- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a></div>
- <div class="date">16th March 2014</div>
- <div class="body"><p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
-kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
-knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
-<a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
-<a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
-og
-<a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
-har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
-intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
-å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
-informasjonen på nytt. <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
-mySociety</a> har laget tjenesten
-<a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
-noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
-<a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
-15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
-Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
-er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
-gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
-rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
-er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
-søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
-norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
-oversettelsen.</p>
-
-<p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
-skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
-på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
-der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
-bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
-(som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
-sette opp tjenesten) på maskinen
-<a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
-en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
-Når tjenesten lanseres vil den hete
-<a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
-visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
-nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
-
-<p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
-hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
-fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
-fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a></div>
+ <div class="date">12th December 2014</div>
+ <div class="body"><p>For noen dager siden
+<a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
+Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
+funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
+Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
+nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
+Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
+magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
+minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
+
+<p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
+publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
+har jeg fra Lawrence Lessig og boken
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
+oversette til norsk</a>:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+ amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
+ biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
+ og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
+ utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
+
+<p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
+ kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
+ opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
+ filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
+ så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
+ filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
+ i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
+ eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
+ til filmselskapet.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
+fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
+allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
+felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
+det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
+sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
+meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
+vernetiden på
+<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
+og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a
+href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
+siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
+
+<p><blockquote>
+ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
+ år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
+ gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
+ i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
+ dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
+ begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
+ disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
+ år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
+ økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
+ utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
+ blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
+ tilgjengeliggjøring.
+</blockquote></p>
+
+<p>I følge nettstedet
+<a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
+Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
+æren for denne kortfilmen:</p>
+
+<dl>
+
+<dt>Regissør</dt>
+<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
+
+<dt>Animasjon
+<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
+<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
+<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
+
+<dt>Kamera
+<dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
+
+</dl>
+
+<p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
+ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
+jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
+i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
+rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
+
+<p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
+filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
+år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
+relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
+det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
+offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
+på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
+
+<p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
+sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
+Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
+og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
+for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_stay_with_sysvinit_in_Debian_Jessie.html">How to stay with sysvinit in Debian Jessie</a></div>
+ <div class="date">22nd November 2014</div>
+ <div class="body"><p>By now, it is well known that Debian Jessie will not be using
+sysvinit as its boot system by default. But how can one keep using
+sysvinit in Jessie? It is fairly easy, and here are a few recipes,
+courtesy of
+<a href="http://www.vitavonni.de/blog/201410/2014102101-avoiding-systemd.html">Erich
+Schubert</a> and
+<a href="http://smcv.pseudorandom.co.uk/2014/still_universal/">Simon
+McVittie</a>.
+
+<p>If you already are using Wheezy and want to upgrade to Jessie and
+keep sysvinit as your boot system, create a file
+<tt>/etc/apt/preferences.d/use-sysvinit</tt> with this content before
+you upgrade:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+Package: systemd-sysv
+Pin: release o=Debian
+Pin-Priority: -1
+</pre></blockquote><p>
+
+<p>This file content will tell apt and aptitude to not consider
+installing systemd-sysv as part of any installation and upgrade
+solution when resolving dependencies, and thus tell it to avoid
+systemd as a default boot system. The end result should be that the
+upgraded system keep using sysvinit.</p>
+
+<p>If you are installing Jessie for the first time, there is no way to
+get sysvinit installed by default (debootstrap used by
+debian-installer have no option for this), but one can tell the
+installer to switch to sysvinit before the first boot. Either by
+using a kernel argument to the installer, or by adding a line to the
+preseed file used. First, the kernel command line argument:
+
+<p><blockquote><pre>
+preseed/late_command="in-target apt-get install --purge -y sysvinit-core"
+</pre></blockquote><p>
+
+<p>Next, the line to use in a preseed file:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+d-i preseed/late_command string in-target apt-get install -y sysvinit-core
+</pre></blockquote><p>
+
+<p>One can of course also do this after the first boot by installing
+the sysvinit-core package.</p>
+
+<p>I recommend only using sysvinit if you really need it, as the
+sysvinit boot sequence in Debian have several hardware specific bugs
+on Linux caused by the fact that it is unpredictable when hardware
+devices show up during boot. But on the other hand, the new default
+boot system still have a few rough edges I hope will be fixed before
+Jessie is released.</p>
+
+<p>Update 2014-11-26: Inspired by
+<ahref="https://www.mirbsd.org/permalinks/wlog-10-tg_e20141125-tg.htm#e20141125-tg_wlog-10-tg">a
+blog post by Torsten Glaser</a>, added --purge to the preseed
+line.</p>
projects / homepage.git / blobdiff