Bedre anførsestegn.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index b4ea21c5b88dbac5565a1788655086830a9e5269..865cbd948d1b372b8005a685c229cdc3cd5c63ea 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,761 +7,751 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
-&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
-hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
-området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
-med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
-2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
-artikkelen at&lt;/p&gt;
+               <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake gikk nyheten om
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia&quot;&gt;Sandy
+Island&lt;/a&gt;, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
+synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
+eksempel at
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/ninternett/24496816/&quot;&gt;denne
+øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten&lt;/a&gt;&quot;.  Noe senere begynte
+jeg å lese
+&lt;a href=&quot;http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken&quot;&gt;historier
+om Ruffen&lt;/a&gt; til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
+skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;
-- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
-samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
-bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
-lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
-finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
-egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
-befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
-seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
-og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
-Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
-kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
-noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
-sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
-også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
-Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
-politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
-annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
-(noe de kanskje angret på
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
-mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
-journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
-dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
-mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
-mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
-informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
-og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
-ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
-problemstillingen i sin bok
-&lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
-kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
-&lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
-på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
-flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
-at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
-flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
-den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
-mange år nå.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
-om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
-informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
-beskjed om at min henvendelse har fått
-&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
-12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
-Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
-&lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
-av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
-reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
-ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
-valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
-Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
-skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
-egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
-ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
-Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
-selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
-denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
-revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
-negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
-fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
-papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
-identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
-risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
-Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
-hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
-på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
-med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
-bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mvh
-&lt;br&gt;Stig Hornnes
-&lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
-reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
-problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
-presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
-år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
-slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
-vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
-steg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
-forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
-nøkkel-kryptering, eller
-&lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
-kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
-&lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
-matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
-åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
-hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
-låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
-som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
-problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
-til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
-ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
-der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
-avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
-informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
-er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
-på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
+tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øye
+ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
+ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
+tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
+satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
+dermed ikke ser øya. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I følge
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/&quot;&gt;en
+senere artikkel i Dagbladet&lt;/a&gt; hevder Shaun Higgins, en forsker fra
+New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
+spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
+historien hvilken ukedag de var innom.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Han viste nylig en svært
+fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi ut
+novellen &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/kodemus/&quot;&gt;Kodémus&lt;/a&gt; med Creative
+Commons-lisens.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Why isn&#39;t the value of copyright taxed?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;While working on a
-&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;Norwegian
-translation of the Free Culture by Lawrence Lessig&lt;/a&gt; (76% done),
-which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
-creativity, one idea occurred to me.  The idea is to get the tax
-office to help make more works enter the public domain and also help
-make it easier to clear rights for using copyrighted works.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I mentioned this idea briefly during Yesterdays
-&lt;a href=&quot;http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
--15-30-19-00/&quot;&gt;presentation
-by John Perry Barlow&lt;/a&gt;, and concluded that it was best to put it
-in writing for a wider audience.  The idea is not really based on the
-argument that copyrighted works are &quot;intellectual property&quot;, as the
-core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
-holder and the tax office like to collect their share from any value
-controlled by the citizens in a country.  I&#39;m sharing the idea here to
-let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
-arguments.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Most valuables are taxed by the government.  At least here in
-Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
-the value of your house, the value of your car, the value of our
-stocks and other valuables are all added together.  If the tax value
-of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
-taxes for these values.  And copyrighted work have value.  It have
-value for the rights holder, who can earn money selling access to the
-work.  But it is not included in the tax calculations?  Why not?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If the government want to tax copyrighted works, it would want to
-maintain a database of all the copyrighted works and who are the
-rights holders for a given works, to be able to associate the works
-value to the right citizen or company for tax purposes.  If such
-database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
-for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
-hard operation with todays copyright law.  To ensure that copyright
-holders keep the database up-to-date, it would have to become a
-requirement to be able to collect money for granting access to
-copyrighted works that the work is listed in the database with the
-correct right holder.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
-they will have a small incentive to &quot;disown&quot; their copyright, and let
-the work enter the public domain. For works with several right holders
-one of the right holders could state (and get it registered in the
-database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
-use the work in question and thus will not get any income from that
-work.  Stating this would have to be impossible to revert and stop the
-tax office from adding the value of that work to the given citizens
-tax calculation.  I assume the copyright law would stay the same,
-allowing creators to pick a license of their choosing, and also
-allowing them to put their work directly in the public domain.  The
-existence of such database will make it even easier to clear rights,
-and if the right holders listed in the database is taxed, this system
-would increase the amount of works that enter the public domain.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The effect would be that the tax office help to make it easier to
-get rights to use the works that have not yet entered the public
-domain and help to get more work into the public domain and .&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Why have such taxing not happened yet?  I am sure the tax office
-would like to tax copyrighted work values if they could.&lt;/p&gt;
+               <title>Isenkram 0.2 finally in the Debian archive</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 3 Apr 2013 23:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Today the &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/isenkram&quot;&gt;Isenkram
+package&lt;/a&gt; finally made it into the archive, after lingering in NEW
+for many months.  I uploaded it to the Debian experimental suite
+2013-01-27, and today it was accepted into the archive.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Isenkram is a system for suggesting to users what packages to
+install to work with a pluggable hardware device.  The suggestion pop
+up when the device is plugged in.  For example if a Lego Mindstorm NXT
+is inserted, it will suggest to install the program needed to program
+the NXT controller.  Give it a go, and report bugs and suggestions to
+BTS. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
-&lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
-inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
-logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
-personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
-jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
