<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</a></div>
- <div class="date">12th May 2015</div>
- <div class="body"><p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
-kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
-fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
-påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
-fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
-spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
-oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
-hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
-på indirekte formuleringer.</p>
-
-<p>I
-<a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
-66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
-står det<p>
-
-<p><blockquote>
-
- <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
- kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
- ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
- utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
- til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
- identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
- personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
- fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
- i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
- standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
- på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
-
- <p>[...]</p>
-
- <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
- nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
- utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
- til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
- forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
- opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
-opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
-blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
-loven sier at det kan
-«<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
-og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
-og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av en slik
-formulering i passloven er innført krav om å avgi fingeravtrykk for å
-få et pass i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1
-(Proposisjonens hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig
-som pass og ha samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår
-altså i realiteten at ID-kortene skal ha gis etter samme regler som
-for pass.</p>
-
-<p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
-<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
-fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
-vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
-vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
-legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
-sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
-eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
-ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
-komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
-og fullt bak departementets forslag.</p>
-
-<p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at "like
-pålitelig" og "samme sikkerhetsnivå" vil bli tolket av departementet
-som "med samme biometrisk informasjon som i passene, og departementet
-forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
-fingeravtrykkene "vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
-i passene". Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
-tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
-viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
-
-<p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
-befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
-tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
-bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
-snu. Desverre tror jeg ikke det vil skje.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html">Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen</a></div>
+ <div class="date">11th November 2015</div>
+ <div class="body"><p>Jeg
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html">blogget
+for noen dager siden</a> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
+redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
+nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
+utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
+innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
+Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
+langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
+(sak
+<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2012%2F914&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/914</a>
+-
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">kopi
+av noen av dokumenter på Mimes brønn</a>). Deretter gikk det slag i slag.
+Se den overnevnte bloggposten for detaljer.</p>
+
+<p>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
+Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
+unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
+forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
+forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
+<a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> sa seg villig til å
+dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
+tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:</>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Klage til Sivilombudsmannen</strong></p>
+
+<p>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
+medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
+manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.</p>
+
+<p><strong>Om NUUG og offentlighet</strong>
+
+<p>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
+ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
+systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
+306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.</p>
+
+<p>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
+allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
+dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
+England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
+medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
+dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
+syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
+formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
+innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til
+offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
+tilgjengelig og vennlig forvaltning.</p>
+
+<p>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
+andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
+mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
+uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
+opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent
+Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
+offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
+inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
+dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
+driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
+forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.</p>
+
+<p>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
+utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
+som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.</p>
+
+<p>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett
+Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
+viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
+utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
+feltet.</p>
+
+<p><strong>Sakens bakgrunn</strong></p>
+
+<p>I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012
+med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
+sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
+forhandlinger.</p>
+
+<p>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
+10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
+21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.</p>
+
+<p>UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd
+litra b'. Som bevis for det tilbys:</p>
+
+<p>Link 1: <a href="https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p</a></p>
+
+<p>SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav
+c'. Som bevis for det tilbys:</p>
+
+<p>Link 2: <a href="https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914</a></p>
+
+<p>Begge departementene vurderte merinnsyn.</p>
+
+<p>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015
+avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de
+internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
+forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
+Norge deltar.'</p>
+
+<p>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.</p>
+
+<p>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
+begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
+meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.</p>
+
+<p>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
+stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
+postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at
+'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
+videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
+intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
+delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
+for ikke å journalføre dokumentet.</p>
+
+<p>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
+ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
+aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
+som deltok og navn på delegatene.</p>
+
+<p><strong>Rettslige anførsler</strong></p>
+
+<p>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder 'omsyn
+til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om
+rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
+av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
+opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
+forhandlingsstrategier eller liknende.</p>
+
+<p>Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
+</p>
+
+<blockquote>
+'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
+open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
+ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
+den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
+ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
+informasjon.'
+</blockquote>
+
+<p>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal
+tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
+jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:</p>
+
+<blockquote>
+'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
+betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
+komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
+tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
+tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
+med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
+formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
+loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'
+</blockquote>
+
+<p>Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for
+hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
+å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
+frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
+forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til
+offentleglova' (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for
+opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
+'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med
+offentlighetsloven av 1970 (s.126).</p>
+
+<p>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
+Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta
+utanrikspolitiske interesser mv.:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
+og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
+andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
+unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
+vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
+dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
+om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
+ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
+grunnlaget for tiltaket.
