Første utkast.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index bb74e4f1a2a0935448ac13ebb4cd298c54e5ccdf..17322e2860e778af887e484bb008efc48b9af351 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,813 +7,613 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
-&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
-sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
-landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
-mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
-tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
-dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
-database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
-en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
-innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
-lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
-et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra
-nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering.  Hvis du
-vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på
-&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
-
-med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
-dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
-bensinprisene i Norge
-&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
-deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
-bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
-informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
-problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
-dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
-mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
-informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
-bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
-gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
-av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+               <title>Song book for Computer Scientists</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Many years ago, while studying Computer Science at the
+&lt;a href=&quot;http://www.uit.no/&quot;&gt;University of Tromsø&lt;/a&gt;, I started
+collecting computer related songs for use at parties.  The original
+version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
+Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
+while keeping the ability to create a nice book in PDF format.  I have
+not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
+put it up on some public version control repository where others can
+help me extend and update the book.  If anyone is volunteering to help
+me with this, send me an email.  Also let me know if there are songs
+missing in my book.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
+me today that I really should let all my readers share the joys of
+singing out load about programming, computers and computer networks.
+Especially now that &lt;a href=&quot;http://debconf12.debconf.org/&quot;&gt;Debconf
+12&lt;/a&gt; is about to start (and I am not going).  Want to sing?  Check
+out &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s
+Computer Science Songbook&lt;/a&gt;.

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
-&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
-tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
-inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
-Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
-tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
-informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
-løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
-API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
-langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
-API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
-&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
-Næringsliv&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
-Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
-telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
-på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
-samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
-&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
-og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
-oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
-bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
-Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
-tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
-forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
-trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
-www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
-av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
-Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
-pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
-siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
-til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
-scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
-konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
-konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
-password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
-genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
-ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
-bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
-ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
-&amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
-&amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
-&amp;lt;STASJON&amp;gt;
-&amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
-&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
-&amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
-&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
-&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
-&amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
-&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
-&amp;lt;STASJON&amp;gt;
-&amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
-&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
-&amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
-&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
-&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
-&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
-&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
-[...]
-&amp;lt;STASJON&amp;gt;
-&amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
-&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
-&amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
-&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
-&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
-&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
-&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
-&amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
-&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
-tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
-bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
-kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
-blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
-ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
-for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
-returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
-bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
-kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
-settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
-day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
-det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
-enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
-Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
+virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
+uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
+pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
+De siste dagene har
+&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
+(16. juni),
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
+Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
+Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
+&lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
+(22. juni) og
+&lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
+Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
+en kopi av den Østeriske
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
+Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
+Hong Kong (i følge VG).  Til og med
+&lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
+har hatt en sak i dag i tillegg til en
+&lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
+to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
+Norges del er hus i en by beskyttet i
+&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
+som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
+(§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
+levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
+tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
+åndsverkloven.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hallstatt står på
+&lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
+verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
+klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
+bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
+åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
+vil.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
+distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
+&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
+fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
+til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
+en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
+gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
+problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
+nødvendig, så har store aktører som
+&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
+slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
+regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
+jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
+og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
+av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
+&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
+Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
-deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
-disel.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
+&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
+&lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
+ 
+&lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
+til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
+spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
+eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
+(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
+via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
+&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
+en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
+av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
+bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
+videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
+antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
+&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
+&amp;gt;:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+  &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
+  containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
+  LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
+  NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
+  WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
+  WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
+  ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
+  LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
+  IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
+  FROM MPEG LA L.L.C. SEE
+  &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
-Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
-ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
-intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
+aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
+følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
+&lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
+&amp;gt;:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
-priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
-Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
-dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
-en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+  &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
+  funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
+  kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
+  AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
+  FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
+  KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
+  OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
+  PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
+  FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
+  AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
+  FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+  
+&lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
+bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
+til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
+private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
+ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
+utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
+her.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
-mailing list with interesting problems and reports proving he setting
-up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
-Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
-since then, helping to make sure the
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
-Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
-Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
-years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
-also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
-O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
-our computer network.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
-spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
-(4 months).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
-my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
-very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
-(&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
-to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
-months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
-(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
-than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
-our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
-approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
-locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
-a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
-(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
-one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
-project including well maintained updates. Once, you are familiar with
-the network layout, you can easily roll out an entire educational
-computer infrastructure, from just one installation media. As only
-free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
-up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
-labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
-administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
-might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
-budget might buy new hardware with components that are not yet
-supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
-office packages or desktop environments.  These schools have the
-option to run Debian testing or other distributions - if they have the
-capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
-include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
-power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
-within the new setting of the version to come. During this process,
-the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
-i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
-KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
-PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
-people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
-difference between proprietary software products, and free software
-developing.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
-there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
-licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
-privilege is left to private schools which have consequently a large
-share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
-trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
-decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
-free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
-general concept should get expanded to free educational content to be
-shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
-office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
-need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
-for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
-Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
-keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
+&lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
+på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
+&lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
+som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
+første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
+når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
+gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
+tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
+virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
+utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
+artikkel om at selgerne av
+&lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
+Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
+&lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
+utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
+artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
+referanser om temaet, fant jeg et
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
+fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
+fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
+krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
+for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
+ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
+norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
+kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
+med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
+ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
+argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
+Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
+Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
+kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
+er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
+spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>The cost of ODF and OOXML</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
-claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
-government.  I just sent him an email to let him know that his
-assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
-blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
-&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
-comment:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
-with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
-savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
-Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
-it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
+portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
+men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
+på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
+laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
+lager en
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
+med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
+analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
+hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
+håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
+håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
+over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
+må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
+skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
+&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
+Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
+at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
+Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
+utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
+kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
-the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
-and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
-at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
-will be so costly, is based on the assumption that this mean every
-existing document need to be converted from one of the MS Office
-formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
-ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
-10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
-reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
-receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
-would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
-of wasted effort.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
-transfer the original files from MS Office instead of spending 10
-minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;See
-&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
-and
-&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
-for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;

