<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
- <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
-på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
-
-<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.</p>
-
-<table>
-<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
-<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
-<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
-<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
-<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
-<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
-<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
-<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
-</table>
-
-<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
-
-<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
-
-<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
-<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
-ses kanskje der?</p>
+ <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
+from the Debian development announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
- <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
-intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
-
-<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
-
-<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.</p>
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.</p>
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.</p>
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.</p>
-
-<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.</p>
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.<p>
-
-<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
- <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
-med at ideen om
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.</p>
-
-<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
-
-<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
-
-<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:</p>
-
-<ul>
-
- <li>Hull i veien</li>
- <li>Gater/Veier</li>
- <li>Fortau/gangstier</li>
- <li>Veinavn-skilt</li>
- <li>Sykkelvei</li>
- <li>Glatt vei</li>
- <li>Snøbrøyting</li>
- <li>Gatelys</li>
- <li>Dumpet skrot</li>
- <li>Forsøpling</li>
- <li>Parkering</li>
- <li>Grafitti/tagging</li>
- <li>Hundedritt</li>
- <li>Gaterydding</li>
- <li>Trafikkskilter</li>
- <li>Forlatte kjøretøy</li>
- <li>Trær</li>
- <li>Trafikklys</li>
- <li>Park/landskap</li>
- <li>Ulovlige oppslag</li>
- <li>Buss- og togstopp</li>
- <li>Offentlige toalett</li>
- <li>Vannforsyning</li>
- <li>Tett avløpsrist</li>
- <li>Oljesøl</li>
- <li>Annet</li>
-
-</ul>
-
-<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
-
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
-uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.</p>
-
-<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
-dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.</p
-
-<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.<p>
-
-<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
-går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
-Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
-Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.</p>
+ <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
+on the project announcement list. Check it out if you need a software
+solution for your school.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
- <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
-flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
+<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
+<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.</p>
-
-<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.</p>
-
-<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.</p>
+<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>De største ulempene er:</p>
-
-<ul>
-<li>Mangel på kompetanse</li>
-<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
- avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
- terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
-</ul>
-
-<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.</p>
+<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
+<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
+<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
- <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
-tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
-tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
-Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
-testing.</p>
-
-<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
-informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
-sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
-<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
-<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
-og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
-tittet også på
-<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
-som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
-
-<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
-adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
-oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
-tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
-kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
-
-<table>
-<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
-<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
-<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
-<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
-<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
-<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
-<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
-<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
-<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
-</table>
-
-<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
-epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
-Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
-eller via post.</p>
-
-<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
-uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
-slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
-trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
-epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
+ <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
+close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
+
+<p>After fumbling a bit, I
+<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
+that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:</p>
+
+<blockquote><pre>
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+ printf "Failed disk $d: "
+ hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
+done
+</blockquote></pre>
+
+<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.</p>
+
+<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
+
+<blockquote><pre>
+Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
+</blockquote></pre>
+
+<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.</p>
+
+<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
- <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Tidlig i januar oppdaget vi i
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
-piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
-
-<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.</p>
-
-<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.</p>
-
-<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.<p>
-
-<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
-
-<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
-
-<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei. De ble
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
-til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)</p>
-
-<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
-href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.</p>
+ <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>New in the Squeeze version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment. We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
+change the global proxy setting by editing
+<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.</p>
+
+<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):</p>
+
+<blockquote><pre>
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+ if (!isResolvable(host) ||
+ isPlainHostName(host) ||
+ dnsDomainIs(host, ".intern"))
+ return "DIRECT";
+ else
+ return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
+}
+</pre></blockquote>
+
+<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p>
+
+<blockquote><pre>
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+</pre></blockquote>
+
+<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>,
+and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and
+<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer
+able to build</a> because the C library it depended on is now a C++
+library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.</p>
+
+<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.</p>
+
+<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.</p>
+
+<p>The WPAD system is documented in a
+<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF
+draft</a> and a
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia
+page</a> for those that want to learn more.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
- <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>The last few days I have looked at ways to track open security
-issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
-it should be possible to use the information about security issues
-available on the Internet, and check our locally
-maintained/distributed software against this information. It should
-allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
-CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
-and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
-the testing security team, I believed it should be possible to figure
-out which security holes were present in our free software
-collection.</p>
-
-<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
-building block is to be able to name software packages in a unique and
-consistent way across data sources. I considered several ways to do
-this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
-to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
-existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
-come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
-solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
-Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
-software, hardware and other platform components. The CPE ids are
-mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
-Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
-issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
-locate the CPE id for the software packages we use at the university.