-å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
-jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
-&lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
-banker som ikke krever BankID, se
-&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
-liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
-BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
-kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
-BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
-forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
-spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
-fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
-Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
-ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når en i tillegg fra
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
-i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
-BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
-falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
-mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
-viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
-ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
-epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
+               <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
+novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;.  I dag ble
+utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
+Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

-&lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
-&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
-&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
-levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
-Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
-pressemelding[2].&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
-&lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
-offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
-tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
-innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
-logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
-BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
-å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
-informasjon om meg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
-2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
-mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
-til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
-BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
-nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
-Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
-det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
-forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
-pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;-- 
-&lt;br&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-                 
-&lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
-beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
-på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
-mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
-Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
-på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Here is another interview with one of the people in the &lt;a
-href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
-community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
-if you know about someone I should interview, Please send me an email.
-After asking for many months, I finally managed to lure another one of
-the people behind the German
-&quot;&lt;a href=&quot;http://wiki.it-zukunft-schule.de/&quot;&gt;IT-Zukunft Schule&lt;/a&gt;&quot;
-project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
-welcome to Angela Fuß. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
-Denmark. I live in a patchwork family with &quot;my man&quot; Mike Gabriel, my
-two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
-
-&lt;p&gt;At the moment - because of our little baby - I am spending most of
-the day by being a caring and organising mom for all the kids.
-Besides that I am really involved into and occupied with several inner
-growth processes: New born souls always bring the whole familiar
-system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
-in the middle of buying a house and moving to it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
-nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
-that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
-working in our own school project &quot;IT-Zukunft Schule&quot; in North
-Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
-relationship management and the communication processes in the
-project.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Since 2001 I constantly have been training myself in communication
-and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
-and a yoga teacher.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I fell in love with Mike ;-).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
-Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
-founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
-their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
-newly founded school I found myself listening to his complaints about
-several points where the communication with the schools head or the
-teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
-one more school if we did not set up a structure for communication
-between him, the schools head, the teachers, the students and the
-parents.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
-started to get an overview of free software solutions suitable for
-schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
-Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
-networks of people and in being in communication we dived into
-Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
-Germany.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For information about our school project you can read
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html&quot;&gt;the
-interview with Mike Gabriel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;First I have to say: I cannot answer this question technically. My
-answer comes rather from a social point of view.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
-and strong international community of Debian Developers in the
-background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
-and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
-something does not work they will somehow fix it. All is well
-;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
-advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
-works with it can also contribute to it - that includes students,
-teachers, parents...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I will answer this question relating to the internal structure of
-Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
-the group of developers for Debian Edu and the people who make the
-marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
-schools. There is a lack of communication between these two groups and
-I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
-do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
-democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
-and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
-Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
-level. I think it would be good if there was more sharing between the
-different countries using Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
-on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
-LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
-my N900 running with Maemo.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am really convinced that in our school project &quot;IT-Zukunft
-Schule&quot; we have developed (and keep developing) a great way to get
-schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
-that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
-strategy has three crucial pillars:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;We really take time to get what sort of stories, questions and
-concerns the schools head and the teachers have about using different
-kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Our solution for schools is never just technical. In the centre
-are always the people who are going to use the software. From the very
-beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
-they are paying us not only for a technical solution for their school,
-they also pay us for leading all the communication processes
-needed. If they do not want that, we are not working with them because
-we cannot give a guarantee for the quality of our work then.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Another focus lies in the training of teachers and students in
-co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
-contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
-offer to become more and more independent from us.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
+informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
+å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
+(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
+1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
+samme år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
+spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
+2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
+minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
+leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
+upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
+unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
+mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
+liker...&quot;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
+IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
+tankekors.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
+frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
+novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
+lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
+fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
+eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
+beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
+andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
+tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
+søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
+mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
+lovlig vis.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
+en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
+lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
+og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
+medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
+lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
+til dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
+informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
+full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
+ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
+individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du finner novellen her:
+&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
+finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
+txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
+bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Thomas Gramstad
+&lt;br&gt;thomas@efn.no
+&lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;
+
+&lt;hr&gt;
+
+&lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
+nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
+åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
+styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
+&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
+tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
+sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
+opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
+hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
+kommersiell bruk.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
-Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
-fingeravtrykksløsningen de lager:
-
-&lt;blockquote&gt;
-Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
-produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
-tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
-erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
-direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
-sveiper en innrullert finger over sensoren.