+
+<p>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
+skal nyttes med varsomhet.'</p>
+</blockquote>
+
+<p>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
+avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
+gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
+tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
+utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
+imidlertid:</p>
+
+<blockquote>
+'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
+at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
+ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
+hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
+meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
+praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
+eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
+skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
+omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)
+</blockquote>
+
+<p>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
+interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
+innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
+mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
+i veilederen:</p>
+
+<blockquote>
+'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
+fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
+norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
+skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s.128)
+</blockquote>
+
+<p>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
+innsyn.</p>
+
+<p>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:</p>
+
+<blockquote>
+'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s.133)
+</blockquote>
+
+<p>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
+kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
+viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at
+forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike
+internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges
+posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
+norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
+ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
+være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
+pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
+posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
+igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
+utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
+tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.</p>
+
+<p>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
+vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
+vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere
+meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
+innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
+miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
+til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
+sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
+personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
+velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
+posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
+en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
+vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.</p>
+
+<p>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
+ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
+vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
+ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
+ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
+tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
+ikke er tilfellet?</p>
+
+<p>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
+innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
+opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
+de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
+innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
+vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
+blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
+gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
+utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
+interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
+28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
+dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i
+§20.</p>
+
+<p>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
+møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
+som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
+skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
+interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
+ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
+unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
+§20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
+offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
+stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
+opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
+direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn
+vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
+etter § 20 fyrste ledd bokstav c' (s. 134). Det er ikke holdepunkter
+for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
+verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg
+arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.</p>
+
+<p>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
+innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
+meroffentlighet slik §11 forutsetter.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og
+foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
+
+<blockquote>
+<p>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»</p>
+
+<p>Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på
+vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
+Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.</p>
+
+<p>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
+Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
+tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
+Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
+23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
+klage ble opprettholdt 28. august 2015. Klagen gjelder også manglende
+journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.</p>
+
+<p>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
+sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
+ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
+Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
+til videre behandling.</p>
+
+<p>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
+på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
+purret departementet 7. oktober 2015. Det er herfra tatt kontakt med
+Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
+Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
+er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
+dager.</p>
+
+<p>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
+vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
+forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
+avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
+har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
+Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
+også sendes en ny klage hit om dette.</p>
+
+<p>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
+tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
+offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
+journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
+behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
+denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
+endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
+rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.</p>
+
+<p>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
+avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
+gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
+<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F3192&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2015/3192</a>),
+og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
+Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29.
+Venter spent på hva de kommer frem til der.</p>
+
+<p>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
+Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k">spørsmål
+om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
+brønn</a>, og har fått beskjed om at denne har fått
+<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&fromDate=&toDate=&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=2015%2F29039&documentNumber=&sender=&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=159&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer
+2015/29039</a>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
+stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.</p>
+
+<p>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
+avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
+der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
+til Sivilombudsmannen like etter:
+
+<blockquote>
+<p>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.</p>
+
+<p>Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se
+siste postering i linken:</p>
+
+<p><<a href="https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p</a>></p>
+
+<p>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
+samme posteringen.</p>
+
+<p>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
+Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
+behandling.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen,
+som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
+Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
+langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
+Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
+dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.</p>
+
+<p>Jeg venter spent på fortsettelsen.</p>
+
+<p>Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått <a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F9816&senderType=both&documentType=all&list2=93&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer 2015/9816</a> hos Utenriksdepartementet.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police</a></div>
- <div class="date">10th May 2015</div>
- <div class="body"><p>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
-citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
-criminal or not, are
-<a href="https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e">required to
-give fingerprints to the police</a> (vote details from Holder de
-ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
-years there will be no option any more. The ID will be required to
-vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
-post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
-and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
-to stop providing their own ID on the bank cards when this new
-national ID is introduced, and the national road authorities plan to
-change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
-In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
-be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
-the police.</p>
-
-<p>In addition to handing the fingerprint to the police (which
-promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
-time, but say nothing about doing it later), a picture of the
-fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
-the face and other information about the person. Some of the
-information will be encrypted, but the encryption will be the same
-system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
-be available to a lot of government offices and their suppliers around
-the globe, but for those that do now know anyone in those circles it
-is good to know that
-
-<a href="http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs">the
-encryption is already broken</a>. And they
-<a href="http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html">can
-be read from 70 meters away</a>. This can be mitigated a bit by
-keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
-one will be required to take it out of there often enough to expose
-ones private and personal information to a lot of people that have no
-business getting access to that information.</p>
-
-<p>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
-and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
-of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
-but it has been possible to function in Norway without those so far.
-That option is going away with the passing of the new law. In this, I
-envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
-information is stored in their national ID.</p>
-
-<p>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
-information collected in the national ID card register can be handed
-over to foreign intelligence services and police authorities, "when
-extradition is not considered disproportionate".</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon</a></div>
+ <div class="date"> 9th November 2015</div>
+ <div class="body"><p>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
+hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
+fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
+etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.</p>
+
+<p>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
+høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
+forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
+samme?</p>
+
+<p>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
+interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
+politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
+effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
+grunn til bekymring?</p>
+
+<p>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
+forfatteren av dystopien 1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
+takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.</p>
+
+<p><strong>Du kan beskytte deg</strong></p>
+
+<p>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
+Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
+utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
+Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
+tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
+til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
+tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
+bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.</p>
+
+<p><strong>Hvem bidrar til overvåkningen?</strong></p>
+
+<p>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
+nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
+nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske
+nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
+for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
+informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
+slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
+Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics.
+Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
+Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
+regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
+NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
+Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
+Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
+Sivilforsvaret. Og det er mange flere.</p>
+
+<p>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
+gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
+nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
+besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
+nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
+merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
+utgjør.</p>
+
+<p><strong>Hvordan foregår det?</strong></p>
+
+<p>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
+skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
+Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
+som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
+besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
+Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
+henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
+«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
+omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
+IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
+for alle som snapper opp informasjonen underveis.</p>
+
+<p>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
+dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
+vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
+sendt til Google Analytics.</p>
+
+<p>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
+USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
+et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
+trafikk som passerte grensa til Sverige.</p>
+
+<p>Og som
+<a href="http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver">Datatilsynet
+sa til Dagens Næringsliv i 2013</a> kunne de vanskelig nekte bruk av
+skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
+Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
+f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
+vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
+foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
+grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
+på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
+masseovervåkning overstyrer slike avtaler.</p>
+
+<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
+Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html">What would it cost to store all phone calls in Norway?</a></div>
- <div class="date"> 1st May 2015</div>
- <div class="body"><p>Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
-to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
-cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a
-year. I got curious and wondered what the same calculation would look
-like today. To do so one need an idea of how much data storage is
-needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
-Norway sums up to, and the cost of data storage.</p>
-
-<p>The 2005 numbers are from
-<a href="http://www.digi.no/analyser/2005/10/04/vi-prater-stadig-mindre-i-roret">digi.no</a>,
-the 2012 numbers are from
-<a href="http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/fortsatt-vekst-i-det-norske-ekommarkedet">a
-NKOM report</a>, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via
-email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th,
-and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
-different from the numbers from 2013.</p>
-
-<p>The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
-quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is
-enough. See for example a
-<a href="http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/voice/voice-quality/7934-bwidth-consume.html#topic1">summary
-on voice quality from Cisco</a> for some alternatives. 8 Kbit/s is 60
-Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
-to get the storage requirements.</p>
-
-<p>Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
-availability requirements etc. But a simple way to calculate can be
-to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double
-it to take space, power and redundancy into account. It could be much
-higher with high speed and good redundancy requirements.</p>
-
-<p>But back to the question, What would it cost to store all phone
-calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the
-estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
-and large organisations:</p>
-
-<table border="1">
-<tr><th>Year</th><th>Call minutes</th><th>Size</th><th>Price in NOK / EUR</th></tr>
-<tr><td>2005</td><td align="right">24 000 000 000</td><td align="right">1.3 PiB</td><td align="right">3 mill / 358 000</td></tr>
-<tr><td>2012</td><td align="right">18 000 000 000</td><td align="right">1.0 PiB</td><td align="right">2.2 mill / 262 000</td></tr>
-<tr><td>2013</td><td align="right">17 000 000 000</td><td align="right">950 TiB</td><td align="right">2.1 mill / 250 000</td></tr>
-</table>
-
-<p>This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be
-taken into account too, but calculating that is left as an exercise
-for the reader. But it is obvious to me from those numbers that
-recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
-stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is
-collecting the data?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html">TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale</a></div>
+ <div class="date"> 5th November 2015</div>
+ <div class="body"><p>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
+regjeringen forteller at
+«<a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/">TISA
+vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
+ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder</a>».
+Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
+forhandles i hemmelighet, og kun takket være
+<a href="https://wikileaks.org/tisa/">Wikileaks</a> er
+utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
+for eksempel at TISA kan
+<a href="https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml">blokkere
+myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
+situasjoner</a>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
+over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
+<a href="https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet">blokkere
+Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
+personinformasjon ut av landet</a>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
+dokumentert er svært problematisk.
+
+<p>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
+allerede finnes en aktiv organisasjon,
+<a href="http://www.folkeaksjonenmottisa.no/">Folkeaksjonen mot
+TISA</a>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
+Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
+penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html">First Jessie based Debian Edu beta release</a></div>
- <div class="date">26th April 2015</div>
- <div class="body"><p>I am happy to report that the Debian Edu team sent out
-<a href="https://lists.debian.org/debian-edu-announce/2015/04/msg00000.html">this
-announcement today</a>:</p>
-
-<pre>
-the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
-*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
-time is composed entirely of packages from the current Debian stable
-release, Debian 8 "Jessie".
-
-(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
-released by now. The release is still in progress but should finish
-later today ;)
-
-We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
-weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
-from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
-be possible and encouraged!
-
-Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
-bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
-
-Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
-operating system for schools, universities and other
-organisations. Through its pre- prepared installation profiles
-administrators can install servers, workstations and laptops which
-will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the
-teachers themselves or their technical support staff can roll out a
-complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
-days.
-
-Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
-world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
-with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
-archive of thousands of compatible packages within easy reach.
-
-For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
-installation instructions are available, including detailed
-instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
-up a network or adding users. Please note that the password for the
-user your prompted for during installation must have a length of at
-least 5 characters!
-
-== Where to download ==
-
-A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
-can be downloaded at the following locations:
-
- http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
- rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso .
-
-The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
-
-Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
-available, with more software included (saving additional download
-time):
-
- http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
- rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
-
-The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
-
-Sources are available from the Debian archive, see
-http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
-options.
-
-== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
-
-Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
-the English version of the Debian Edu jessie manual.
-
-This manual has been fully translated to German, French, Italian,
-Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
-for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
-online version of the translated manual.
-
-More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
-release notes and the installation manual:
-- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
-- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
-
-
-== Errata / known problems ==
-
- It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
- DHCP (#780461).
-
- The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087).
-
-Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
-hostname immediately.
