- <title>How can I install Linux on a Packard Bell Easynote LV preinstalled with Windows 8?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_can_I_install_Linux_on_a_Packard_Bell_Easynote_LV_preinstalled_with_Windows_8_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_can_I_install_Linux_on_a_Packard_Bell_Easynote_LV_preinstalled_with_Windows_8_.html</guid>
- <pubDate>Sat, 25 May 2013 18:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I've run into quite a problem the last few days. I bought three
-new laptops for my parents and a few others. I bought Packard Bell
-Easynote LV to run Kubuntu on and use as their home computer. But I
-am completely unable to figure out how to install Linux on it. The
-computer is preinstalled with Windows 8, and I suspect it uses UEFI
-instead of a BIOS to boot.</p>
-
-<p>The problem is that I am unable to get it to PXE boot, and unable
-to get it to boot the Linux installer from my USB stick. I have yet
-to try the DVD install, and still hope it will work. when I turn on
-the computer, there is no information on what buttons to press to get
-the normal boot menu. I expect to get some boot menu to select PXE or
-USB stick booting. When booting, it first ask for the language to
-use, then for some regional settings, and finally if I will accept the
-Windows 8 terms of use. As these terms are completely unacceptable to
-me, I have no other choice but to turn off the computer and try again
-to get it to boot the Linux installer.</p>
-
-<p>I have gathered my findings so far on a Linlap page about the
-<a href="http://www.linlap.com/packard_bell_easynote_lv">Packard Bell
-EasyNote LV</a> model. If you have any idea how to get Linux
-installed on this machine, please get in touch or update that wiki
-page. If I can't find a way to install Linux, I will have to return
-the laptop to the seller and find another machine for my parents.</p>
-
-<p>I wonder, is this the way Linux will be forced out of the market
-using UEFI and "secure boot" by making it impossible to install Linux
-on new Laptops?</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
- <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>En ting
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
-hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
-<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
-Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
-månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
-kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
-skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
-om et intervju.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
-dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
-data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
-vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
-det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
-interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
-studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
-av store systemer.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
-når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
-prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
-hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
-jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
-<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
-ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
-vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
-forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
-operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
-problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
-vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
-altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
-videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
-diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
-løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
-<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
-operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
-maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
-å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
-fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
-omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
-Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
-gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
-alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
-resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
-maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
-den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
-kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
-datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
-
-<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
-løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
-Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
-installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
-sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
-
-<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
-fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
-med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
-3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
-<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
-dette.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
-fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
-vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
-med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
-så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
-hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
-nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
-tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
-så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
-og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
-om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
-like stor grad som for eksempel
-<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
-tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
-emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
-det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
-Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
-sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
-samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
-dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
-tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
-scripts.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
-markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
-i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
-annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
-en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
-eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
-ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
-i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
-prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
-betraktelig.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>How to transform a Debian based system to a Debian Edu installation</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_transform_a_Debian_based_system_to_a_Debian_Edu_installation.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_transform_a_Debian_based_system_to_a_Debian_Edu_installation.html</guid>
- <pubDate>Fri, 17 May 2013 11:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is
-an operating system based on Debian intended for use in schools. It
-contain a turn-key solution for the computer network provided to
-pupils in the primary schools. It provide both the central server,
-network boot servers and desktop environments with heaps of
-educational software. The project was founded almost 12 years ago,
-2001-07-02. If you want to support the project, which is in need for
-cash to fund developer gatherings and other project related activity,
-<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">please
-donate some money</a>.
-
-<p>A topic that come up again and again on the Debian Edu mailing
-lists and elsewhere, is the question on how to transform a Debian or
-Ubuntu installation into a Debian Edu installation. It isn't very
-hard, and last week I wrote a script to replicate the steps done by
-the Debian Edu installer.</p>
-
-<p>The script,
-<a href="http://anonscm.debian.org/viewvc/debian-edu/branches/wheezy/debian-edu-config/share/debian-edu-config/tools/debian-edu-bless?view=markup">debian-edu-bless<a/>
-in the debian-edu-config package, will go through these six steps and
-transform an existing Debian Wheezy or Ubuntu (untested) installation
-into a Debian Edu Workstation:</p>
-
-<ol>
-
-<li>Add skolelinux related APT sources.</li>
-<li>Create /etc/debian-edu/config with the wanted configuration.</li>
-<li>Install debian-edu-install to load preseeding values and pull in
- our configuration.</li>
-<li>Preseed debconf database with profile setup in
- /etc/debian-edu/config, and run tasksel to install packages
- according to the profile specified in the config above,
- overriding some of the Debian automation machinery.</li>
-<li>Run debian-edu-cfengine-D installation to configure everything
- that could not be done using preseeding.</li>
-<li>Ask for a reboot to enable all the configuration changes.</li>
-
-</ol>
-
-<p>There are some steps in the Debian Edu installation that can not be
-replicated like this. Disk partitioning and LVM setup, for example.
-So this script just assume there is enough disk space to install all
-the needed packages.</p>
-
-<p>The script was created to help a Debian Edu student working on
-setting up <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry Pi</a> as a
-Debian Edu client, and using it he can take the existing
-<a href="http://www.raspbian.org/FrontPage">Raspbian</a> installation and
-transform it into a fully functioning Debian Edu Workstation (or
-Roaming Workstation, or whatever :).</p>
-
-<p>The default setting in the script is to create a KDE Workstation.
-If a LXDE based Roaming workstation is wanted instead, modify the
-PROFILE and DESKTOP values at the top to look like this instead:</p>
-
-<p><pre>
-PROFILE="Roaming-Workstation"
-DESKTOP="lxde"
-</pre></p>
-
-<p>The script could even become useful to set up Debian Edu servers in
-the cloud, by starting with a virtual Debian installation at some
-virtual hosting service and setting up all the services on first
-boot.</p>
+ <title>Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 7 Mar 2014 15:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
+NOARK5-løsning
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
+NUUG</a> (video
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
+foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
+standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
+om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
+av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
+anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
+burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
+PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
+(eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
+PDF i arkivet).</p>
+
+<p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
+langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
+aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
+egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
+burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
+<a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
+arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
+noen anbefalinger:
+
+<p><blockquote>
+<p>Hei.</p>
+
+<p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
+lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
+822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
+i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
+(f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
+som beskrives på
+&lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;? Mitt
+mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
+kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
+behov.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
+direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
+seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
+e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
+eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
+mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
+dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
+gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
+til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
+utrekk ved avlevering til depot.</p>
+
+<p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
+etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
+offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
+og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
+5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
+av obligatoriske krav.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
+standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som
+vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
+har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
+xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
+protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
+
+<li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
+XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
+2001.</li>
+
+<li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
+E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
+rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
+meg en epost hvis du har innspill.</p>