<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
+ <item>
+ <title>Flytting er et tidssluk</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
+vi ble brått eier av et hus og skal
+<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
+vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
+flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
+holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
+for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
+blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
+Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
+
+<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet. Slike valg
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
+mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
+
+<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
+<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
+brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
+EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
+Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
+med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
+ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
+bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.</p>
+
+<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
+hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
+finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
+kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
+mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
+tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
+ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
+som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
+
+<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Via
+<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
+at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
+usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.</p>
+
+<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
+temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Wouter Verhelst have some
+<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
+comments and opinions</a> on my blog post on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
+default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:</p>
+
+<p><blockquote>
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+</blockquote></p>
+
+<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
+mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.</p>
+
+<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
+executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
+state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
+1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).</p>
+
+<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode. Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.</p>
+
+<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
+functioning single user mode during boot.</p>
+
+<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
+dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
+
+<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
<pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+ <description><p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte godt minnestundens poeng godt. Vi
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
og bør aldri glemmes.</p>
</description>
projects / homepage.git / blobdiff