-
-Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
-more current and complete list.
-
-== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
-
-=== Software updates ===
-
-Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
-
- * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
- i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
- Intel Pentium and AMD K5).
-
- * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
- Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
- * new optional desktop environment: MATE 1.8
- * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
- the others see the manual.
- * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
- * LibreOffice 4.3.3
- * GOsa 2.7.4
- * LTSP 5.5.4
- * CUPS print system 1.7.5
- * new boot framework: systemd
- * Educational toolbox GCompris 14.12
- * Music creator Rosegarden 14.02
- * Image editor Gimp 2.8.14
- * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
- * golearn 0.9
- * tuxpaint 0.9.22
- * New version of debian-installer from Debian Jessie.
- * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
- * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
- notes and the installation manual, see the link above.
-
-=== Installation changes ===
-
- Installations done via PXE now also install firmware automatically
- for the hardware present.
-
-=== Fixed bugs ===
-
-A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
-from a user perspective:
-
- * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
- DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
- information is corrected (710362)
-
- * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608).
-
-=== Sugar desktop removed ===
-
-As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
-available in Debian Edu jessie.
-
-
-== About Debian Edu / Skolelinux ==
-
-Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
-Debian providing an out-of-the box environment of a completely
-configured school network. Directly after installation a school server
-running all services needed for a school network is set up just
-waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
-Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
-initial installation of the main server from CD or USB stick all other
-machines can be installed via the network. The provided school server
-provides LDAP database and Kerberos authentication service,
-centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
-services. The desktop contains more than 60 educational software
-packages and more are available from the Debian archive, and schools
-can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
-environment.
-
-== About Debian ==
-
-The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
-free community project. Since then the project has grown to be one of
-the largest and most influential open source projects. Thousands of
-volunteers from all over the world work together to create and
-maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
-huge range of computer types, Debian calls itself the universal
-operating system.
-
-== Thanks ==
-
-Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
-You rock.
-</pre>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html">Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?</a></div>
+ <div class="date"> 3rd November 2015</div>
+ <div class="body"><p>In Norway, all government offices are required by law to keep a
+list of every document or letter arriving and leaving their offices.
+Internal notes should also be documented. The document list (called a mail
+journal - "postjournal" in Norwegian) is public information and thanks
+to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
+journal is available for everyone. Most offices even publish the mail
+journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages. The state-level offices even have a shared web based search service (called
+<a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal -
+OEP</a>) to make it possible to search the entries in the list. Not
+all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
+use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
+journal entries .</p>
+
+<p>In 2012 I came across a document in the mail journal for the
+Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
+piqued my interest. The title of the document was
+"<a href="https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362">Internet
+Governance and how it affects national security</a>" (Norwegian:
+"Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet"). The
+document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
+"Permanent Mission of Norway to the United Nations". I asked for a
+copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
+(<a href="http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20">offentleglova § 20,
+letter c</a>) and an explanation that the document was exempt because
+of foreign policy interests as it contained information related to the
+Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar. I
+was told the information in the document related to the ongoing
+negotiation in the International Telecommunications Union (ITU). The
+explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
+conference in Dubay discussing Internet Governance
+(<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29">World
+Conference on International Telecommunications - WCIT-12</a>) had just
+ended,
+<a href="http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote">reportedly
+in chaos</a> when USA walked out of the negotiations and 25 countries
+including Norway refused to sign the new treaty. It seemed
+reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
+Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
+<a href="http://www.nkom.no/">Norwegian Communications Authority</a>
+and the <a href="https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/">Ministry of
+Transport and Communications</a>. This might be the reason the letter
+was sent to the ministry. As I was unable to find the document in the
+mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
+sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
+Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
+Geneva.</p>
+
+<p>Three years later, I was still curious about the content of that
+document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
+over now. This time
+<a href="https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">I
+asked both the Ministry of Transport and Communications as the
+receiver</a> and
+<a href="https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">asked
+the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender</a> for a
+copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
+public. The ministry upheld its rejection quoting the same law
+reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
+different clause
+(<a href="http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20">offentleglova § 20
+letter b</a>), claiming that they were required to keep the
+content of the document from the public because it contained
+information given to Norway with the expressed or implied expectation
+that the information should not be made public. I asked the permanent
+mission for an explanation, and was told that the document contained
+an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
+nations where the organiser of the meeting did not intend the content
+of the meeting to be publicly known. They explained that giving me a
+copy might cause Norway to not get access to similar information in
+the future and thus hurt the future foreign interests of Norway. They
+also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
+the author of the document, they only got a copy of it, and because of
+this had not listed it in their mail journal.</p>
+
+<p>Armed with this
+knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the
+author of the document, now realising that it was not same as the
+"sender" according to Ministry of Transport and Communications. The
+ministry upheld its rejection but told me the name of the author of
+the document. According to
+<a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/">a
+government report</a> the author was with the Permanent Mission of
+Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I
+guessed that might be the office responsible for writing and sending
+the report initially and
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu">asked
+them for a copy</a> but I was obviously wrong as I was told that the
+document was unknown to them and that the author did not work there
+when the document was written. Next, I asked the Permanent Mission of
+Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least
+tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with
+the Permanent Mission of Norway in Geneva. The Foreign Ministry also
+upheld its rejection, but told me that the person sending the document
+to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with
+the Norwegian Embassy in Washington. I do not know if this is the
+same person as the author of the document.</p>
+
+<p>If I understand the situation correctly, someone capable of
+inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a
+meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in
+Washington attended, and the account from this meeting is interpreted
+by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways
+negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the
+ITU negotiations on Internet Governance. It is truly amazing what can
+be derived from mere meta-data.</p>
+
+<p>I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting?