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
-til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
-fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
-blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
-tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
-som har testet, f.eks. 
-&lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
-Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
-eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
-holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
-eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
-Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
-&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
-har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
-103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
-Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
-tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
-Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
-på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
-befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
+               <title>Change the font, save the world (and save some money in the process)</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 26 Mar 2013 15:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Would you like to help the environment and save money at the same
+time, without much sacrifice?  A small step could be to change the
+font you use when printing.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Three years ago,
+&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/2010/04/last-year-printer-comparison-website/&quot;&gt;Ars
+Technica&lt;/a&gt; reported how the University of Wisconsin-Green Bay
+changed their default front from
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Arial&quot;&gt;Arial&lt;/a&gt; to
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Century_Gothic&quot;&gt;Century
+Gothic&lt;/a&gt; to save money.  The Century Gothic font uses 30% less toner
+than Arial to print the same text.  In other word, you could cut your
+toner costs by 30% (or actually, increase your toner supply life time
+by more than 30%), by simply changing the default font used in your
+prints.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But it is not quite obvious how much one will safe by switching.
+The University of Wisconsin-Green Bay said it used $100,000 per year
+on ink and toner cartridges, according to
+&lt;a href=&quot;http://www.twincities.com/ci_14833097&quot;&gt;a report from
+TwinCities.com&lt;/a&gt;, and expected to save between $5,000 and $10,000
+per year by asking staff and students to use a different font.  Not
+all PDFs and documents are created internally, and those from external
+sources will most likely still use a different font.  Also, the
+Century Gothic font is slightly wider than Arial, and thus might use
+more sheets of paper to print the same text, so the total saving
+depend on the documents printed.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But it is definitely something to consider, if you want to reduce
+the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world,
+and save some money in the process.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
-13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
-slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
-Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
-Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
-Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
-Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
-Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
-Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
-Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
-Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
-wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
-brukere av FiksGataMi?  Se
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
-tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
-innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
+               <title>Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 24 Mar 2013 17:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few days ago, during a discussion in
+&lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;EFN&lt;/a&gt; about interesting books to read
+about copyright and the data retention directive, a suggestion to read
+the 1968 short story Kodémus by
+&lt;a href=&quot;http://web2.gyldendal.no/toraage/&quot;&gt;Tore Åge Bringsværd&lt;/a&gt;
+came up.  The text was only available in old paper books, and thus not
+easily available for current and future generations.  Some of the
+people participating in the discussion contacted the author, and
+reported back 2013-03-19 that the author was OK with releasing the
+short story using a &lt;a href=&quot;http://www.creativecommons.org/&quot;&gt;Creative
+Commons&lt;/a&gt; license.  The text was quickly scanned and OCR-ed, and we
+were ready to start on the editing and typesetting.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As I already had some experience formatting text in my project to
+provide a Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence
+Lessig, I chipped in and set up a
+&lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt; processing framework to
+generate PDF, HTML and EPUB version of the short story.  The tools to
+transform DocBook to different formats are already in my Linux
+distribution of choice, &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;, so
+all I had to do was to use the
+&lt;a href=&quot;http://dblatex.sourceforge.net/&quot;&gt;dblatex&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://docbook.sourceforge.net/release/xsl/current/epub/README&quot;&gt;dbtoepub&lt;/a&gt;
