- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Roger_Marsal.html">Debian Edu interview: Roger Marsal</a></div>
- <div class="date">30th March 2014</div>
- <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
-keep gaining new users. Some weeks ago, a person showed up on IRC,
-<a href="irc://irc.debian.org/#debian-edu">#debian-edu</a>, with a
-wish to contribute, and I managed to get a interview with this great
-contributor Roger Marsal to learn more about his background.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Roger Marsal, I'm 27 years old (1986 generation) and I
-live in Barcelona, Spain. I've got a strong business background and I
-work as a patrimony manager and as a real estate agent. Additionally,
-I've co-founded a British based tech company that is nowadays on the
-last development phase of a new social networking concept.</p>
-
-<p>I'm a Linux enthusiast that started its journey with Ubuntu four years
-ago and have recently switched to Debian seeking rock solid stability
-and as a necessary step to gain expertise.</p>
-
-<p>In a nutshell, I spend my days working and learning as much as I
-can to face both my job, entrepreneur project and feed my Linux
-hunger.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>I discovered the <a href="http://www.ltsp.org/">LTSP</a> advantages
-with "Ubuntu 12.04 alternate install" and after a year of use I
-started looking for an alternative. Even though I highly value and
-respect the Ubuntu project, I thought it was necessary for me to
-change to a more robust and stable alternative. As far as I was using
-Debian on my personal laptop I thought it would be fine to install
-Debian and configure an LTSP server myself. Surprised, I discovered
-that the Debian project also supported a kind of Edubuntu equivalent,
-and after having some pain I obtained a Debian Edu network up and
-running. I just loved it.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>I found a main advantage in that, once you know "the tips and
-tricks", a new installation just works out of the box. It's the most
-complete alternative I've found to create an LTSP network. All the
-other distributions seems to be made of plastic, Debian Edu seems to
-be made of steel.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>I found two main disadvantages.</p>
-
-<p>I'm not an expert but I've got notions and I had to spent a considerable
-amount of time trying to bring up a standard network topology. I'm quite
-stubborn and I just worked until I did but I'm sure many people with few
-resources (not big schools, but academies for example) would have switched
-or dropped.</p>
-
-<p>It's amazing how such a complex system like Debian Edu has achieved
-this out-of-the-box state. Even though tweaking without breaking gets
-more difficult, as more factors have to be considered. This can
-discourage many people too.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>I use Debian, Firefox, Okular, Inkscape, LibreOffice and
-Virtualbox.</p>
-
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I don't think there is a need for a particular strategy. The free
-attribute in both "freedom" and "no price" meanings is what will
-really bring free software to schools. In my experience I can think of
-the <a href="http://www.r-project.org/">"R" statistical language</a>; a
-few years a ago was an extremely nerd tool for university people.
-Today it's being increasingly used to teach statistics at many
-different level of studies. I believe free and open software will
-increasingly gain popularity, but I'm sure schools will be one of the
-first scenarios where this will happen.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a></div>
- <div class="date">26th March 2014</div>
- <div class="body"><p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
-NRK nå har bestemt seg for
-<a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
-den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
-sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
-for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
-2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
-kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
-Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
-oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
-Aftenposten fra i går,
-<a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
-gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
-retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
-verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
-sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
-i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
-og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
-forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
-hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
-gjenopprettet balansen.</p>
-
-<p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
-<a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
-side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager. Hold et
-øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a></div>
+ <div class="date">21st September 2014</div>
+ <div class="body"><p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
+veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
+vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
+forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
+leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
+<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
+skibru på Sollihøgda</a>:</p>
+
+<p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
+
+<p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
+<a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
+blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
+forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
+kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
+
+<p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
+av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
+REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
+skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
+kunne være. De har både
+<a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
+datakatalog</a> og
+<a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
+søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
+gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
+ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
+opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
+URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
+en stygg sed-linje i stedet.</p>
+
+<blockquote><pre>
+#!/bin/sh
+urlmap() {
+ sed \
+ -e 's/ / /g' -e 's/{/%7B/g' \
+ -e 's/}/%7D/g' -e 's/\[/%5B/g' \
+ -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g' \
+ -e 's/,/%2C/g' -e 's/\"/%22/g' \
+ -e 's/:/%3A/g'
+}
+
+lookup() {
+ url="$1"
+ curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
+ "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
+}
+
+for id in $(seq 1 874) ; do
+ search="{
+ lokasjon: {
+ bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
+ srid: \"WGS84\"
+ },
+ objektTyper: [{
+ id: $id, antall: 10
+ }]
+}"
+
+ query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
+ if lookup "$query" |
+ grep -q '<totaltAntallReturnert>0<'
+ then
+ :
+ else
+ echo $id
+ lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^ <navn>'
+ fi
+done
+
+exit 0
+</pre></blockquote>
+
+Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
+scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
+aktuelle typer i og rundt skibrua:
+
+<blockquote><pre>
+5
+ <navn>Rekkverk</navn>
+14
+ <navn>Rekkverksende</navn>
+47
+ <navn>Trafikklomme</navn>
+49
+ <navn>Trafikkøy</navn>
+60
+ <navn>Bru</navn>
+79
+ <navn>Stikkrenne/Kulvert</navn>
+80
+ <navn>Grøft, åpen</navn>
+86
+ <navn>Belysningsstrekning</navn>
+95
+ <navn>Skiltpunkt</navn>
+96
+ <navn>Skiltplate</navn>
+98
+ <navn>Referansestolpe</navn>
+99
+ <navn>Vegoppmerking, langsgående</navn>
+105
+ <navn>Fartsgrense</navn>
+106
+ <navn>Vinterdriftsstrategi</navn>
+172
+ <navn>Trafikkdeler</navn>
+241
+ <navn>Vegdekke</navn>
+293
+ <navn>Breddemåling</navn>
+301
+ <navn>Kantklippareal</navn>
+318
+ <navn>Snø-/isrydding</navn>
+445
+ <navn>Skred</navn>
+446
+ <navn>Dokumentasjon</navn>
+452
+ <navn>Undergang</navn>
+528
+ <navn>Tverrprofil</navn>
+532
+ <navn>Vegreferanse</navn>
+534
+ <navn>Region</navn>
+535
+ <navn>Fylke</navn>
+536
+ <navn>Kommune</navn>
+538
+ <navn>Gate</navn>
+539
+ <navn>Transportlenke</navn>
+540
+ <navn>Trafikkmengde</navn>
+570
+ <navn>Trafikkulykke</navn>
+571
+ <navn>Ulykkesinvolvert enhet</navn>
+572
+ <navn>Ulykkesinvolvert person</navn>
+579
+ <navn>Politidistrikt</navn>
+583
+ <navn>Vegbredde</navn>
+591
+ <navn>Høydebegrensning</navn>
+592
+ <navn>Nedbøyningsmåling</navn>
+597
+ <navn>Støy-luft, Strekningsdata</navn>
+601
+ <navn>Oppgravingsdata</navn>
+602
+ <navn>Oppgravingslag</navn>
+603
+ <navn>PMS-parsell</navn>
+604
+ <navn>Vegnormalstrekning</navn>
+605
+ <navn>Værrelatert strekning</navn>
+616
+ <navn>Feltstrekning</navn>
+617
+ <navn>Adressepunkt</navn>
+626
+ <navn>Friksjonsmåleserie</navn>
+629
+ <navn>Vegdekke, flatelapping</navn>
+639
+ <navn>Kurvatur, horisontalelement</navn>
+640
+ <navn>Kurvatur, vertikalelement</navn>
+642
+ <navn>Kurvatur, vertikalpunkt</navn>
+643
+ <navn>Statistikk, trafikkmengde</navn>
+647
+ <navn>Statistikk, vegbredde</navn>
+774
+ <navn>Nedbøyningsmåleserie</navn>
+775
+ <navn>ATK, influensstrekning</navn>
+794
+ <navn>Systemobjekt</navn>
+810
+ <navn>Vinterdriftsklasse</navn>
+821
+ <navn>Funksjonell vegklasse</navn>
+825
+ <navn>Kurvatur, stigning</navn>
+838
+ <navn>Vegbredde, beregnet</navn>
+862
+ <navn>Reisetidsregistreringspunkt</navn>
+871
+ <navn>Bruksklasse</navn>
+</pre></blockquote>
+
+<p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg
+refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
+«Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
+Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
+<a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
+for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
+slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
+detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
+Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
+Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
+være snakk om
+<a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
+Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
+ «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
+ 2013 med tittel
+«<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
+dette hvis du vil unngå kø</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
+nettside
+<a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
+som har en
+<a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
+for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
+Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
+
+<p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
+til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
+for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
+når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
+denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
+AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
+reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
+ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
+at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
+
+<p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
+finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
+bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
+10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
+
+<p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
+det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
+og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
+flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
+utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
+dager.</p>
+
+<p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
+dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
projects / homepage.git / blobdiff