+And what exactly was said and done at the meeting? Anyone know?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html">Debian Edu interview: Shirish Agarwal</a></div>
- <div class="date">15th April 2015</div>
- <div class="body"><p>It was a surprise to me to learn that project to create a complete
-computer system for schools I've involved in,
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, was
-being used in India. But apparently it is, and I managed to get an
-interview with one of the friends of the project there, Shirish
-Agarwal.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and
-historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India.
-My bread comes from giving training, giving policy tips,
-installations on free software to mom and pop shops in different
-fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with
-few software start-ups as well.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>It started innocently enough. I have been using Debian for a few
-years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was
-anything for schools or education. I had worked / played with free
-educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
-nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
-it was known then. Since then I have started using the various
-education meta-packages provided by the project.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>It's closest I have seen where a package full of educational
-software are packed, which are free and open (both literally and
-figuratively). Even if I take the simplest software which is
-gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of
-the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even
-pysycache is cool except for couple of issues I encountered
-<a href="https://bugs.debian.org/781841">#781841</a> and
-<a href="https://bugs.debian.org/781842">#781842</a>.</p>
-
-<p>I prefer software installed on the system over web based solutions,
-as a web site can disappear any time but the software on disk has the
-possibility of a larger life span. Of course with both it's more a
-question if it has enough users who make it fun or sustainable or both
-for the developer per-se.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I
-think more efforts should be made to make it popular and ask and take
-help from people and the larger community wherever possible.</p>
-
-<p>I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact
-that most apps. are generic which is good or bad how you see it.
-However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is
-pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done
-but for reasons not known not done or if done I don't know about them.
-Let me share some of the ideas (these are more upstream based but
-still) I have had for a long time :</p>
-
-<p>1. Classical maths question of two trains in opposing directions
-each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how
-far would each travel and similar questions like these.
-
-<p>The computer is a fantastic system where questions like these can
-be drawn, animated and the methodology and answers teased out in
-interactive manner. While sites such as the
-<a href="http://mathforum.org/dr.math/faq/faq.two.trains.html">Ask
-Dr. Math FAQ on The Two Trains problem</a> (as an example or point of
-inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno
-if there is a free software which does something like this. The idea
-being a blend of objects + animation + interaction which does
-this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or
-colourful celebration whenever the user gets even part of the question
-or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour.
-This understanding could be used to share/showcase everything from how
-the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started,
-psychics and everything in-between.</p>
-
-<p>One specific idea in the train part was having the Linux mascot on
-one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they
-meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could
-also be used.</p>
-
-<p>2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have
-enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it
-should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and
-sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers
-from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be
-the length of the word + existence of many or few vowels depending on
-the user's input.</p>
-
-<p>3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called
-palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What
-needs to be done is to download large number of public domain and
-copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into
-nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really
-huge collection of images. One source could be taken from
-commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free
-stock photos. Potential is immense.</p>
-
-<p>Apart from this, free software suffers in two directions, we lag
-both in development (of using new features per-se) and maintenance a
-lot. This is more so in educational software as these applications
-need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is
-immense. If we are able to solve issues of funding for development and
-maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know
-of few start-ups in and around India who would love to develop and
-maintain such software if funding issues could be solved.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt,
-aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays),
-quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly
-between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between
-gnome-flashback and mate.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I think it should first start with using specific FOSS apps. in
-whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it.
-Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the
-school management then it could be installed anywhere. Most of the
-people now understand the concept of a repository because of the
-various online stores so it isn't hard to convince on that front.</p>
-
-<p>What is harder is having enough people with technical skills and
-passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers
-then ideas like above could also be asked to be done as a project as
-well.</p>
-
-<p>I think where we fall short more than anything is in marketing. For
-instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but
-there isn't even a page where all those different fonts in the La
-Ipsum format could be tried out for newcomers.</p>
-
-<p>One of the issues faced constantly in installations is with updates
-and upgrades. People have this myth that each update and upgrade
-means the user interface will / has to change. I have seen this
-innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers
-like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because
-it might be needed or be functional but because people believe that
-changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with
-the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS
-releases.</p>
-
-<p>The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest
-is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu
-is aimed at.