 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

+
+&lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
+tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
+offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
+er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
+skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
+offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
+informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
-standardkatalog v3.1 blitt
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
-på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
-uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
-er
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
-fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
-med sin blinde kone blant annet
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
-høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
-skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
-grunnlag:&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu - some ideas for the future versions</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;During my work on
+&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html&quot;&gt;Debian Edu
+based on Squeeze&lt;/a&gt;, I came across some issues that should be
+addressed in the Wheezy release.  I finally found time to wrap up my
+notes and provide quick summary of what I found, with a bit
+explanation.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Bruk av fri programvare
-
-&lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
-&lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
-sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
-generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
-universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
-for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
-universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
-Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
-eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
-syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
-kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
-og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
-ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
-fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
-har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
-bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
-utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
-programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
-for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
-ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
-brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
-grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
-programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
-leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
-utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
-hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
+changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
+with dependencies like our education-* packages), and our installation
+system depend on tasksel tasks in
+/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
+installation.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Enable Kerberos login for more services.  Now with the Kerberos
+foundation in place, we should use it to get single sign on with more
+services, and avoiding unneeded password / login questions.  We should
+at least try to enable it for these services:
+&lt;ul&gt;
+
+  &lt;li&gt;CUPS for admins to add/configure printers and users when using
+    quotas.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Nagios for admins checking the system status.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;LDAP for admins updating LDAP.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Squid for users when exam mode / filtering is active.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;ssh for admins and users to save a password prompt.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
+authenticate users, we should try to block or at least limit access to
+use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
+is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Merge debian-edu-config and debian-edu-install.  The split made
+sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
+inconvenience when we update the debconf preseeding values.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
+touching the disk if the disk is too small.  This is
+&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/653305&quot;&gt;BTS report #653305&lt;/a&gt; and the
+d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
+it and upload.  After this is done we need to adjust
+debian-edu-install to use this new hook.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
+time config).  LTSP changed its design, and our hooks to install
+packages and update the configuration is most likely not going to work
+in Wheezy.
+
+&lt;li&gt;Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
+the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
+up KDE login on slow networks.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make it possible to create expired user passwords that need to
+change on first login.  This is useful when handing out password on
+paper, to make sure only the user know the password.  This require
+fixes to the PAM handling of kdm and gdm.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
+The current command line script is not very friendly to people most
+familiar with GUIs.  This should probably be integrated into GOsa to
+have it available where the admin will be looking for it..&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;We should find way for Nagios to check that the DHCP service
+actually is working (as in handling out IP addresses).  None of the
+Nagios checks I have found so far have been working for me.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
+using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
+packages to configure and consistent setup across all profiles.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
+when changing password using the Kerberos protocol.  The hook was
+requested in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/588968&quot;&gt;BTS report
+#588968&lt;/a&gt; and is now available in Wheezy.  We might need to write a
+MIT Kerberos plugin in C to get this.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;We should clean up the set of applications installed by default.
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;reduce the number of chemistry visualisers&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;consider dropping xpaint&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;and probably more?&lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Some hardware need external firmware to work properly.  This is
+mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
+examples too.  For popular laptops to work out of the box, such
+firmware need to be installed from non-free, and we should provide
+some GUI to do this.  Ubuntu already have this implemented, and we
+could consider using their packages.  At the moment we have some
+command line script to do this (one for the running system, another
+for the LTSP chroot).&lt;/li&gt;
+
+
+&lt;li&gt;In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options.  We
+should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
+install several and allow the admin or the user to select which one to
+use.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
+interesting educational packages.  We should work on the package
+tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
+packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
+new applications with a simple mouse click.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The Squeeze version got half a exam solution already in place,
+with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
+be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
+filtering/blocking as well when the exam mode is enabled.  We should
+implement a way to easily enable this for the schools that want it,
+instead of the &quot;it is documented&quot; method of today.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;A feature used in several schools is the ability for a teacher to
+&quot;take over&quot; the desktop of individual or all computers in the room.
+There are at least three implementations,
+&lt;a href=&quot;italc.sourceforge.net/&quot;&gt;italc&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://www.itais.net/help/en/&quot;&gt;controlaula&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.epoptes.org/&quot;&gt;epoptes&lt;/a&gt; and we should pick one of
+them and make it trivial to set it up in a school.  The challenges is
+how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
+and how to set up which machine/user can control the machines in a
+given room.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
+should look into providing a good solution for integrating these into
+the Debian Edu network.  Not quite sure how.  Perhaps we should
+provide a installation profile with better touch screen support for
+them, or add some sync services to allow them to exchange
+configuration and data with the central server.  This should be
+investigated.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
-kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
-være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
-fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
-&quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
-State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
-utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
+version.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
-musiker og mannen bak
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
-i Rosegarden&lt;/a&gt;
-(&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
-utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
-intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
-Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
-gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
-ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
-etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
-ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
-forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
-ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
-ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
-musikkundervisning.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
-programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
-falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
-Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
-dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
-av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
-dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
-havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
-Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
-Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
-geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
-gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
-PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
-de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
-å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
-blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
-programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
-&lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
-noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
-ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
-jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
-for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
-plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
-ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
-kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
-opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
-fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
-annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
-oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
-Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
-et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
-og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
-innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
-dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
-&lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
-også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
-
-Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
-bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
-disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
-lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