+and &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/xmlto/&quot;&gt;xmlto&lt;/a&gt; tools to do the
+conversion.  After a few days, we decided to replace dblatex with
+xsltproc/fop (aka
+&lt;a href=&quot;http://wiki.docbook.org/DocBookXslStylesheets&quot;&gt;docbook-xsl&lt;/a&gt;),
+to get the copyright information to show up in the PDF and to get a
+nicer &amp;lt;variablelist&amp;gt; typesetting, but that is just a minor
+technical detail.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;There were a few challenges, of course.  We want to typeset the
+short story to look like the original, and that require fairly good
+control over the layout.  The original short story have three
+parts/scenes separated by a single horizontally centred star (*), and
+the paragraphs do not contain only flowing text, but dialogs and text
+that started on a new line in the middle of the paragraph.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I initially solved the first challenge by using a paragraph with a
+single star in it, ie &amp;lt;para&amp;gt;*&amp;lt;/para&amp;gt;, but it made sure a
+placeholder indicated where the scene shifted.  This did not look too
+good without the centring.  The next approach was to create a new
+preprocessor directive &amp;lt;?newscene?&amp;gt;, mapping to &quot;&amp;lt;hr/&amp;gt;&quot;
+for HTML and &quot;&amp;lt;fo:block text-align=&quot;center&quot;&amp;gt;&amp;lt;fo:leader
+leader-pattern=&quot;rule&quot; rule-thickness=&quot;0.5pt&quot;/&amp;gt;&amp;lt;/fo:block&amp;gt;&quot;
+for FO/PDF output (did not try to implement this in dblatex, as we had
+switched at this time).  The HTML XSL file looked like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
+&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
+  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;newscene&#39;)&quot;&amp;gt;
+    &amp;lt;hr/&amp;gt;
+  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
+&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;And the FO/PDF XSL file looked like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
+&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
+  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;newscene&#39;)&quot;&amp;gt;
+    &amp;lt;fo:block text-align=&quot;center&quot;&amp;gt;
+      &amp;lt;fo:leader leader-pattern=&quot;rule&quot; rule-thickness=&quot;0.5pt&quot;/&amp;gt;
+    &amp;lt;/fo:block&amp;gt;
+  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
+&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Finally, I came across the &amp;lt;bridgehead&amp;gt; tag, which seem to be
+a good fit for the task at hand, and I replaced &amp;lt;?newscene?&amp;gt;
+with &amp;lt;bridgehead&amp;gt;*&amp;lt;/bridgehead&amp;gt;.  It isn&#39;t centred, but we
+can fix it with some XSL rule if the current visual layout isn&#39;t
+enough.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I did not find a good DocBook compliant way to solve the
+linebreak/paragraph challenge, so I ended up creating a new processor
+directive &amp;lt;?linebreak?&amp;gt;, mapping to &amp;lt;br/&amp;gt; in HTML, and
+&amp;lt;fo:block/&amp;gt; in FO/PDF.  I suspect there are better ways to do
+this, and welcome ideas and patches on github.  The HTML XSL file now
+look like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
+&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;&amp;gt;
+  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;linebreak)&quot;&amp;gt;
+    &amp;lt;br/&amp;gt;
+  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
+&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;And the FO/PDF XSL file looked like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+&amp;lt;?xml version=&#39;1.0&#39;?&amp;gt; 
+&amp;lt;xsl:stylesheet xmlns:xsl=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Transform&quot; version=&#39;1.0&#39;
+  xmlns:fo=&quot;http://www.w3.org/1999/XSL/Format&quot;&amp;gt;
+  &amp;lt;xsl:template match=&quot;processing-instruction(&#39;linebreak)&quot;&amp;gt;
+    &amp;lt;fo:block/&amp;gt;
+  &amp;lt;/xsl:template&amp;gt;
+&amp;lt;/xsl:stylesheet&amp;gt; 
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;One unsolved challenge is our wish to expose different ISBN numbers
+per publication format, while keeping all of them in some conditional
+structure in the DocBook source.  No idea how to do this, so we ended
+up listing all the ISBN numbers next to their format in the colophon
+page.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to check out the finished result, check out the
+&lt;a href=&quot;https://github.com/sickel/kodemus&quot;&gt;source repository at
+github&lt;/a&gt;
+(&lt;a href=&quot;https://github.com/EFN/kodemus&quot;&gt;future/new/official
+repository&lt;/a&gt;).  We expect it to be ready and announced in a few
+days.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
-&lt;a href=&quot;http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf&quot;&gt;releasing
-a report (PDF)&lt;/a&gt; about virtual currencies and
-&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;bitcoin&lt;/a&gt;.  It is interesting to
-see how a member of the bitcoin community
-&lt;a href=&quot;http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html&quot;&gt;receive
-the report&lt;/a&gt;.  As for the future, I suspect the central banks and
-the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
-competition.  My thoughts go to the
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl&quot;&gt;Wörgl experiment&lt;/a&gt; with
-negative inflation on cash which was such a success that it was
-terminated by the Austrian National Bank in 1933.  A successful
-alternative would be a threat to the current money system and gain
-powerful forces to work against it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
-that the community already seem to have
-&lt;a href=&quot;http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down&quot;&gt;experienced
-its first pyramid game / Ponzi scheme&lt;/a&gt;.  Not very surprising, given
-how members of &quot;small&quot; communities tend to trust each other.  I guess
-enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
-wealth is available.&lt;/p&gt;
+               <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
+høring&lt;/a&gt; om
+&lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
+for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
+(DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
+standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
+videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
+langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
+når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
+oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
+Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
+konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
+dokument
+&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
+«Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
+har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
+obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
+ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
+redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
+er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
+et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
+aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
+penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
+verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
+formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
+korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
+når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
+fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
+etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
+en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
+måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
+når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
+Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
+Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
+trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
+finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
+Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
+har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
+dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
+forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
+off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
+høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
+på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
+tre PDFer tilsendt fra FAD,
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;, 
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Ode til Frikanalen...</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
-&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
-i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
-vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
-mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
-Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
-alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
-muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
-annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
-programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
-fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
-webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
-Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
-programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
-Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
-Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
-produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
-kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
-sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
-kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
-til Frikanalen.  Mens det i
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
-for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux 6 got a video review from Pcwizz</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_6_got_a_video_review_from_Pcwizz.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_6_got_a_video_review_from_Pcwizz.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 17 Mar 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Via
+&lt;a href=&quot;https://twitter.com/pcwizz/status/313044373262716930&quot;&gt;twitter&lt;/a&gt;
+I just discovered that &lt;a href=&quot;http://pcwizz.net/&quot;&gt;Pcwizz&lt;/a&gt; have
+done a &lt;a href=&quot;http://www.youtube.com/watch?v=wPzTZ61Pcuc&quot;&gt;video
+review&lt;/a&gt; on Youtube of &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux
+/ Debian Edu&lt;/a&gt; version 6.  He installed the standalone profile and
+the video show a walk-through of of the menu content, demonstration of
+a few programs and his view of our distribution.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;There is also some really nice quotes (transcribed by me, might
+have heard wrong).  While looking thought the Graphics menu:&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;

+&quot;Basically everything you ever need in a school environment.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
-Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
-driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
-i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
-tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
-i forbindelse med valg.
+&lt;p&gt;And as a general evaluation of the entire distribution:&lt;/p&gt;

 
 

+&lt;blockquote&gt;
+&quot;So, yeah, a bit bloated.  It kept all the Debian stuff in there, just
+to keep it nice and GNU.  So, I do not want to go on about it, but
+lets give it 7 out of 10.  I am not going to use it.  That is because
+I am not deploying a school network.  There may be some mythical
+feature to help you deploy Skolelinux on a school network.&quot;

 &lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
-&lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
-all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;To bad he did not test the server profile, and discovered the PXE
+installation option.  It make it possible to install only the main
+server from CD, and the rest of the machines via the net, and might be
+considered the mythical feature he talk about. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;While looking through the menus, there is also this funny comment
+about the part of the K menu generated from the Debian menu subsystem:

 
 &lt;blockquote&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;

+&quot;[The K menu] have a special Debian section for software that no-one
+is going to look at, because it contain lots of junky stuff that you
+actually don&#39;t need in the education distribution, but have just been
+included because it isn&#39;t stripped out for some reason.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I guess it is yet another argument for merging the Debian menu and
+Gnome/KDE desktop menu entries into
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/Proposals/DebianMenuUsingDesktopEntries&quot;&gt;one
+consistent menu system&lt;/a&gt; instead of two incomplete and partly
+inconsistent menu systems.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
-2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
-skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
-frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The entire video is available below for those accepting iframe
+embedding:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
-betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
-erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
-ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
+&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;http://www.youtube.com/embed/wPzTZ61Pcuc&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
+epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
+på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
+finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
+trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
+inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
+med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
+sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
+vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
+vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
+berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
+finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
+på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
+muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
+TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
+programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
+man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
+samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
+France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
+support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
+ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
+nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
+allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
+samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
+en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
+direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
+TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
+oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
+avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
+på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
+nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
+etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
+i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
+for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
+på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
+at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
+har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
+HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
+enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
+nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
+HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
+Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
+fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
+utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
+workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
+tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
+mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
+Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
+flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
+events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
+Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
+internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
+medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
+kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
+byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
+for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
+&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
+og
+&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
+gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
+Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
+tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
+dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
+viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
+dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
+tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
+juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
+også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
+Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
+grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
+bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
+å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
+driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
+etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
+allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
+generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
+deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
+medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
+eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
+mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
+sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
+gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
+leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
+formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
+kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
+fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
+går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
+kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
+långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
+opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
+jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
+tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
+utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
+er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
+styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
+stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
+om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
+søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
+kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
+tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
+&lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
+og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
+Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
+straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
+NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
+finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
+dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
+til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
+fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
+for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
+oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 10 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
+skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
+og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
+enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
+krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
+narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
+interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.

 
 

-&lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
-vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
-frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
-det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
-innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
-&lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
-skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
-annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1293&quot;&gt;Bruk av narkohund i
+    klasserom – fra vondt til verre&lt;/a&gt; (2013-03-09)&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;
+  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1018&quot;&gt;Ulovlig og
+    menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom&lt;/a&gt;
+    (2012-03-12)&lt;/li&gt;

 
 

-Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
-også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
-må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
-TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
-egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
-å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
-organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
-kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
-et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
-bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
-distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;/ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
-av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
-«&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
-åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
-forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
-Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
+vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
+denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
+andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
+ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
+privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
+den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
+over mange år i Norge.  &lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
-looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
-all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
-make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
-is an member organisation for us in Norway interested in free
-software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
-is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
-these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
-&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
-mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
-it every time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
-article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
-Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
-&quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
-Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
-&lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
-from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
-processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
-last twelve years and classified them according to cause, time of day,
-etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
-what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
-me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
-standardised messages to this list when a outage was planned or when
-it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
-assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
-article: First the unplanned outage:
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
-Severity:    Critical (Unplanned)
-Start:              Monday, May 7, 2012, 11:58
-End:        Monday, May 7, 2012, 12:38
-Duration:    40 minutes
-Scope:      Exchange 2003
-Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
-             a cluster failover.
-
-User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
-             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
-Technician:  [xxx]
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-Next the planned outage:
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Subject:     H Building Switch Upgrades
-Severity:    Major (Planned)
-Start:      Saturday, June 16, 2012, 06:00
-End:        Saturday, June 16, 2012, 16:00
-Duration:    10 hours
-Scope:      H2 Transport
-Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
-            stations. We will replace these with newer Catalyst
-            4510s.
-User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
-            this work. Afterward, they will have gigabit
-            connectivity.
-Technician:  [xxx]
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
-been a bit too free form to make it easy to automatically process them
-into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
-dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
-people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
-format listed above).  There are also other issues with the format
-that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
-good idea that I would like to get it implemented here at the
-university too.  We do register
-&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
-changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
-list, but we do not do so in a structured format and there is not a
-report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
-for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
+               <title>First Skolelinux / Debian Edu Squeeze update released</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_update_released.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_update_released.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 8 Mar 2013 09:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Last Sunday, 2013-03-03,, Holger Levsen announced the first update
+of &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux / Debian Edu&lt;/a&gt;
+based on Debian Squeeze.  This is the first update since
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;the
+initial release 2012-03-11&lt;/a&gt;.  This is the
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2013/03/msg00000.html&quot;&gt;release
+announcement email from Holger&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Hi,&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;it&#39;s my pleasure to announce the immediate availability of Debian
+Edu 6.0.7+r1 (&quot;Debian Edu Squeeze&quot;).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Debian Edu 6.0.7+r1 is an incremental update to Debian Edu
+6.0.4+r0, containing all the changes between Debian 6.0.4 and 6.0.7 as
+well Debian Edu specific bugfixes and enhancements. See below (in this
+mail) for the full list of (edu) changes.  Please see
+&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311&quot;&gt;http://www.debian.org/News/2012/20120311&lt;/a&gt;
+for more information on &quot;Debian Edu Squeeze&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Images are available for download at
+&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;md5sums:
+&lt;br&gt;1fe79eb4f0f9ae1c58fc318e26cc1e2e  debian-edu-6.0.7+r1-CD.iso
+&lt;br&gt;a6ddd924a8bd9a1b5ca122e8fe1c34ec  debian-edu-6.0.7+r1-DVD.iso
+&lt;br&gt;ac6c72cd7925ccec51bfbf58e2a7c69c  debian-edu-6.0.7+r1-source-DVD.iso&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;sha1sums:
+&lt;br&gt;a4b58233b672a99c7df8dc24fb6de3327654a5c3  debian-edu-6.0.7+r1-CD.iso
+&lt;br&gt;9b524915e0ff2aa793f13d93123e5bd2bab2dbaa  debian-edu-6.0.7+r1-DVD.iso
+&lt;br&gt;43997614893fc5e9e59ad6ce066b05d07fd836fa  debian-edu-6.0.7+r1-source-DVD.iso&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;These images are suitable for amd64+i386.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Changes for Debian Edu 6.0.7+r1 Codename &quot;Squeeze&quot;, released
+2013-03-03:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+  &lt;li&gt;sitesummary was updated from 0.1.3 to 0.1.8
+  &lt;ul&gt;
+        &lt;li&gt;Make Nagios configuration more robust and efficient&lt;/li&gt;
+        &lt;li&gt;Comply with 3.X kernel&lt;/li&gt;
+  &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;debian-edu-doc from 1.4~20120310~6.0.4+r0 to 1.4~20130228~6.0.7+r1
+  &lt;ul&gt;
+        &lt;li&gt;Minor updates from the wiki&lt;/li&gt;
+        &lt;li&gt;Danish translation now complete&lt;/li&gt;
+  &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;debian-edu-config from 1.453 to 1.455
+     &lt;ul&gt;
+        &lt;li&gt;Fix /etc/hosts for LTSP diskless workstations. Closes: #699880&lt;/li&gt;
+        &lt;li&gt;Make ltsp_local_mount script work for multiple devices.&lt;/li&gt;
+        &lt;li&gt;Correct Kerberos user policy: don&#39;t expire password after 2 days.
+                Closes: #664596&lt;/li&gt;
+        &lt;li&gt;Handle &#39;#&#39; characters in the root or first users password.
+                Closes: #664976&lt;/li&gt;
+        &lt;li&gt;Fixes for gosa-sync:
+           &lt;ul&gt;
+                &lt;li&gt;Don&#39;t fail if password contains &quot;&lt;/li&gt;
+                &lt;li&gt;Don&#39;t disclose new password string in syslog&lt;/li&gt;
+           &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+        &lt;li&gt;Fixes for gosa-create:
+           &lt;ul&gt;
+                &lt;li&gt;Invalidate libnss cache before applying changes&lt;/li&gt;
+                &lt;li&gt;Multiple failures during mass user import into GOsa²&lt;/li&gt;
+                &lt;li&gt;gosa-netgroups plugin: don&#39;t erase entries of attribute type
+                         &quot;memberNisNetgroup&quot;. Closes: #687256&lt;/li&gt;
+                &lt;li&gt;First user now uses the same Kerberos policy as all other users&lt;/li&gt;
+           &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+        &lt;li&gt;Add Danish web page&lt;/li&gt;
+    &lt;/ul&gt;
+  &lt;li&gt;debian-edu-install from 1.528 to 1.530
+    &lt;ul&gt;
+        &lt;li&gt;Improve preseeding support and documentation&lt;/li&gt;
+    &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;
+        
+&lt;p&gt;End-user documentation in English is available at
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/&lt;/a&gt;
+- translations to French, Italian, Danish and German are available in
+the debian-edu-doc package. (Other languages could use your help!)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to contribute to Debian Edu, please join our
+mailinglist
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;!
+&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;I am very happy to see the fruits of a year of hard work. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>