-
-<p>Me and my friends did teach on week-ends in a government school for
-around 2 years, and
-<a href="https://flossexperiences.wordpress.com/2012/10/08/sharings/">gathered
-some experience</a> there. Some of the things we learnt/discovered
-there was :</p>
-
-<ol>
-
- <li>Most of the teachers are very territorial about their subjects
- and they do not want you to teach anything out of the
- portion/syllabus given.</li>
-
- <li>They want any activity on the system in accordance to whatever
- is in the syllabus.</li>
-
- <li>There are huge barriers both with the English language and at
- times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris
- you have objects falling down and you have to name them and let's
- say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be
- as recognizable as say a
- <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Puneri_Pagadi">Puneri
- Pagdi</a> so there is need to inject local objects, words wherever
- possible. Especially for word-games there are so many hindi words
- which have become part of english vocabulary (for instance in
- parley), those could be made into a hinglish collection or
- something but that is something for upstream to do.</li>
-
-</ol>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html">New book, "Fri kultur" by @lessig, a Norwegian Bokmål translation of "Free Culture" from 2004</a></div>
+ <div class="date">31st October 2015</div>
+ <div class="body"><p>People keep asking me where to get the various forms of the book I
+published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs
+book <a href="http://www.free-culture.cc/">Free Culture</a>. It was
+published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub
+and MOBI format. I currently sell the paper edition for self cost
+from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like
+Amazon and Barnes & Noble later. This will double the price and force
+me to make a profit from selling the book. Anyway, here are links to
+get the book in different formats:</p>
+
+<ul>
+
+ <li><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Buy
+ paper edition from lulu.com</a></li>
+
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf">Download
+ PDF, size 7.9 MiB</a> (gratis/free)</li>
+
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub">Download
+ ePub, size 11 MiB</a> (gratis/free)</li>
+
+ <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi">Download
+ MOBI, size 3.8 MiB</a> (gratis/free)</li>
+
+</ul>
+
+<p>Note that the MOBI version have problems with the table of content,
+at least with the viewers I have been able to test. And the ePub file
+have several problems according to
+<a href="https://github.com/IDPF/epubcheck">epubcheck</a>, but seem
+to display fine in the viewers I have tested. All the files needed to
+create the book in various forms are available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">the
+github project page</a>.</p>
+
+<p>The project got press coverage from the Norwegian IT news site
+digi.no. Check out the article
+"<a href="http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2015/10/29/vil-apne-politikernes-oyne-for-creative-commons">Vil
+åpne politikernes øyne for Creative Commons</a>".</li>
+
+<p>I've <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">blogged
+about the project</a> as it moved along. The blogs document the translation
+progress and insights I had along the way.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html">I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!</a></div>
- <div class="date"> 7th April 2015</div>
- <div class="body"><p>I am happy to let you all know that I'm going to the <a
-href="http://act.osdc.no/osdc2015no/">Open Source Developers'
-Conference Nordic 2015</a>!</p>
-
-<p>It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to
-where I work, and I finally got around to submitting
-<a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talk/6192">a talk proposal for
-it</a> (dead link for most people until the talk is accepted). As
-part of my involvement with the
-<a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group member
-association</a> I have been slightly involved in the planning of this
-conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
-Hackathon with our friends
-over at <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> and
-<a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>. This part is
-named the 'My Society' track in the program. There is still space for
-more talks and participants. I hope to see you there.</p>
-
-<p>Check out <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talks">the talks
-submitted and accepted so far</a>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html">Gavebok overlevert Stortinget i dag</a></div>
+ <div class="date">29th October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
+bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
+Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
+lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.</p>
+
+<blockquote>
+
+<p><strong>Er opphavsretten for streng, spør ny bok</strong></p>
+
+<p>I dag kommer boken «<a href="http://free-culture.cc/">Fri
+kultur</a>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
+utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene.
+Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
+Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
+seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
+opphavsretten.</p>
+
+<p>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
+opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
+kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
+<a href="https://creativecommons.org/">Creative Commons</a>, professor
+Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
+<a href="https://lessig2016.us/">presidentkandidat i USA sitt
+presidentvalg i 2016</a>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
+NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
+som også er
+<a href="https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz">tilgjengelig
+fra The Internet Archive</a>.</p>
+
+<p>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
+betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
+32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
+enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
+definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
+en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
+av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
+lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
+praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
+Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
+stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.</p>
+
+<p>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
+en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
+opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
+1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
+mer vern ikke nødvendigvis er bedre.<?p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
+boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en
+forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
+opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
+hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
+Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
+Partnership
+<a href="https://www.eff.org/deeplinks/2015/10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared">ønsker
+å utvide opphavsrettens makt også i andre land</a>, håper jeg at flere
+vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
+Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
+forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
+beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
+Norge.»</p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
+vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
+Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
+Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
+omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
+var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
+jeg gjorde. Boken kan
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">lastes
+gratis ned fra github</a> eller
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">kjøpes
+på papir fra lulu.com</a>,» avslutter Reinholdtsen.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Proof_reading_the_Norwegian_translation_of_Free_Culture_by_Lessig.html">Proof reading the Norwegian translation of Free Culture by Lessig</a></div>
- <div class="date"> 4th April 2015</div>
- <div class="body"><p>During eastern I had some time to continue working on the Norwegian
-<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-At the moment I am proof reading the finished text, looking for typos,
-inconsistent wordings and sentences that do not flow as they should.
-I'm more than two thirds done with the text, and welcome others to
-check the text up to chapter 13. The current status is available on the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>
-project pages. You can also check out the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>,
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-and HTML version available in the
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/tree/master/archive">archive
-directory</a>.</p>
-
-<p>Please report typos, bugs and improvements to the github project if
-you find any.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html">"Fri kultur" av @lessig - norsk utgave av "Free Culture" tilgjengelig på papir, PDF og ePub</a></div>
+ <div class="date">28th October 2015</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Klikk her for å kjøpe boken</a>.</p>
+
+<p>I 2004, mens <a href="https://creativecommons.org/">Creative
+Commons-bevegelsen</a> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
+Lessig boken
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
+Culture</a> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
+for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
+inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
+Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
+gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
+nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
+vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.</p>
+
+<p>Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk
+bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
+som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
+av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
+norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
+den norske utgaven på papir
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">er
+nå klar for salg</a>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
+korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
+side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
+
+<p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png"/></a></p>
+
+<p>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
+fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
+og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
+kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
+hvis du vil bidra.</p>
+
+<p>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">min
+github-prosjektside</a>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
+formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
+dbtoepub (Debian BTS-rapporter
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a>
+og
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>),
+men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
+vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
+denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
+har tilgjengelig.</p>
+
+<p>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> til å
+sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
+på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
+bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
+Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen__Norwegian_TV_channel_for_technical_topics.html">Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics</a></div>
- <div class="date"> 9th March 2015</div>
- <div class="body"><p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a>,
-where I am a member, and where people interested in free software,
-open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs
-come together, record our monthly technical presentations on video.
-The purpose is to document the talks and spread them to a wider
-audience. For this, the the Norwegian nationwide open channel
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is a useful venue.
-Since a few days ago, when I figured out the
-<a href="http://beta.frikanalen.no/api/">REST API</a> to program the
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">channel time schedule</a>,
-the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and
-some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org). I fill
-all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at
-the moment is almost 17 of 24 hours every day.</p>
-
-<p>The list of NUUG videos
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/organization/82">uploaded so far</a>
-include things like a
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/625090">one hour talk by John
-Perry Barlow when he visited Oslo</a>, a presentation of
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624275">Haiku, the BeOS
-re-implementation</a>, the
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624493">history of FiksGataMi,
-the Norwegian version of FixMyStreet</a>, the good old
-<a href="http://beta.frikanalen.tv/video/623566">Warriors of the net
-video</A> and many others.</p>
-
-<p>We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to
-Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to
-spread the word there. I also hope to find useful recordings from the
-Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the
-channel as well. But this require locating the videos and their meta
-information (title, description, license, etc), and preparing the
-recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to
-focus on this. Perhaps you want to help. Please join us on IRC,
-<a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
-if you want to help make this happen.</p>
-
-<p>But as I said, already the channel is already almost exclusively
-filled with technical topics, and if you want to learn something new
-today, check out the <a href="http://www.frikanalen.tv/se">Ogg Theora
-web stream</a> or use one of the other ways to get access to the
-channel. Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still
-do not properly sync the video and sound. It is generated by recoding
-a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to
-Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that
-produces acceptable quality. Help needed, please get in touch if you
-know how to fix it using free software.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html">"Free Culture" by @lessig - The background story for Creative Commons - new edition available</a></div>
+ <div class="date">23rd October 2015</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Click
+here to buy the book</a>.</p>
+
+<p>In 2004, as the <a href="https://creativecommons.org/">Creative Commons
+movement</a> gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the
+book <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
+Culture</a> to explain the problems with increasing copyright
+regulation and suggest some solutions. I read the book back then and
+was very moved by it. Reading the book inspired me and changed the
+way I looked on copyright law, and I would love it if more people
+would read it too.</p>
+
+<p>Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to
+Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family
+that prefer to read books in Norwegian. I translated the book using
+docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a
+new edition of the English original. I've been in touch with the
+author during by work, and he said it was fine with him if I also
+published an English version. So I decided to do so. Today, I made
+this edition
+<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">available
+for sale on Lulu.com</a>, for those interested in a paper book. This
+is the cover:
+
+<p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-23-free-culture-english-published-cover.png"/></a></p>
+
+<p>The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a
+few days. I also plan to publish a French version in a few weeks or
+months, depending on the amount of people with knowledge of French to
+join the translation project. So far there is only one active
+person, but the French book is almost completely translated but
+need some proof reading.</p>
+
+<p>The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">my
+github project page</a>. Note the ePub and MOBI versions have some
+formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool
+dbtoepub (Debian BTS issues
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a>
+and
+<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>),
+but I have not taken the time to investigate. I recommend the PDF and
+ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I
+have available.</p>
+
+<p>After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able
+to secure some sponsoring from
+<a href="http://www.nuugfoundation.no/">the NUUG Foundation</a> to
+print the book. This is the reason their logo is located on the back
+cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to
+give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian
+Parliament and other decision makers here in Norway.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Citizenfour_documentary_on_the_Snowden_confirmations_to_Norway.html">The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway</a></div>
- <div class="date">28th February 2015</div>
- <div class="body"><p>Today I was happy to learn that the documentary
-<a href="https://citizenfourfilm.com/">Citizenfour</a> by
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Laura_Poitras">Laura Poitras</a>
-finally will show up in Norway. According to the magazine
-<a href="http://montages.no/">Montages</a>, a deal has finally been
-made for
-<a href="http://montages.no/nyheter/snowden-dokumentaren-citizenfour-far-norsk-kinodistribusjon/">Cinema
-distribution in Norway</a> and the movie will have its premiere soon.
-This is great news. As part of my involvement with
-<a href="http://www.nuug.no/">the Norwegian Unix User Group</a>, me and
-a friend have
-<a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_til_Norge_.shtml">tried
-to get the movie to Norway</a> ourselves, but obviously
-<a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_endelig_til_Norge_.shtml">we
-were too late</a> and Tor Fosse beat us to it. I am happy he did, as
-the movie will make its way to the public and we do not have to make
-it happen ourselves.
-<a href="https://www.youtube.com/watch?v=XiGwAvd5mvM">The trailer</a>
-can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this
-is.</p>
-
-<p>The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum
-here in Norway, but I am afraid he would not be safe.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html">EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin</a></div>
+ <div class="date">22nd October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
+<a href="http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681">kronikk
+om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene</A> hos NRK Ytring
+for to dager siden og
+<a href="https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge">dokumentar
+om bitcoin</a> på NRK 2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
+spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.</p>
+
+<p>I dag konkluderte EU-domstolen at
+<a href="http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=170305&pageIndex=0&doclang=en&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=604079">Bitcoin-kjøp
+fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig</a> (sak C‑264/14). Fant
+<a href="http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022">nyheten
+først hos Reuters</a>, etter tips fra innehaveren av
+<a href="http://www.bitmynt.no/">Bitmynt</a>. EU-domstolens avgjørelse
+er stikk i strid med
+<a href="http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/">annonseringen
+fra Skatteetaten i 2013</a>, der de konkluderte med at bitcoin er et
+«formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
+Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
+med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
+det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
+Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html">The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet</a></div>
- <div class="date">25th February 2015</div>
- <div class="body"><p>The Norwegian nationwide open channel
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is still going
-strong. It allow everyone to send the video they want on national
-television. It is a TV station administrated completely using a web
-browser, running only <ahref="https://github.com/Frikanalen">Free
-Software</a>, providing <ahref="http://beta.frikanalen.tv/api">a REST
-api</a> for administrators and members, and with distribution on the
-national DVB-T distribution network RiksTV. But only between 12:00
-and 17:30 Norwegian time. This has finally changed, after many years
-with limited distribution. A few weeks ago, we set up a Ogg Theora
-stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out
-the channel the rest of the day. This is presented on
-<a href="http://www.frikanalen.tv/se">the Frikanalen web site now</a>. And
-since a few days ago, the channel is also available
-via <a href="https://www.uninett.no/iptv-tilgang">multicast on
-UNINETT</a>, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in
-the Norwegian National Research and Education network.</p>
-
-<p>If you want to see what is on the channel, point your media player
-to one of these sources. The first should work with most players and
-browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work
-with VLC.</p>
-
-<ul>
- <li><a href="http://video.nuug.no/frikanalen.ogv">http://video.nuug.no/frikanalen.ogv</a></li>
- <li>udp://@224.17.43.129:1234</li>
-</ul>
-
-<p>The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video
-and audio is slightly out of sync. We have not been able to figure
-out how to fix it. It is generated by recoding a internal MPEG
-transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora /
-Vorbis, and the result is less then stellar. If you have ideas how to
-fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no. We currently
-use this with ffmpeg2theora 0.29:</p>
-
-<blockquote><pre>
-./ffmpeg2theora.linux <OBE_gemini_URL.ts> -F 25 -x 720 -y 405 \
- --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
- --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 <pw> /frikanalen.ogv
-</pre></blockquote>
-
-<p>If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as
-I am curious how far the multicast stream reach. It do not make it to
-my home network, nor any other commercially available network in
-Norway that I am aware of.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html">Lawrence Lessig interviewed Edward Snowden a year ago</a></div>
+ <div class="date">19th October 2015</div>
+ <div class="body"><p>Last year, <a href="https://lessig2016.us/">US president candidate
+in the Democratic Party</a> Lawrence interviewed Edward Snowden. The
+one hour interview was
+<a href="https://www.youtube.com/watch?v=o_Sr96TFQQE">published by
+Harvard Law School 2014-10-23 on Youtube</a>, and the meeting took
+place 2014-10-20.</p>
+
+<p>The questions are very good, and there is lots of useful
+information to be learned and very interesting issues to think about
+being raised. Please check it out.</p>
+
+<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/o_Sr96TFQQE" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>
+
+<p>I find it especially interesting to hear again that Snowden did try
+to bring up his reservations through the official channels without any
+luck. It is in sharp contrast to the answers made 2013-11-06 by the
+Norwegian prime minister Erna Solberg to the Norwegian Parliament,
+<a href="https://tale.holderdeord.no/speeches/s131106/68">claiming
+Snowden is no Whistle-Blower</a> because he should have taken up his
+concerns internally and using official channels. It make me sad
+that this is the political leadership we have here in Norway.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (4)</a></li>
+
</ul></li>
<li>2014
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (112)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (277)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (294)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (24)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (14)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (36)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (261)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (271)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (177)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (22)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (57)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (86)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (92)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (43)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (48)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (33)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (36)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (50)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (54)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (37)</a></li>
</ul>