-til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
-lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
-det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
-maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
-k3b, openttd og libreoffice.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
-og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
-fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
-alternativer.
+               <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
+gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
+inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
+analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
+&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
+(OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
+etater.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
+&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
+opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
+Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
+ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
+journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
+innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
+hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
+&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
+beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
+dag beregnet fra
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
+Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
+
+&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
+
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
+journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
+OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
+søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
+så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
+arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
+til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In january, I
-&lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
-the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
-&lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
-the color on a computer screen.  The software required is
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
-in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
-batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
-opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
-delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
-should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
-colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
-drivers. :)&lt;/p&gt;
+               <title>TV with face recognition, for improved viewer experience</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Slashdot got a story about Intel planning a
+&lt;a href=&quot;http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year&quot;&gt;TV
+with face recognition&lt;/a&gt; to recognise the viewer, and it occurred to
+me that it would be more interesting to turn it around, and do face
+recognition on the TV image itself.  It could let the viewer know who
+is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
+company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
+evaluate what is being said and done.  That would be a feature I would
+be willing to pay for.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
+household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
+It is the telescreen idea fetched straight out of the book
+&lt;a href=&quot;http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt&quot;&gt;1984 by George
+Orwell&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
-&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
-nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
-da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
-eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
-deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
-= uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
-til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
-Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
-er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
-teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
-standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
-Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
-ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
-IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
-interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
-et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
-har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
+               <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few days ago
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
+reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
+unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
+&lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
+by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
+code for HP, Dell and IBM
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
+2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
+&lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
+web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
+support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
+output:
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+% GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
+supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
+%
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
+support for other vendors.  The python source is available on
+Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
-publish another interview with the people behind
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
-This time it is one of our German developers, who have helped out over the
-years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
-details get right before release.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
-Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
-certified engineer in the department for plant design and layout of an
-international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
-certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
-documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
-I will manage the department of technical documentation at a
-manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
-it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
-home since 2006.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
-daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
-middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
-him to get them booting. That was seen by the school director and she
-asked me if I would like to manage that the school gets all that old
-computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
-running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
-gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
-network. I did my work at school without being payed in my spare time
-and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
-to Internet and a local area network was installed in the school
-building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
-Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
-being able to do this in a transparent and economic way, without extra
-costs for things like licence and software.  So I searched for a
-school server system running under Linux and I found a couple of
-people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
-prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
-managed the IT of that school until the municipal authority took over
-the IT management and centralised the services for all schools in
-Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
-for me as today.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
-they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
-cost.&lt;/li&gt;
+               <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
+&lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
+i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
+kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
+krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
+nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
-schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
-clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
-infrastructure solution and community for schools, not only a
-server&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
-school.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
-came up in this way:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
-now.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
-have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
-because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
-management I feel more able to manage the daily tasks than with the
-interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
-different needs.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
-world and so the community, which is an very important part I think,
-is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
-solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
-their product portfolio for serving schools with concepts or even
-whole municipality areas.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
-enough lobbyists which promote free and open software to
-politicians.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
-computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
-use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
-KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
-need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
-screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
-and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
-rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
-with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
-and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
-Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
-countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
-jeg hadde noen kommentarer til
-&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
-pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
-kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
-sitater i
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
-dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
+ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
+medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
+offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
+av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
+fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
+geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
+etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
+skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
+kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
+som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
+meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
+gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
+dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
+hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
+epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
+opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
+mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
+inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
+forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
+nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
+via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
+fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
+stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
-medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
-at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
-oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
-felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
-nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
-forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
-bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
-fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
-nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
-tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
-Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
-sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
-med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
-mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
-har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
-båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
-på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
-til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;

 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

+
+&lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
+kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>