<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
- <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
-camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
-be able to verify that also this camera producer have the nerve to
-specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
-Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
-are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
-problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
-MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
-that is at risk.
-
-<p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
-written:</p>
-
-<blockquote>
-<p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
-and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
-MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
-non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
-AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
-
-<p>No license is granted or implied for any other user for MPEG-4
-standard.</p>
-</blockquote>
-
-<p>In short, the camera producer have chosen to use technology
-(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
-non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
-holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
-
-<p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
-read
-"<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
-Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
-MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
-"<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
-The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
-the issue. The solution is to support the
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
-open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
-Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
+<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m__neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m__neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
- <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <title>Radiomerking med RFID</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Jeg ble riktig fascinert av
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
-artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
-kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
-"på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
-kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
-som er tilgjengelig på
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
-oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
-kan kjøpe for penger får til.</p>
-
-<p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
-ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
-web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
-personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
-OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
-kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
-uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
-Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
-Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
-gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
+<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
+fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.</p>
+
+<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
+
+<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
+finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
+endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
+Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
+<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
+
+<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.</p>
+
+<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
+mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Some notes on Flash in Debian and Debian Edu</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_notes_on_Flash_in_Debian_and_Debian_Edu.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_notes_on_Flash_in_Debian_and_Debian_Edu.html</guid>
- <pubDate>Sat, 4 Sep 2010 10:10:00 +0200</pubDate>
+ <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>In the <a href="http://popcon.debian.org/unknown/by_vote">Debian
-popularity-contest numbers</a>, the adobe-flashplugin package the
-second most popular used package that is missing in Debian. The sixth
-most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that
-working flash is important for Debian users. Around 10 percent of the
-users submitting data to popcon.debian.org have this package
-installed.</p>
-
-<p>In the report written by Lars Risan in August 2008
-(«<a href="http://wiki.skolelinux.no/Dokumentasjon/Rapporter?action=AttachFile&do=view&target=Skolelinux_i_bruk_rapport_1.0.pdf">Skolelinux
-i bruk – Rapport for Hurum kommune, Universitetet i Agder og
-stiftelsen SLX Debian Labs</a>»), one of the most important problems
-schools experienced with <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian
-Edu/Skolelinux</a> was the lack of working Flash. A lot of educational
-web sites require Flash to work, and lacking working Flash support in
-the web browser and the problems with installing it was perceived as a
-good reason to stay with Windows.</p>
-
-<p>I once saw a funny and sad comment in a web forum, where Linux was
-said to be the retarded cousin that did not really understand
-everything you told him but could work fairly well. This was a
-comment regarding the problems Linux have with proprietary formats and
-non-standard web pages, and is sad because it exposes a fairly common
-understanding of whose fault it is if web pages that only work in for
-example Internet Explorer 6 fail to work on Firefox, and funny because
-it explain very well how annoying it is for users when Linux
-distributions do not work with the documents they receive or the web
-pages they want to visit.</p>
-
-<p>This is part of the reason why I believe it is important for Debian
-and Debian Edu to have a well working Flash implementation in the
-distribution, to get at least popular sites as Youtube and Google
-Video to working out of the box. For Squeeze, Debian have the chance
-to include the latest version of Gnash that will make this happen, as
-the new release 0.8.8 was published a few weeks ago and is resting in
-unstable. The new version work with more sites that version 0.8.7.
-The Gnash maintainers have asked for a freeze exception, but the
-release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree
-with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus
-accept the new package into Squeeze.</p>
+<p>The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
+this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there. The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.</p>
+
+<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
+href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
+from last week</a>.</p>
+
+<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple. Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
+
+<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
+Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.</p>
+
+<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
- <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
-days I have worked on a Perl module for controlling my recently
-aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
-that it is possible to use it to control the robot driving at least.
