="https://github.com/IDPF/epubcheck">epubcheck</a>, but seem
+to display fine in the viewers I have tested. All the files needed to
+create the book in various forms are available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">the
+github project page</a>.</p>
+
+<p>The project got press coverage from the Norwegian IT news site
+digi.no. Check out the article
+"<a href="http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2015/10/29/vil-apne-politikernes-oyne-for-creative-commons">Vil
+åpne politikernes øyne for Creative Commons</a>".</li>
+
+<p>I've <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">blogged
+about the project</a> as it moved along. The blogs document the translation
+progress and insights I had along the way.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police</a></div>
- <div class="date">10th May 2015</div>
- <div class="body"><p>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
-citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
-criminal or not, are
-<a href="https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e">required to
-give fingerprints to the police</a> (vote details from Holder de
-ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
-years there will be no option any more. The ID will be required to
-vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
-post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
-and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
-to stop providing their own ID on the bank cards when this new
-national ID is introduced, and the national road authorities plan to
-change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
-In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
-be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
-the police.</p>
-
-<p>In addition to handing the fingerprint to the police (which
-promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
-time, but say nothing about doing it later), a picture of the
-fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
-the face and other information about the person. Some of the
-information will be encrypted, but the encryption will be the same
-system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
-be available to a lot of government offices and their suppliers around
-the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
-is good to know that
-<a href="http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs">the
-encryption is already broken</a>. And they
-<a href="http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html">can
-be read from 70 meters away</a>. This can be mitigated a bit by
-keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
-one will be required to take it out of there often enough to expose
-ones private and personal information to a lot of people that have no
-business getting access to that information.</p>
-
-<p>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
-and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
-of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
-but it has been possible to function in Norway without those so far.
-That option is going away with the passing of the new law. In this, I
-envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
-information is stored in their national ID.</p>
-
-<p>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
-information collected in the national ID card register can be handed
-over to foreign intelligence services and police authorities, "when
-extradition is not considered disproportionate".</p>
-
-<p>Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
-really could make such decision, I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">a
-summary of the sources I have</a> for concluding the way I do
-(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html">Gavebok overlevert Stortinget i dag</a></div>
+ <div class="date">29th October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
+bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
+Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
+lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.</p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Er opphavsretten for streng, spør ny bok</strong></p>
+
+<p>I dag kommer boken «<a href="http://free-culture.cc/">Fri
+kultur</a>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
+utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene.
+Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
+Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
+seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
+opphavsretten.</p>
+
+<p>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
+opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
+kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
+<a href="https://creativecommons.org/">Creative Commons</a>, professor
+Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
+<a href="https://lessig2016.us/">presidentkandidat i USA sitt
+presidentvalg i 2016</a>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
+NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
+som også er
+<a href="https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz">tilgjengelig
+fra The Internet Archive</a>.</p>
+
+<p>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
+betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
+32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
+enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
+definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
+en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
+av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
+lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
+praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
+Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
+stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.</p>
+
+<p>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
+en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
+opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
+1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
+mer vern ikke nødvendigvis er bedre.<?p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
+boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en
+forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
+opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
+hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
+Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
+Partnership
+<a href="https://www.eff.org/deeplinks/2015/10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared">ønsker
+å utvide opphavsrettens makt også i andre land</a>, håper jeg at flere
+vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
+Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
+forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
+beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
+Norge.»</p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
+vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
+Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
+Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
+omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
+var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
+jeg gjorde. Boken kan
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">lastes
+gratis ned fra github</a> eller
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">kjøpes
+på papir fra lulu.com</a>,» avslutter Reinholdtsen.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html">What would it cost to store all phone calls in Norway?</a></div>
- <div class="date"> 1st May 2015</div>
- <div class="body"><p>Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
-to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
-cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a
-year. I got curious and wondered what the same calculation would look
-like today. To do so one need an idea of how much data storage is
-needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
-Norway sums up to, and the cost of data storage.</p>
-
-<p>The 2005 numbers are from
-<a href="http://www.digi.no/analyser/2005/10/04/vi-prater-stadig-mindre-i-roret">digi.no</a>,
-the 2012 numbers are from
-<a href="http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/fortsatt-vekst-i-det-norske-ekommarkedet">a
-NKOM report</a>, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via
-email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th,
-and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
-different from the numbers from 2013.</p>
-
-<p>The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
-quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is
-enough. See for example a
-<a href="http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/voice/voice-quality/7934-bwidth-consume.html#topic1">summary
-on voice quality from Cisco</a> for some alternatives. 8 Kbit/s is 60
-Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
-to get the storage requirements.</p>
-
-<p>Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
-availability requirements etc. But a simple way to calculate can be
-to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double
-it to take space, power and redundancy into account. It could be much
-higher with high speed and good redundancy requirements.</p>
-
-<p>But back to the question, What would it cost to store all phone
-calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the
-estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
-and large organisations:</p>
-
-<table border="1">
-<tr><th>Year</th><th>Call minutes</th><th>Size</th><th>Price in NOK / EUR</th></tr>
-<tr><td>2005</td><td align="right">24 000 000 000</td><td align="right">1.3 PiB</td><td align="right">3 mill / 358 000</td></tr>
-<tr><td>2012</td><td align="right">18 000 000 000</td><td align="right">1.0 PiB</td><td align="right">2.2 mill / 262 000</td></tr>
-<tr><td>2013</td><td align="right">17 000 000 000</td><td align="right">950 TiB</td><td align="right">2.1 mill / 250 000</td></tr>
-</table>
-
-<p>This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be
-taken into account too, but calculating that is left as an exercise
-for the reader. But it is obvious to me from those numbers that
-recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
-stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is
-collecting the data?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html">"Fri kultur" av @lessig - norsk utgave av "Free Culture" tilgjengelig på papir, PDF og ePub</a></div>
+ <div class="date">28th October 2015</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Klikk her for å kjøpe boken</a>.</p>
+
+<p>I 2004, mens <a href="https://creativecommons.org/">Creative
+Commons-bevegelsen</a> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
+Lessig boken
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
+Culture</a> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
+for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
+inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
+Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
+gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
+nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
+vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.</p>
+
+<p>Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk
+bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
+som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
+av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
+norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
+den norske utgaven på papir
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">er
+nå klar for salg</a>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
+korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
+side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
+
+<p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png"/></a></p>
+
+<p>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
+fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
+og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
+kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
+hvis du vil bidra.</p>
+
+<p>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">min
+github-prosjektside</a>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
+formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
+dbtoepub (Debian BTS-rapporter
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a>
+og
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>),
+men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
+vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
+denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
+har tilgjengelig.</p>
+
+<p>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> til å
+sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
+på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
+bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
+Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html">First Jessie based Debian Edu beta release</a></div>
- <div class="date">26th April 2015</div>
- <div class="body"><p>I am happy to report that the Debian Edu team sent out
-<a href="https://lists.debian.org/debian-edu-announce/2015/04/msg00000.html">this
-announcement today</a>:</p>
-
-<pre>
-the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
-*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
-time is composed entirely of packages from the current Debian stable
-release, Debian 8 "Jessie".
-
-(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
-released by now. The release is still in progress but should finish
-later today ;)
-
-We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
-weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
-from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
-be possible and encouraged!
-
-Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
-bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
-
-Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
-operating system for schools, universities and other
-organisations. Through its pre- prepared installation profiles
-administrators can install servers, workstations and laptops which
-will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the
-teachers themselves or their technical support staff can roll out a
-complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
-days.
-
-Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
-world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
-with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
-archive of thousands of compatible packages within easy reach.
-
-For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
-installation instructions are available, including detailed
-instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
-up a network or adding users. Please note that the password for the
-user your prompted for during installation must have a length of at
-least 5 characters!
-
-== Where to download ==
-
-A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
-can be downloaded at the following locations:
-
- http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
- rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso .
-
-The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
-
-Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
-available, with more software included (saving additional download
-time):
-
- http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
- rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
-
-The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
-
-Sources are available from the Debian archive, see
-http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
-options.
-
-== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
-
-Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
-the English version of the Debian Edu jessie manual.
-
-This manual has been fully translated to German, French, Italian,
-Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
-for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
-online version of the translated manual.
-
-More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
-release notes and the installation manual:
-- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
-- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
-
-
-== Errata / known problems ==
-
- It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
- DHCP (#780461).
-
- The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087).
-
-Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
-hostname immediately.
-
-Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
-more current and complete list.
-
-== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
-
-=== Software updates ===
-
-Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
-
- * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
- i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
- Intel Pentium and AMD K5).
-
- * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
- Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
- * new optional desktop environment: MATE 1.8
- * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
- the others see the manual.
- * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
- * LibreOffice 4.3.3
- * GOsa 2.7.4
- * LTSP 5.5.4
- * CUPS print system 1.7.5
- * new boot framework: systemd
- * Educational toolbox GCompris 14.12
- * Music creator Rosegarden 14.02
- * Image editor Gimp 2.8.14
- * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
- * golearn 0.9
- * tuxpaint 0.9.22
- * New version of debian-installer from Debian Jessie.
- * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
- * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
- notes and the installation manual, see the link above.
-
-=== Installation changes ===
-
- Installations done via PXE now also install firmware automatically
- for the hardware present.
-
-=== Fixed bugs ===
-
-A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
-from a user perspective:
-
- * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
- DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
- information is corrected (710362)
-
- * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608).
-
-=== Sugar desktop removed ===
-
-As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
-available in Debian Edu jessie.
-
-
-== About Debian Edu / Skolelinux ==
-
-Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
-Debian providing an out-of-the box environment of a completely
-configured school network. Directly after installation a school server
-running all services needed for a school network is set up just
-waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
-Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
-initial installation of the main server from CD or USB stick all other
-machines can be installed via the network. The provided school server
-provides LDAP database and Kerberos authentication service,
-centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
-services. The desktop contains more than 60 educational software
-packages and more are available from the Debian archive, and schools
-can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
-environment.
-
-== About Debian ==
-
-The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
-free community project. Since then the project has grown to be one of
-the largest and most influential open source projects. Thousands of
-volunteers from all over the world work together to create and
-maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
-huge range of computer types, Debian calls itself the universal
-operating system.
-
-== Thanks ==
-
-Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
-You rock.
-</pre>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html">"Free Culture" by @lessig - The background story for Creative Commons - new edition available</a></div>
+ <div class="date">23rd October 2015</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Click
+here to buy the book</a>.</p>
+
+<p>In 2004, as the <a href="https://creativecommons.org/">Creative Commons
+movement</a> gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the
+book <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
+Culture</a> to explain the problems with increasing copyright
+regulation and suggest some solutions. I read the book back then and
+was very moved by it. Reading the book inspired me and changed the
+way I looked on copyright law, and I would love it if more people
+would read it too.</p>
+
+<p>Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to
+Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family
+that prefer to read books in Norwegian. I translated the book using
+docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a
+new edition of the English original. I've been in touch with the
+author during by work, and he said it was fine with him if I also
+published an English version. So I decided to do so. Today, I made
+this edition
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">available
+for sale on Lulu.com</a>, for those interested in a paper book. This
+is the cover:
+
+<p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-23-free-culture-english-published-cover.png"/></a></p>
+
+<p>The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a
+few days. I also plan to publish a French version in a few weeks or
+months, depending on the amount of people with knowledge of French to
+join the translation project. So far there is only one active
+person, but the French book is almost completely translated but
+need some proof reading.</p>
+
+<p>The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">my
+github project page</a>. Note the ePub and MOBI versions have some
+formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool
+dbtoepub (Debian BTS issues
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a>
+and
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>),
+but I have not taken the time to investigate. I recommend the PDF and
+ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I
+have available.</p>
+
+<p>After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able
+to secure some sponsoring from
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">the NUUG Foundation</a> to
+print the book. This is the reason their logo is located on the back
+cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to
+give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian
+Parliament and other decision makers here in Norway.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html">Debian Edu interview: Shirish Agarwal</a></div>
- <div class="date">15th April 2015</div>
- <div class="body"><p>It was a surprise to me to learn that project to create a complete
-computer system for schools I've involved in,
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, was
-being used in India. But apparently it is, and I managed to get an
-interview with one of the friends of the project there, Shirish
-Agarwal.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and
-historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India.
-My bread comes from giving training, giving policy tips,
-installations on free software to mom and pop shops in different
-fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with
-few software start-ups as well.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>It started innocently enough. I have been using Debian for a few
-years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was
-anything for schools or education. I had worked / played with free
-educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
-nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
-it was known then. Since then I have started using the various
-education meta-packages provided by the project.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>It's closest I have seen where a package full of educational
-software are packed, which are free and open (both literally and
-figuratively). Even if I take the simplest software which is
-gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of
-the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even
-pysycache is cool except for couple of issues I encountered
-<a href="https://bugs.debian.org/781841">#781841</a> and
-<a href="https://bugs.debian.org/781842">#781842</a>.</p>
-
-<p>I prefer software installed on the system over web based solutions,
-as a web site can disappear any time but the software on disk has the
-possibility of a larger life span. Of course with both it's more a
-question if it has enough users who make it fun or sustainable or both
-for the developer per-se.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I
-think more efforts should be made to make it popular and ask and take
-help from people and the larger community wherever possible.</p>
-
-<p>I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact
-that most apps. are generic which is good or bad how you see it.
-However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is
-pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done
-but for reasons not known not done or if done I don't know about them.
-Let me share some of the ideas (these are more upstream based but
-still) I have had for a long time :</p>
-
-<p>1. Classical maths question of two trains in opposing directions
-each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how
-far would each travel and similar questions like these.
-
-<p>The computer is a fantastic system where questions like these can
-be drawn, animated and the methodology and answers teased out in
-interactive manner. While sites such as the
-<a href="http://mathforum.org/dr.math/faq/faq.two.trains.html">Ask
-Dr. Math FAQ on The Two Trains problem</a> (as an example or point of
-inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno
-if there is a free software which does something like this. The idea
-being a blend of objects + animation + interaction which does
-this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or
-colourful celebration whenever the user gets even part of the question
-or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour.
-This understanding could be used to share/showcase everything from how
-the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started,
-psychics and everything in-between.</p>
-
-<p>One specific idea in the train part was having the Linux mascot on
-one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they
-meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could
-also be used.</p>
-
-<p>2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have
-enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it
-should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and
-sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers
-from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be
-the length of the word + existence of many or few vowels depending on
-the user's input.</p>
-
-<p>3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called
-palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What
-needs to be done is to download large number of public domain and
-copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into
-nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really
-huge collection of images. One source could be taken from
-commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free
-stock photos. Potential is immense.</p>
-
-<p>Apart from this, free software suffers in two directions, we lag
-both in development (of using new features per-se) and maintenance a
-lot. This is more so in educational software as these applications
-need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is
-immense. If we are able to solve issues of funding for development and
-maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know
-of few start-ups in and around India who would love to develop and
-maintain such software if funding issues could be solved.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt,
-aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays),
-quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly
-between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between
-gnome-flashback and mate.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I think it should first start with using specific FOSS apps. in
-whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it.
-Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the
-school management then it could be installed anywhere. Most of the
-people now understand the concept of a repository because of the
-various online stores so it isn't hard to convince on that front.</p>
-
-<p>What is harder is having enough people with technical skills and
-passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers
-then ideas like above could also be asked to be done as a project as
-well.</p>
-
-<p>I think where we fall short more than anything is in marketing. For
-instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but
-there isn't even a page where all those different fonts in the La
-Ipsum format could be tried out for newcomers.</p>
-
-<p>One of the issues faced constantly in installations is with updates
-and upgrades. People have this myth that each update and upgrade
-means the user interface will / has to change. I have seen this
-innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers
-like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because
-it might be needed or be functional but because people believe that
-changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with
-the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS
-releases.</p>
-
-<p>The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest
-is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu
-is aimed at.
-
-<p>Me and my friends did teach on week-ends in a government school for
-around 2 years, and
-<a href="https://flossexperiences.wordpress.com/2012/10/08/sharings/">gathered
-some experience</a> there. Some of the things we learnt/discovered
-there was :</p>
-
-<ol>
-
- <li>Most of the teachers are very territorial about their subjects
- and they do not want you to teach anything out of the
- portion/syllabus given.</li>
-
- <li>They want any activity on the system in accordance to whatever
- is in the syllabus.</li>
-
- <li>There are huge barriers both with the English language and at
- times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris
- you have objects falling down and you have to name them and let's
- say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be
- as recognizable as say a
- <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Puneri_Pagadi">Puneri
- Pagdi</a> so there is need to inject local objects, words wherever
- possible. Especially for word-games there are so many hindi words
- which have become part of english vocabulary (for instance in
- parley), those could be made into a hinglish collection or
- something but that is something for upstream to do.</li>
-
-</ol>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html">EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin</a></div>
+ <div class="date">22nd October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
+<a href="http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681">kronikk
+om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene</A> hos NRK Ytring
+for to dager siden og
+<a href="https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge">dokumentar
+om bitcoin</a> på NRK 2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
+spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.</p>
+
+<p>I dag konkluderte EU-domstolen at
+<a href="http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=170305&pageIndex=0&doclang=en&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=604079">Bitcoin-kjøp
+fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig</a> (sak C‑264/14). Fant
+<a href="http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022">nyheten
+først hos Reuters</a>, etter tips fra innehaveren av
+<a href="http://www.bitmynt.no/">Bitmynt</a>. EU-domstolens avgjørelse
+er stikk i strid med
+<a href="http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/">annonseringen
+fra Skatteetaten i 2013</a>, der de konkluderte med at bitcoin er et
+«formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
+Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
+med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
+det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
+Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html">I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!</a></div>
- <div class="date"> 7th April 2015</div>
- <div class="body"><p>I am happy to let you all know that I'm going to the <a
-href="http://act.osdc.no/osdc2015no/">Open Source Developers'
-Conference Nordic 2015</a>!</p>
-
-<p>It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to
-where I work, and I finally got around to submitting
-<a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talk/6192">a talk proposal for
-it</a> (dead link for most people until the talk is accepted). As
-part of my involvement with the
-<a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group member
-association</a> I have been slightly involved in the planning of this
-conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
-Hackathon with our friends
-over at <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> and
-<a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>. This part is
-named the 'My Society' track in the program. There is still space for
-more talks and participants. I hope to see you there.</p>
-
-<p>Check out <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talks">the talks
-submitted and accepted so far</a>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html">Lawrence Lessig interviewed Edward Snowden a year ago</a></div>
+ <div class="date">19th October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Last year, <a href="https://lessig2016.us/">US president candidate
+in the Democratic Party</a> Lawrence interviewed Edward Snowden. The
+one hour interview was
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=o_Sr96TFQQE">published by
+Harvard Law School 2014-10-23 on Youtube</a>, and the meeting took
+place 2014-10-20.</p>
+
+<p>The questions are very good, and there is lots of useful
+information to be learned and very interesting issues to think about
+being raised. Please check it out.</p>
+
+<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/o_Sr96TFQQE" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>
+
+<p>I find it especially interesting to hear again that Snowden did try
+to bring up his reservations through the official channels without any
+luck. It is in sharp contrast to the answers made 2013-11-06 by the
+Norwegian prime minister Erna Solberg to the Norwegian Parliament,
+<a href="https://tale.holderdeord.no/speeches/s131106/68">claiming
+Snowden is no Whistle-Blower</a> because he should have taken up his
+concerns internally and using official channels. It make me sad
+that this is the political leadership we have here in Norway.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Proof_reading_the_Norwegian_translation_of_Free_Culture_by_Lessig.html">Proof reading the Norwegian translation of Free Culture by Lessig</a></div>
- <div class="date"> 4th April 2015</div>
- <div class="body"><p>During eastern I had some time to continue working on the Norwegian
-<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-At the moment I am proof reading the finished text, looking for typos,
-inconsistent wordings and sentences that do not flow as they should.
-I'm more than two thirds done with the text, and welcome others to
-check the text up to chapter 13. The current status is available on the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>
-project pages. You can also check out the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>,
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-and HTML version available in the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/tree/master/archive">archive
-directory</a>.</p>
-
-<p>Please report typos, bugs and improvements to the github project if
-you find any.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html">The Story of Aaron Swartz - Let us all weep!</a></div>
+ <div class="date"> 8th October 2015</div>
+ <div class="body"><p>The movie "<a href="http://www.takepart.com/internets-own-boy">The
+Internet's Own Boy: The Story of Aaron Swartz</a>" is both inspiring
+and depressing at the same time. The work of Aaron Swartz has
+inspired me in my work, and I am grateful of all the improvements he
+was able to initiate or complete. I wish I am able to do as much good
+in my life as he did in his. Every minute of this 1:45 long movie is
+inspiring in documenting how much impact a single person can have on
+improving the society and this world. And it is depressing in
+documenting how the law enforcement of USA (and other countries) is
+corrupted to a point where they can push a bright kid to his death for
+downloading too many scientific articles. Aaron is dead. Let us all
+weep.</p>
+
+<p>The movie is also available on
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=vXr-2hwTk58">Youtube</a>. I
+wish there were Norwegian subtitles available, so I could show it to
+my parents.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (3)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (3)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (112)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (279)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (294)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (24)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (36)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (262)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (270)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (177)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (17)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (21)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (52)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (56)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (86)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (91)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (43)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (47)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (48)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (33)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (36)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (52)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (54)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (36)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (37)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff