<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Radiomerking med RFID</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html</guid>
- <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
-laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
-andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
-er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
-andre kamera. Resultatet er lagt ut på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
-over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380
-totalt
-<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
-følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
-Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
-langt.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>