-It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
-allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
-positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
-browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
-cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
-compiling it into a perl program using the puic program from
-libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
-drive around.</p>
-
-<p>The perl module I have written provide a object oriented API for
-controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p>
-
-<p><pre>
-use Spykee;
-Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
-my $host = (keys %robot)[0];
-my $spykee = Spykee->new();
-$spykee->contact($host, "admin", "admin");
-$spykee->left();
-sleep 2;
-$spykee->right();
-sleep 2;
-$spykee->forward();
-sleep 2;
-$spykee->back();
-sleep 2;
-$spykee->stop();
-</pre></p>
-
-<p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
-peek into the implementation at the other end to figure out how to
-implement the protocol used by the robot. I've implemented several of
-the commands the robot understand, but is still missing the camera
-support to make it possible to control the robot from remote. First I
-want to implement support for uploading new firmware and configuring
-the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
-without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
-so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
-going. :).</p>
-
-<p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
-where to make it available first. I will add a link to
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
-those that want to check back later to find it.</p>
+<p>Today I discovered
+<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
+digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
+announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
+the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
+open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264. Some background information
+on the Google announcement is available from
+<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
+A good read. :)</p>
+
+<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet. This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards. At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support. Some
+browsers support H.264, and others support
+<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
+<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
+(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
+updated summary</a> of the current browser support.</p>
+
+<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
+the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
+the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
+
+<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
+argument was covered by Simon Phipps in
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
+blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.</p>
+
+<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
+
+<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective. One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all. A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.</p>
+
+<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
+background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
- <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
-elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
-behandling</a> i Stortinget.
-<a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
-er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
-
-<p>Håper det får flertall.</p>
+<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a>.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
+
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.</p>
+
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
- <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
-post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It
-fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
-look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
-a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
-what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
-
-<pre>
-% ln foo bar
-ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
-%
-</pre>
-
-<p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
-system test code, but believe having working hard links is useful to
-avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
-and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
-nevertheless. :)</p>
-
-<p>The latest version of the file system test code is available via
-git from
-<a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
+<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
+<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
+
+<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
+over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.</p>
+
+<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html</guid>
- <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
-kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
-nettopp over en
-<a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
-fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
-kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
-veldig sans for piloten omtalt i <a
-href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
-og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
-ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
-flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
-stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
-forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
-sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
-tiltakene.</p>
-
-<p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
-fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
-flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
-passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
-problemet.</p>
-
-<p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
-forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
-er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
-delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
-at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
-en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
+<p>Inspirert av
+<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p>Først ut er nyvalgt leder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
+deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
+2003.</p>
+
+<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.</p>
+
+<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
- <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
+ <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning
-har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
-sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
-høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
-ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
-PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
-arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
-bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
-Løsningen leveres av
-<a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
-underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
-via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
-fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
-alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
-løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
-<a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
-brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
+<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
+
+<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
+
+<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
+ opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
+ stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
+ deg å gjøre det samme</li>
+
+<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+ <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
+ 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
+ god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+ <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
+ av semantisk web</a> kl. 18:30.
+
+<li>Stopp DLD har fått et
+ <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
+ fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
+ misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
+ å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+ ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
+
+<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+ innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
+ derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+ <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
+ uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
+ feil.</li>
+
+<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+ grunnloven i Tyskland, og
+ <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
+ artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
+ vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+ seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+ konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+ tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+ <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
+ liste</a> er tilgjengelig fra
+ <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
+ Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
+
+<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+ overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
+ gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+ utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+ hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+ forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+ folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
+ href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
+ datatilsynets sider</a>.
+
+<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+ jeg at du tar en titt på
+ <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
+ liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+
+</ul>
</description>
</item>
<item>
- <title>Broken umask handling with sshfs</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
- <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>My file system sematics program
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
-a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
-work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
-looking into alternatives for home directory access here at the
-University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
-Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
-Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
-where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
-Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
-script:</p>
-
-<pre>
-mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
- mode_t retval = 0;
- int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
- if (-1 != fd) {
- unlink(name);
- struct stat statbuf;
- if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
- retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
- }
- close(fd);
- }
- return retval;
-}
-
-/* Try to detect problem discovered using sshfs */
-int test_umask(void) {
- printf("info: testing umask effect on file creation\n");
-
- mode_t orig_umask = umask(000);
- mode_t newmode;
- if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
- printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
- newmode);
- }
- umask(007);
- if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
- printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
- newmode);
- }
-
- umask (orig_umask);
- return 0;
-}
-
-int main(int argc, char **argv) {
- [...]
- test_umask();
- return 0;
-}
-</pre>
-
-<p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p>
-
-<pre>
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
- Read-locking 1 byte from 1073741824
- Read-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
-</pre>
-
-<p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
-result:</p>
-
-<pre>
-Testing POSIX/Unix sematics on file system
-info: testing symlink creation
-info: testing subdirectory creation
-info: testing fcntl locking
- Read-locking 1 byte from 1073741824
- Read-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 1 byte from 1073741824
- Write-locking 510 byte from 1073741826
- Unlocking 2 byte from 1073741824
-info: testing umask effect on file creation
- error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
- error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
-</pre>
-
-<p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
-Windows server, but not good enough to be used as a home
-directory.</p>
-
-<p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
-<a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
-
-<p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
-script so useful that he created a GIT repository and stored it in
-<a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
+<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
+dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
+MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
+signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
+hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
+kameraet tar opp. :)</p>
+
+<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
+overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
+trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
+signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
+titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
+se hva det er som sendes ut.</p>
+
+<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
+
+<blockquote><pre>
+SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
+default channel [ ]
+ identity code [ ]
+
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
+Made in Germany
+
+AC 230V [strekkode]
+max 10W 84230936
+</pre></blockquote>
+
+<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
+sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
+min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
+GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
+kraftigere scanner. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
- <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>I Norge pågår en prosess for å
-<a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
-stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
-introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
-vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
-oppe til høring i 2006 forfattet jeg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
-høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
-hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
-og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
-stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
-boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
-boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
-dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
-
-<p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
-må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
-mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
-etter land. En
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
-samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
-der valgkomisjonen har valgt
-<a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
-pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
-valgsystemet.</p>
-
-<p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
-med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
-sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
-valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
-
-<p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
-valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
-opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
-svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
-Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
-mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
-elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
+<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
+hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
+<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
+i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
+fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av Inspektør Siri (gjest)
+
+<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
+ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
+elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
+elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
+bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
+ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
+være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
+at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
+skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
+raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
+egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
+datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
+aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
+klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
+40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
+resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
+brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
+
+<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
+vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
+rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
+som er mulig å fjernstyre.</li>
+
+<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
+vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
+bærbare PCer til lærere osv.</li>
+
+<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
+en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
+om.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
+selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
+sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
+skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
+kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
+hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
+datamaskiner som de andre til sammen. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
+det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
+de horrible tingene begynner å skje. </li>
+
+<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
+hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
+dette.</li>
+
+<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
+at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
+et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
+faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
+
+<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
+nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
+elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
+aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
+
+<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
+
+</ul>
+
+<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
+få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
+har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
+sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
+om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
+videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
+
+<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
+høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
+være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
+og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
+del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
+blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
+hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
+vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
+vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
+tilsidesette. </p>
+
+<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
+runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
+systematisk motarbeidet. </p>
+
+<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
+lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
+her. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
+det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
+mulig.</li>
+
+<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
+sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
+så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
+skolene.</li>
+
+<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
+å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
+perioder.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
+men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
+hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
+rutine her nå. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
+<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
+<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
+<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
+<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
+<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
+<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
+<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
+
+</ul>
+
+<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
+
+<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
+fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det kom raskt et lite svar:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av captain_obvious</p>
+
+<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
+historien videre?</p>
+
+<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
+lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
+IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
+raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
+</blockquote>
+
+<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
+<br>av Inspektør Siri (gjest)
+
+<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
+leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
+brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
+har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
+større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
+flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
+IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
+slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
+
+<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
+politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
+det vil bare rote til igjen. </p>
+
+<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
+systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
+støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
+første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
+til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
+og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
+undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
+nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
+men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
+utrolig hva som kommer fram. </p>
+
+<ul>
+
+<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
+SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
+utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
+med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
+fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
+samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
+unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
+bare en bonus. </li>
+
+<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
+andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
+samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
+utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
+kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
+samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
+kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
+gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
+kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
+inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
+overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
+fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
+ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
+administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
+kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
+smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
+er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
+stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
+nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
+problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
+beste læremester. </li>
+
+</ul>
+
+<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
+tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
+kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
+utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
+ettertid.</p>
+
+<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
+vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
+mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
+håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
+bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
+testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
+fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
+det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
+"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
+jeg da lære?"</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Det er veldig hyggelig å høre at
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
+skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff