- <title>Debian Edu interview: Shirish Agarwal</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html</guid>
- <pubDate>Wed, 15 Apr 2015 09:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>It was a surprise to me to learn that project to create a complete
-computer system for schools I've involved in,
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, was
-being used in India. But apparently it is, and I managed to get an
-interview with one of the friends of the project there, Shirish
-Agarwal.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and
-historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India.
-My bread comes from giving training, giving policy tips,
-installations on free software to mom and pop shops in different
-fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with
-few software start-ups as well.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>It started innocently enough. I have been using Debian for a few
-years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was
-anything for schools or education. I had worked / played with free
-educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
-nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
-it was known then. Since then I have started using the various
-education meta-packages provided by the project.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>It's closest I have seen where a package full of educational
-software are packed, which are free and open (both literally and
-figuratively). Even if I take the simplest software which is
-gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of
-the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even
-pysycache is cool except for couple of issues I encountered
-<a href="https://bugs.debian.org/781841">#781841</a> and
-<a href="https://bugs.debian.org/781842">#781842</a>.</p>
-
-<p>I prefer software installed on the system over web based solutions,
-as a web site can disappear any time but the software on disk has the
-possibility of a larger life span. Of course with both it's more a
-question if it has enough users who make it fun or sustainable or both
-for the developer per-se.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I
-think more efforts should be made to make it popular and ask and take
-help from people and the larger community wherever possible.</p>
-
-<p>I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact
-that most apps. are generic which is good or bad how you see it.
-However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is
-pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done
-but for reasons not known not done or if done I don't know about them.
-Let me share some of the ideas (these are more upstream based but
-still) I have had for a long time :</p>
-
-<p>1. Classical maths question of two trains in opposing directions
-each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how
-far would each travel and similar questions like these.
-
-<p>The computer is a fantastic system where questions like these can
-be drawn, animated and the methodology and answers teased out in
-interactive manner. While sites such as the
-<a href="http://mathforum.org/dr.math/faq/faq.two.trains.html">Ask
-Dr. Math FAQ on The Two Trains problem</a> (as an example or point of
-inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno
-if there is a free software which does something like this. The idea
-being a blend of objects + animation + interaction which does
-this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or
-colourful celebration whenever the user gets even part of the question
-or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour.
-This understanding could be used to share/showcase everything from how
-the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started,
-psychics and everything in-between.</p>
-
-<p>One specific idea in the train part was having the Linux mascot on
-one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they
-meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could
-also be used.</p>
-
-<p>2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have
-enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it
-should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and
-sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers
-from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be
-the length of the word + existence of many or few vowels depending on
-the user's input.</p>
-
-<p>3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called
-palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What
-needs to be done is to download large number of public domain and
-copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into
-nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really
-huge collection of images. One source could be taken from
-commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free
-stock photos. Potential is immense.</p>
-
-<p>Apart from this, free software suffers in two directions, we lag
-both in development (of using new features per-se) and maintenance a
-lot. This is more so in educational software as these applications
-need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is
-immense. If we are able to solve issues of funding for development and
-maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know
-of few start-ups in and around India who would love to develop and
-maintain such software if funding issues could be solved.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt,
-aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays),
-quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly
-between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between
-gnome-flashback and mate.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I think it should first start with using specific FOSS apps. in
-whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it.
-Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the
-school management then it could be installed anywhere. Most of the
-people now understand the concept of a repository because of the
-various online stores so it isn't hard to convince on that front.</p>
-
-<p>What is harder is having enough people with technical skills and
-passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers
-then ideas like above could also be asked to be done as a project as
-well.</p>
-
-<p>I think where we fall short more than anything is in marketing. For
-instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but
-there isn't even a page where all those different fonts in the La
-Ipsum format could be tried out for newcomers.</p>
-
-<p>One of the issues faced constantly in installations is with updates
-and upgrades. People have this myth that each update and upgrade
-means the user interface will / has to change. I have seen this
-innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers
-like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because
-it might be needed or be functional but because people believe that
-changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with
-the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS
-releases.</p>
-
-<p>The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest
-is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu
-is aimed at.
-
-<p>Me and my friends did teach on week-ends in a government school for
-around 2 years, and
-<a href="https://flossexperiences.wordpress.com/2012/10/08/sharings/">gathered
-some experience</a> there. Some of the things we learnt/discovered
-there was :</p>
-
-<ol>
-
- <li>Most of the teachers are very territorial about their subjects
- and they do not want you to teach anything out of the
- portion/syllabus given.</li>
-
- <li>They want any activity on the system in accordance to whatever
- is in the syllabus.</li>
-
- <li>There are huge barriers both with the English language and at
- times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris
- you have objects falling down and you have to name them and let's
- say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be
- as recognizable as say a
- <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Puneri_Pagadi">Puneri
- Pagdi</a> so there is need to inject local objects, words wherever
- possible. Especially for word-games there are so many hindi words
- which have become part of english vocabulary (for instance in
- parley), those could be made into a hinglish collection or
- something but that is something for upstream to do.</li>
-
-</ol>
+ <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>NRK
+<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte
+for noen uker siden</a> en ny
+<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker
+SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen
+utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
+fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
+og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
+grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
+SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne
+typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden
+foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
+personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
+metodene.</p>
+
+<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
+av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
+dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
+dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser
+valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
+dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
+gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
+<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
+vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
+ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
+går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
+til gang og kan endre seg over tid).</p>
+
+<p>Vi vet fra
+<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av
+FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
+av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
+Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
+Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
+(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
+forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
+Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
+gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
+mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
+I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
+jurisdiksjon og
+<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider
+med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om
+nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
+andre enn NRK at det er gjort.</p>
+
+<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
+og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
+NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
+og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
+smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
+app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
+app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
+brukes.</p>
+
+<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
+og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
+overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
+hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
+heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
+være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
+som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
+f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p>
+
+<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
+men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
+<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens
+paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
+krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
+ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
+bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
+bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør
+(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
+«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
+en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
+registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
+som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
+SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
+oppgi falskt navn.</p>
+
+<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
+redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
+journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
+Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
+når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
+det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
+problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
+på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
+med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
+kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
+Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller
+andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
+lenge det i så fall vil vare.</p>
+
+<p>I tillegg vet en jo at
+<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK
+har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
+intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte
+VDI-noder, på tross av
+<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester
+fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
+dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
+i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
+ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
+at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
+det kan endres automatisk i morgen.</p>
+
+<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
+noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
+verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
+utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
+Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
+på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
+journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
+søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
+slik flombelysning på sitt privatliv.</p>