-This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
-NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
-
-<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
-name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to
-check out, one could look up
-<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
-in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
-The most recent one is
-<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
-and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
-list of affected versions is provided.</p>
-
-<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
-for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
-small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
-affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
-with version numbers as specified above and get a list of open
-security issues out.</p>
-
-<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
-information need to be high. For that to happen, I believe as many as
-possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
-RHEL is providing
-<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
-map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
-information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
-
-<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
-time making it possible to compare the CVE database from Debian with
-the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
-some inconsistencies in NVD (same software package having several
-CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
-Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
-the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
-someone maintaining it. So far my three emails with questions and
-corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
-established soon.</p>
-
-<p>An interesting application for CPEs is cross platform package
-mapping. It would be useful to know which packages in for example
-RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
-this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
-for their packages.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
-styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
-<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
-ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
-Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
-"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
-Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
-løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
-en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
+<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
-entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
+<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
-<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
-Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
-kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
-skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
+<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
-osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
-elevene skal jobbe.</p>
+<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
-alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
-de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
-glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
-hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
-og det er synd.</p>
+<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.</p>
+
+<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
-og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
-skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
-av maskinvaren.</p>
+<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
+en hel haug andre ved behov :-)</p>
+
+<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
+<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
-sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
-alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
-å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
-få mest mulig læring for pengene man har.</p>
+<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.</p>
+
+<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Since the Lenny version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a
+feature to save power have been included. It is as simple as it is
+practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
+in the morning. This is done using the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p>
+
+<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
+the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
+LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
+every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
+shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
+the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a>
+package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
+10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to
+try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
+and not enabled by default in Debian Edu.</p>
+
+<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can
+blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
+the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
+for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old
+machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
+starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of
+those, you have to turn on the computer manually.</p>
+
+<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
+also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
+central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
+<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it.
+Perhaps you too can use it to save some power?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
+publish the third beta version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
+out of the box PXE configuration for running diskless machines and
+installing new machines, check it out. If you need a software
+solution for your school, check it out too. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a>
+on the project announcement list.</p>
+
+<p>I am very happy to report these changes and improvements since
+beta2 (there are more, see announcement for full list):</p>
+
+<ul>
+
+<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
+ 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
+ the installation.</li>
+
+<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main
+ Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li>
+
+<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
+ disabled queues are restarted every hour. This should cut down on
+ the amount of manual administration needed for printers.</li>
+
+<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user
+ for the local system administrator is created during installation
+ instead of the previously created localadmin and super-admin users,
+ and this user is granted administrative privileges using group
+ membership. This reduces the number of passwords one need to keep
+ up to date on the system.</li>
+
+</ul>
+
+<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my
+private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look
+for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
+final Squeeze release is published.</p>
+
+<p>Next weekend the project organise a
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer
+gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze
+version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I
+will see you there?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>In the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information. One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on
-one of my machines like this:</p>
-
-<pre>
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-</pre>
-
-<p>The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
- echo loaded pci modules:
- (
- cd /sys/bus/pci/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
- echo loaded usb modules:
- (
- cd /sys/bus/usb/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
- if [ "$id" ] ; then
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>This might perhaps be something to include in other tools as
-well.</p>
+ <title>Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Jan 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>With some computer hardware, one need non-free firmware blobs.
+This is the sad fact of todays computers. In the next version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make
+firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a
+laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to
+work, but there are other use cases as well.</p>
+
+<p>First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD
+with all firmware packages in the Debian sections main and non-free
+included, to ensure debian-installer find and can install all of them
+during installation. This take care firmware for network devices used
+by the installer when installing from from local media. But for
+example multimedia devices are not activated in the installer and are
+not taken care of by this.</p>
+
+<p>For non-network devices, we provide the script
+<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware</tt> which
+search through the <tt>dmesg</tt> output for drivers requesting extra
+firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz
+file available in the package repository, and the packages providing
+the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do
+something similar in debian-installer (BTS report
+<a href="http://bugs.debian.org/655507">#655507</a>), to allow PXE
+installs of Debian to handle firmware installation better. Run the
+script as root from the command line to fetch and install the needed
+firmware packages.</p>
+
+<p>Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and
+because some machines need firmware to get their network cards
+working, the installation initrd some times need extra firmware
+included to be able to install at all. To fill the PXE installation
+initrd with extra firmware, the
+<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware</tt> script is
+provided. Again, just run it as root on the command line to fill the
+PXE initrd with firmware packages.</p>
+
+<p>Last, some LTSP clients might also need firmware to get their
+network cards working. For this,
+<tt>/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware</tt> is
+provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used
+the same way as the other firmware related tools.</p>
+
+<p>At the moment, we do not run any of these during installation. We
+do not know if this is acceptable for the local administrator to use
+non-free software, and it is their choice.</p>
+
+<p>We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a
+try.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff