- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a></div>
- <div class="date">19th December 2012</div>
- <div class="body"><p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
-<a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
-er referert på følgende:</p>
-
-<blockquote>
-Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
-Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
-</blockquote>
-
-<p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
-aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
-hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
-<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
-til Piratpartiet</a>:</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
-
-<table border="1">
-<tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
-programvarepatenter</td></tr>
-
-<tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
-års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
-loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
-gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
-språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
-vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
-patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
-programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
-enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
-</table>
-</blockquote>
-
-<p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
-etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
-feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
-href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
-fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
-skriver han følgende:</p>
-
-<blockquote>
-Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
-mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
-det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
-fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
-</blockquote>
-
-<p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
-retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
-total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
-opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
-piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
-partiet stiller til valg.</p>
-
-<p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
-anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
-Culture</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
-med å
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
-boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
-korrekturlesing.</p>
-
-<p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
-<a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
-til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
-avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
-
-<blockquote>
-Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
-mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
-det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
-er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
-litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
-imot enhver reform.
-</blockquote>
-
-<p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
-er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
-endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
-publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
-var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
-misforståelse.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a></div>
+ <div class="date">22nd February 2013</div>
+ <div class="body"><p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
+samlet et nytt intervju med en av folkene i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
+Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
+epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
+<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
+drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
+Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
+er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
+server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
+maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
+vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
+har eg hatt i forbindelse med drifting av
+<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
+grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
+hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
+driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
+fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
+hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
+interesse for prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
+mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
+klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
+hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
+sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
+mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
+system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
+Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
+som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
+Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
+ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
+at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
+utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
+for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
+program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
+OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
+fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
+Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
+sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
+må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
+med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
+mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
+opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
+versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
+må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
+dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
+kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
+viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
+bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
+mot desse fagsystema.</p>
+
+<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
+lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
+men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
projects / homepage.git / blobdiff