<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Isenkram updated with a lot more hardware-package mappings</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_updated_with_a_lot_more_hardware_package_mappings.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_updated_with_a_lot_more_hardware_package_mappings.html</guid>
- <pubDate>Tue, 20 Dec 2016 11:55:00 +0100</pubDate>
- <description><p><a href="http://packages.qa.debian.org/isenkram">The Isenkram
-system</a> I wrote two years ago to make it easier in Debian to find
-and install packages to get your hardware dongles to work, is still
-going strong. It is a system to look up the hardware present on or
-connected to the current system, and map the hardware to Debian
-packages. It can either be done using the tools in isenkram-cli or
-using the user space daemon in the isenkram package. The latter will
-notify you, when inserting new hardware, about what packages to
-install to get the dongle working. It will even provide a button to
-click on to ask packagekit to install the packages.</p>
-
-<p>Here is an command line example from my Thinkpad laptop:</p>
-
-<p><pre>
-% isenkram-lookup
-bluez
-cheese
-ethtool
-fprintd
-fprintd-demo
-gkrellm-thinkbat
-hdapsd
-libpam-fprintd
-pidgin-blinklight
-thinkfan
-tlp
-tp-smapi-dkms
-tp-smapi-source
-tpb
-%
-</pre></p>
+ <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 7 Jun 2017 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><em>This is a copy of
+<a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
+email I posted to the nikita-noark mailing list</a>. Please follow up
+there if you would like to discuss this topic. The background is that
+we are making a free software archive system based on the Norwegian
+<a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
+5 standard</a> for government archives.</em></p>
+
+<p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
+stored in Noark 5.
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
+timestamps</a> can be used to verify that some information
+(document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
+specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
+the documents in the archive.</p>
+
+<p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
+stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
+dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
+stamping?</p>
+
+<p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
+a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
+same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
+attributes:</p>
-<p>It can also list the firware package providing firmware requested
-by the load kernel modules, which in my case is an empty list because
-I have all the firmware my machine need:
+<ul>
-<p><pre>
-% /usr/sbin/isenkram-autoinstall-firmware -l
-info: did not find any firmware files requested by loaded kernel modules. exiting
-%
-</pre></p>
-
-<p>The last few days I had a look at several of the around 250
-packages in Debian with udev rules. These seem like good candidates
-to install when a given hardware dongle is inserted, and I found
-several that should be proposed by isenkram. I have not had time to
-check all of them, but am happy to report that now there are 97
-packages packages mapped to hardware by Isenkram. 11 of these
-packages provide hardware mapping using AppStream, while the rest are
-listed in the modaliases file provided in isenkram.</p>
-
-<p>These are the packages with hardware mappings at the moment. The
-<strong>marked packages</strong> are also announcing their hardware
-support using AppStream, for everyone to use:</p>
-
-<p>air-quality-sensor, alsa-firmware-loaders, argyll,
-<strong>array-info</strong>, avarice, avrdude, b43-fwcutter,
-bit-babbler, bluez, bluez-firmware, <strong>brltty</strong>,
-<strong>broadcom-sta-dkms</strong>, calibre, cgminer, cheese, colord,
-<strong>colorhug-client</strong>, dahdi-firmware-nonfree, dahdi-linux,
-dfu-util, dolphin-emu, ekeyd, ethtool, firmware-ipw2x00, fprintd,
-fprintd-demo, <strong>galileo</strong>, gkrellm-thinkbat, gphoto2,
-gpsbabel, gpsbabel-gui, gpsman, gpstrans, gqrx-sdr, gr-fcdproplus,
-gr-osmosdr, gtkpod, hackrf, hdapsd, hdmi2usb-udev, hpijs-ppds, hplip,
-ipw3945-source, ipw3945d, kde-config-tablet, kinect-audio-setup,
-<strong>libnxt</strong>, libpam-fprintd, <strong>lomoco</strong>,
-madwimax, minidisc-utils, mkgmap, msi-keyboard, mtkbabel,
-<strong>nbc</strong>, <strong>nqc</strong>, nut-hal-drivers, ola,
-open-vm-toolbox, open-vm-tools, openambit, pcgminer, pcmciautils,
-pcscd, pidgin-blinklight, printer-driver-splix,
-<strong>pymissile</strong>, python-nxt, qlandkartegt,
-qlandkartegt-garmin, rosegarden, rt2x00-source, sispmctl,
-soapysdr-module-hackrf, solaar, squeak-plugins-scratch, sunxi-tools,
-<strong>t2n</strong>, thinkfan, thinkfinger-tools, tlp, tp-smapi-dkms,
-tp-smapi-source, tpb, tucnak, uhd-host, usbmuxd, viking,
-virtualbox-ose-guest-x11, w1retap, xawtv, xserver-xorg-input-vmmouse,
-xserver-xorg-input-wacom, xserver-xorg-video-qxl,
-xserver-xorg-video-vmware, yubikey-personalization and
-zd1211-firmware</p>
-
-<p>If you know of other packages, please let me know with a wishlist
-bug report against the isenkram-cli package, and ask the package
-maintainer to
-<a href="https://wiki.debian.org/AppStream/Guidelines">add AppStream
-metadata according to the guidelines</a> to provide the information
-for everyone. In time, I hope to get rid of the isenkram specific
-hardware mapping and depend exclusively on AppStream.</p>
-
-<p>Note, the AppStream metadata for broadcom-sta-dkms is matching too
-much hardware, and suggest that the package with with any ethernet
-card. See <a href="http://bugs.debian.org/838735">bug #838735</a> for
-the details. I hope the maintainer find time to address it soon. In
-the mean time I provide an override in isenkram.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Oolite, a life in space as vagabond and mercenary - nice free software</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oolite__a_life_in_space_as_vagabond_and_mercenary___nice_free_software.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oolite__a_life_in_space_as_vagabond_and_mercenary___nice_free_software.html</guid>
- <pubDate>Sun, 11 Dec 2016 11:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p align="center"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-12-11-nice-oolite.png"/></p>
-
-<p>In my early years, I played
-<a href="http://wiki.alioth.net/index.php/Classic_Elite">the epic game
-Elite</a> on my PC. I spent many months trading and fighting in
-space, and reached the 'elite' fighting status before I moved on. The
-original Elite game was available on Commodore 64 and the IBM PC
-edition I played had a 64 KB executable. I am still impressed today
-that the authors managed to squeeze both a 3D engine and details about
-more than 2000 planet systems across 7 galaxies into a binary so
-small.</p>
-
-<p>I have known about <a href="http://www.oolite.org/">the free
-software game Oolite inspired by Elite</a> for a while, but did not
-really have time to test it properly until a few days ago. It was
-great to discover that my old knowledge about trading routes were
-still valid. But my fighting and flying abilities were gone, so I had
-to retrain to be able to dock on a space station. And I am still not
-able to make much resistance when I am attacked by pirates, so I
-bougth and mounted the most powerful laser in the rear to be able to
-put up at least some resistance while fleeing for my life. :)</p>
-
-<p>When playing Elite in the late eighties, I had to discover
-everything on my own, and I had long lists of prices seen on different
-planets to be able to decide where to trade what. This time I had the
-advantages of the
-<a href="http://wiki.alioth.net/index.php/Main_Page">Elite wiki</a>,
-where information about each planet is easily available with common
-price ranges and suggested trading routes. This improved my ability
-to earn money and I have been able to earn enough to buy a lot of
-useful equipent in a few days. I believe I originally played for
-months before I could get a docking computer, while now I could get it
-after less then a week.</p>
-
-<p>If you like science fiction and dreamed of a life as a vagabond in
-space, you should try out Oolite. It is available for Linux, MacOSX
-and Windows, and is included in Debian and derivatives since 2011.</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+<li>format -> "RFC3161"
+<li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
+<li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
+<li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
+
+</ul>
+
+<p>This assume a service following
+<a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
+used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
+ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
+tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
+variants/renderings of a dokument attached to a given
+dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
+some of these variants represent crypto-signatures useful for
+verifying the document integrity instead of representing the dokument
+itself.</p>
+
+<p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
+timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
+of key compromise over several organisations. It would only be a
+problem to trust the timestamps if all of the organisations are
+compromised.</p>
+
+<p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
+file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
+SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
+above).</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
+ | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
+ --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
+of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+wget -O ca-cert.txt \
+ https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
+the archive to make sure it is also available 100 years from now. It
+is probably a good idea to standardise how and were to store such
+public keys, to make it easier to find for those trying to verify
+documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
+
+<p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
+ -CAfile ca-cert.txt -text
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
+the Noark 5 specification?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 9 Dec 2016 14:20:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>,
-<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>,
-<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>,
-<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre
-nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
-nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
-veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
-informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
-merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
-praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
-spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
-personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
-personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
-jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
-nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
-slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
-personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
-data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
-IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
-lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
-Analytics)</p>
-
-<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
-<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres
-personvernpolicy</a> sier følgende:</p>
+ <title>Når nynorskoversettelsen svikter til eksamen...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 3 Jun 2017 08:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.aftenposten.no/norge/Krever-at-elever-ma-fa-annullert-eksamen-etter-rot-med-oppgavetekster-622459b.html">Aftenposten
+melder i dag</a> om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og
+menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var
+like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring
+på om den fri oversetterløsningen
+<a href="https://www.apertium.org/">Apertium</a> ville gjort en bedre
+jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.</p>
+
+<p>Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:</p>
<blockquote>
- «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
- anonymiserte data.»
-</blockquote>
+<p>Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers
+rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som
+for eksempel flykningekrisen.</p>
-<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
-Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
-besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
-uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
-nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
-dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
-eier. I tillegg ber nettsidene ikke
-<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google
-Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>,
-dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
-Google Analytics.</p>
-
-<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
-ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
-gjelder flere).»</p>
+<p>Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver
+på temaet:</p>
+<ol>
+<li>Flykningeregnskapet 2016, UNHCR og IDMC
+<li>«Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015
+</ol>
</blockquote>
-<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
-hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p>
+<p>Dette oversetter Apertium slik:</p>
<blockquote>
-«Hei, og takk for din e-post.</p>
-
-<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
-i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p>
-
-<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
-personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
-sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
-faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
-i personopplysingsloven §§ 18 og
-19&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>&gt;
-dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
-også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
-personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
-personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
-behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
-personopplysingsloven § 11, jf.
-8.&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>&gt;»
-</blockquote>
+<p>Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til
+andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som
+til dømes *flykningekrisen.</p>
-<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
-Google Analytics:
-https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576
--->
+<p>Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på
+temaet:</p>
-<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
-Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
-personvernpolicysider:<p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
-på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
-bakgrunnsinformasjon.
-<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets
-personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
-
-<blockquote>
- <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p>
-
- <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
- statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
- innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
- tjenesten best mulig.»</p>
-
-</blockquote>
-
-
-<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
-f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene
-satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
-både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
-artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
-ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
-med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
-nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
-oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
-Datatilsynet er
-«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
-IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
-tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p>
-
-<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
-og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
-personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
-grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
-tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
-henviser til § 8.</p>
-
-<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
-
- <blockquote>
-
- <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
- er synlig for andre?»</p>
-
- </blockquote>
+<ol>
+<li>*Flykningeregnskapet 2016, *UNHCR og *IDMC</li>
+<li>«*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015</li>
+</ol>
</blockquote>
-<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
-spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
-interessert i å se på saken.</p>
-
-<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
-ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
-dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
-kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
-bedre:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
-og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
-<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos
-personvernpolicy</a> forteller følgende:</p>
-
-<blockquote>
- «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
- tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
- informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
- TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
-</blockquote>
-
-<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
-<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp
-til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
-IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
-hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
-både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
-forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
-separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
-IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
-«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en
-IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
-tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».
-Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
-
-<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
-Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
-informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
-og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
-er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
-stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
-misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
-fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
-vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
-står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
-ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
-kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
-Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
-ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p>
-
-<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
-og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
-personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
-grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
-tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
-henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
-når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
-tredjeparter.</p>
-
-<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p>
-
-<blockquote>
-
- <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
- får kun anonymiserte data»?»</p>
-
-</blockquote>
-
-</blockquote>
-
-<p>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
-måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
-Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
-fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
-forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
-potensielt kan leses ut av tredjepart.</p>
-
-<p>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
-oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
-følger:</p>
-
-<hr>
-<p>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
-oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
-tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
-Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
-informasjon og bedre tjenester.</p>
-
-<p>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
-hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
-er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
-norsk regelverk.</p>
-<hr>
-
-<p>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
-(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
-mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
-noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
-personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
-stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
-å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
-fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
-dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.</p>
-
-<p>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
-spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
-Gjelder endringen også andre nettsteder?</p>
-
-<p>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
-med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
-med
-<a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6">personopplysningsforskriften
-§ 2-6</a>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
-at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
-tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
-får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
-personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?</p>
-
-<p>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
-mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
-mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
-for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»</p>
-</blockquote>
-
-<p>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:</p>
-
-<blockquote>
-<p>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.</p>
-
-<p>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
-dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
-overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
-tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
-som er normalt for norske kommersielle nettsteder.</p>
-
-<p>Angående spørsmålet ditt:
-<br>Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
-vi skrur bare av tredjeparts tracking.»</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
-nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
-som en kan lese fra <a href="https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK</a> gjelder
-det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">jeg
-skrev om omfanget av problemet i fjor</a>. Det er uansett ikke en
-praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
-heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
-fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
-avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
-i går kveld:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
-tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
-tråd med personvernpolicy?»</p>
-
-</blockquote>
+<p>Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger
+ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i
+oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at
+"andre aktørers rolle og muligheter til ..." burde vært oversatt til
+"rolla til andre aktørar og deira høve til ..." eller noe slikt, men
+det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid
+trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 27 Apr 2017 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
+sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
+som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
+formater det er greit å arkivere i
+<a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
+5-løsninger</a> i Norge.</p>
+
+<p>Jeg fant høringsdokumentene hos
+<a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
+Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
+<a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
+programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
+Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
+være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
+god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
+at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
+arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
+forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
+høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
+forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
+
+<p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
+kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
+ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:</p>
-<p>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
-Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
-dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
-det kommer.</p>
-
-<p>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
-personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
-<a href="https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil">tok
-opp med NRK i fjor</a>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
-forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
-nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
-lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
-meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
-praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
-noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
-personopplysninger med tredjeparter?</p>
-
-<p>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
-Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
-lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
-IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
-(<a href="https://github.com/unioslo/ipproxy">tilgjengelig via
-github</a>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
-er det mulig for ansvarlige for nettstedet å <em>vite</em> at Google
-ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
-metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
-det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
-bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
-<a href="https://panopticlick.eff.org/">identifisering ved hjelp av
-nettleserinformasjon</a> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
-løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
-lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
-lovgivning.</p>
-
-<p>Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
-spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:</p>
+<p><blockquote>
-<blockquote>
+ <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
+ 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
+ revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
+ bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
+ forskrift).</p>
-<p>Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
-vi er pliktig å varsle Datatilsynet.</p>
+ <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
+ foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
+ RFC 5322,
+ <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
+ inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
+ oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
+ endres til å ta med Internett-e-post.</p>
-<p>Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
-sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
-riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
-teksten.</p>
+</blockquote></p>
-<p>Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
-policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
-å være ryddige på.</p>
-
-</blockquote>
+<p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
+epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
+forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
+arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
+fremdriften på web</a>.</p>
-<p>Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
-på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
-personopplysninger til eksterne aktører.</p>
+<p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
+ <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
+ inn av foreningen NUUG</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</guid>
- <pubDate>Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
-kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
-tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
-involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
-gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p>
-
-<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
-år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
-klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av
-Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
-kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
-skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
-samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
-har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
-nettbokhandler i USA som Lulu
-(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>,
-<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>,
-<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>),
-Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen
-lulu.com og
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a>
-samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
-github.</p>
-
-<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
-lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes
-brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
-offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
-besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
-måneders drift førte
-<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en
-henvendelse via tjenesten</a> til
-<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål
-fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har
-NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
-tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
-håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
-fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
-(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
-sikkerhet).</p>
-
-<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
-Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
-nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
-slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
-skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
-å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
-motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
-pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
-<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg,
-Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
-til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
-forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
-litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
-håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
-hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
-også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
-spesielt fornøyd med
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>,
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>.
-
-
-<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
-<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på
-å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
-kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
-dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
-Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
-prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
-Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
-pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
-kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
-ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
-Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
-pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p>
-
-<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
-vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der
-har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
-annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
-Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
-oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for
-Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet
-<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet
-av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
-er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
-gjøre dem tilgjengelig på papir.</p>
-
-<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
-FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
-men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
-retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
-bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
-stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
-mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
-
-<p>Den åpne TV-kanalen
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del
-av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
-RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
-har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
-Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
-mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
-NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
-multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
-plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
-Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
-dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p>
-
-<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å
-få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er
-fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
-kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
-ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å
-forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
-klok.</p>
-
-<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
-<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt
-om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de
-mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
-severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
-dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
-samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
-Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
-plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
-NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
-besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
-mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
-vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
-og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
-Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
-Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
-døgnet, hele uka.</p>
-
-<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
-navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
-masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
-likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
-Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
-vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p>
-
-<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
-på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
-DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
-i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
-opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
-og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
-laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
-involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
-vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
-omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
-avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
-dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
-som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
-er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
-og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
-har fått prøvd saken.</p>
-
-<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
-jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
-er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
-som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
-blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
-20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
-musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
-utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
-Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
-Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
-for autorativ database over verk tar form.</p>
-
-<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
-og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
-ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
-kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
-hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
-bidro med glede, og resultatet er <a
-href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert
-i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
-av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p>
-
-<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
-rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
-Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
-fri programvare og få det inn i Debian.</p>
-
-<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
-har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
-på Universitetet i Oslo fra
-<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe
-med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
-til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
-dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
-større.</p>
+ <title>Offentlig elektronisk postjournal blokkerer tilgang for utvalgte webklienter</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 20 Apr 2017 13:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg oppdaget i dag at <a href="https://www.oep.no/">nettstedet som
+publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater</a>, OEP, har
+begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet
+ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl
+og curl. For å teste selv, kjør følgende:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
+< HTTP/1.1 404 Not Found
+% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
+< HTTP/1.1 200 OK
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i
+standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera
+versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen
+2017-03-02.</p>
+
+<p>Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente
+informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre
+automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens
+Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene
+hindrer innsyn i
+<a href="http://presse.no/dette-mener-np/undergraver-offentlighetsloven/">rapporten
+«Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar
+2017</a>. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte
+User-Agent til noe nytt.</p>
+
+<p>Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere
+webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter
+hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av
+Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to
+aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men
+<a href="https://www.oep.no/search/result.html?period=dateRange&fromDate=01.01.2016&toDate=01.04.2017&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=&documentNumber=&sender=basefarm&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=196&searchType=advanced&Search=Search+in+records">postjournalen
+til DIFI viser kun to dokumenter</a> det siste året mellom DIFI og
+Basefarm.
+<a href="https://www.mimesbronn.no/request/blokkering_av_tilgang_til_oep_fo">Mimes brønn neste</a>,
+tenker jeg.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
- <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
- <description><p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
-fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters
-billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
-Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
-beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
-systemet. Støtten fra Microsoft
-<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok
-slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p>
-
-<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
-hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
-2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
-med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
-krasjmeldingen på skjermen.
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
-
-<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
-automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p>
-
-<p>Jeg ser jo fra
-<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en
-innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
-brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
-sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
-logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
-sikkerheten i Ruters datasystemer.
-
-<p>Det er nå tre og et halvt år siden
-<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter
-fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
-forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
-virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
-kontroll.</p>
-
-<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
-
-<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
-<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a>
-og
-<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK
-Beta</a>.</p>
+ <title>Free software archive system Nikita now able to store documents</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 19 Mar 2017 08:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
+Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
+keeping an electronic archive of government documents.
+<a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
+Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
+the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
+specification document a REST web service for storing, searching and
+retrieving documents and metadata in such archive. I've been involved
+in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
+Unix User Group
+<a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
+it supported the project</a>. I believe this is an important project,
+and hope it can make it possible for the government archives in the
+future to use free software to keep the archives we citizens depend
+on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
+case is to store and analyse public mail journal metadata published
+from the government. I find it useful to have a clear use case in
+mind when developing, to make sure the system scratches one of my
+itches.</p>
+
+<p>If you would like to help make sure there is a free software
+alternatives for the archives, please join our IRC channel
+(<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita"">#nikita on
+irc.freenode.net</a>) and
+<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
+project mailing list</a>.</p>
+
+<p>When I got involved, the web service could store metadata about
+documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
+became possible to store full text documents too. Yesterday, I
+completed an implementation of a command line tool
+<tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
+API. The tool is very simple at the moment, and find existing
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
+files while asking the user to select which one to use if more than
+one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
+file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
+process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
+locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
+a test run directly after populating the database with test data using
+our API tester:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
+using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
+using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
+
+ 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+ 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+Select which mappe you want (or search term): 0
+Uploading mangelmelding/mangler.pdf
+ PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
+ File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+~/src//noark5-tester$
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
+one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
+among the two created by the API tester. The <tt>archive-pdf</tt>
+tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
+
+<p>In the project, I have been mostly working on
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
+tester</a> so far, while getting to know the code base. The API
+tester currently use
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
+to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
+operations and objects match the specification, as well as trying to
+create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
+store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
+implementation, as well as flaws in the reference site and the
+specification.</p>
+
+<p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
+defects we have collected so far while implementing the web service.
+There are several unclear and conflicting parts of the specification,
+and we have
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
+writing down</a> the questions we get from implementing it. We use a
+format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
+Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
+<a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
+instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
+
+<p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
+fairly easy to get up and running using Docker containers for those
+that want to test the current code base. The API tester is
+implemented in Python.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
- <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
-installation system, observing how using
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata
-could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured
-speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
-1000 packages from within the installer. The eatmydata package
-provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
-risky in the general case, as files that should be stored on disk will
-stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
-machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
-the machine crashes during installation the process is normally
-restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
-up the process make perfect sense.
-
-<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>,
-but did not have time to push it any further. But a few months ago I
-picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
-Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
-speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
-eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
-enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
-quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
-following untested kernel argument should do the trick:</p>
-
-<blockquote><pre>
-preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
-</pre></blockquote>
-
-<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i
-environment early in the installation sequence. Having it installed
-in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
-after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
-system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
-speed up the installation process. There is a proposal to
-<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further
-by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not
-tested its impact.</p>
+ <title>Detecting NFS hangs on Linux without hanging yourself...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detecting_NFS_hangs_on_Linux_without_hanging_yourself___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detecting_NFS_hangs_on_Linux_without_hanging_yourself___.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 9 Mar 2017 15:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Over the years, administrating thousand of NFS mounting linux
+computers at the time, I often needed a way to detect if the machine
+was experiencing NFS hang. If you try to use <tt>df</tt> or look at a
+file or directory affected by the hang, the process (and possibly the
+shell) will hang too. So you want to be able to detect this without
+risking the detection process getting stuck too. It has not been
+obvious how to do this. When the hang has lasted a while, it is
+possible to find messages like these in dmesg:</p>
+<p><blockquote>
+nfs: server nfsserver not responding, still trying
+<br>nfs: server nfsserver OK
+</blockquote></p>
+
+<p>It is hard to know if the hang is still going on, and it is hard to
+be sure looking in dmesg is going to work. If there are lots of other
+messages in dmesg the lines might have rotated out of site before they
+are noticed.</p>
+
+<p>While reading through the nfs client implementation in linux kernel
+code, I came across some statistics that seem to give a way to detect
+it. The om_timeouts sunrpc value in the kernel will increase every
+time the above log entry is inserted into dmesg. And after digging a
+bit further, I discovered that this value show up in
+/proc/self/mountstats on Linux.</p>
+
+<p>The mountstats content seem to be shared between files using the
+same file system context, so it is enough to check one of the
+mountstats files to get the state of the mount point for the machine.
+I assume this will not show lazy umounted NFS points, nor NFS mount
+points in a different process context (ie with a different filesystem
+view), but that does not worry me.</p>
+
+<p>The content for a NFS mount point look similar to this:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+[...]
+device /dev/mapper/Debian-var mounted on /var with fstype ext3
+device nfsserver:/mnt/nfsserver/home0 mounted on /mnt/nfsserver/home0 with fstype nfs statvers=1.1
+ opts: rw,vers=3,rsize=65536,wsize=65536,namlen=255,acregmin=3,acregmax=60,acdirmin=30,acdirmax=60,soft,nolock,proto=tcp,timeo=600,retrans=2,sec=sys,mountaddr=129.240.3.145,mountvers=3,mountport=4048,mountproto=udp,local_lock=all
+ age: 7863311
+ caps: caps=0x3fe7,wtmult=4096,dtsize=8192,bsize=0,namlen=255
+ sec: flavor=1,pseudoflavor=1
+ events: 61063112 732346265 1028140 35486205 16220064 8162542 761447191 71714012 37189 3891185 45561809 110486139 4850138 420353 15449177 296502 52736725 13523379 0 52182 9016896 1231 0 0 0 0 0
+ bytes: 166253035039 219519120027 0 0 40783504807 185466229638 11677877 45561809
+ RPC iostats version: 1.0 p/v: 100003/3 (nfs)
+ xprt: tcp 925 1 6810 0 0 111505412 111480497 109 2672418560317 0 248 53869103 22481820
+ per-op statistics
+ NULL: 0 0 0 0 0 0 0 0
+ GETATTR: 61063106 61063108 0 9621383060 6839064400 453650 77291321 78926132
+ SETATTR: 463469 463470 0 92005440 66739536 63787 603235 687943
+ LOOKUP: 17021657 17021657 0 3354097764 4013442928 57216 35125459 35566511
+ ACCESS: 14281703 14290009 5 2318400592 1713803640 1709282 4865144 7130140
+ READLINK: 125 125 0 20472 18620 0 1112 1118
+ READ: 4214236 4214237 0 715608524 41328653212 89884 22622768 22806693
+ WRITE: 8479010 8494376 22 187695798568 1356087148 178264904 51506907 231671771
+ CREATE: 171708 171708 0 38084748 46702272 873 1041833 1050398
+ MKDIR: 3680 3680 0 773980 993920 26 23990 24245
+ SYMLINK: 903 903 0 233428 245488 6 5865 5917
+ MKNOD: 80 80 0 20148 21760 0 299 304
+ REMOVE: 429921 429921 0 79796004 61908192 3313 2710416 2741636
+ RMDIR: 3367 3367 0 645112 484848 22 5782 6002
+ RENAME: 466201 466201 0 130026184 121212260 7075 5935207 5961288
+ LINK: 289155 289155 0 72775556 67083960 2199 2565060 2585579
+ READDIR: 2933237 2933237 0 516506204 13973833412 10385 3190199 3297917
+ READDIRPLUS: 1652839 1652839 0 298640972 6895997744 84735 14307895 14448937
+ FSSTAT: 6144 6144 0 1010516 1032192 51 9654 10022
+ FSINFO: 2 2 0 232 328 0 1 1
+ PATHCONF: 1 1 0 116 140 0 0 0
+ COMMIT: 0 0 0 0 0 0 0 0
+
+device binfmt_misc mounted on /proc/sys/fs/binfmt_misc with fstype binfmt_misc
+[...]
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>The key number to look at is the third number in the per-op list.
+It is the number of NFS timeouts experiences per file system
+operation. Here 22 write timeouts and 5 access timeouts. If these
+numbers are increasing, I believe the machine is experiencing NFS
+hang. Unfortunately the timeout value do not start to increase right
+away. The NFS operations need to time out first, and this can take a
+while. The exact timeout value depend on the setup. For example the
+defaults for TCP and UDP mount points are quite different, and the
+timeout value is affected by the soft, hard, timeo and retrans NFS
+mount options.</p>
+
+<p>The only way I have been able to get working on Debian and RedHat
+Enterprise Linux for getting the timeout count is to peek in /proc/.
+But according to
+<ahref="http://docs.oracle.com/cd/E19253-01/816-4555/netmonitor-12/index.html">Solaris
+10 System Administration Guide: Network Services</a>, the 'nfsstat -c'
+command can be used to get these timeout values. But this do not work
+on Linux, as far as I can tell. I
+<ahref="http://bugs.debian.org/857043">asked Debian about this</a>,
+but have not seen any replies yet.</p>
+
+<p>Is there a better way to figure out if a Linux NFS client is
+experiencing NFS hangs? Is there a way to detect which processes are
+affected? Is there a way to get the NFS mount going quickly once the
+network problem causing the NFS hang has been cleared? I would very
+much welcome some clues, as we regularly run into NFS hangs.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
- <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
-Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
-der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
-elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
-vet er at selv om de kommersielle alternativene
-<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og
-<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan
-bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
-utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
-Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
-den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
-en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
-nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
-Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
-er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
-f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
-Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
-<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn
-teksten din i webskjemaet der.
-
-<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
-teknologien kan du enten installere pakken
-<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a>
-på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
-api.apertium.org. Se
-<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a>
-for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
-denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
-nynorsk.</p>
-
-<hr/>
-
-<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
-Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
-det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
-elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
-veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
-<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og
-<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje
-kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
-utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
-*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
-den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
-ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
-nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
-Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
-til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
-t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
-*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
-fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn
-teksta di i *webskjemaet der.
-
-<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
-teknologien kan du anten installera pakken
-<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a>
-på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
-*api.*apertium.org. Sjå
-<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a>
-for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
-for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
-nynorsk.</p>
+ <title>How does it feel to be wiretapped, when you should be doing the wiretapping...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_does_it_feel_to_be_wiretapped__when_you_should_be_doing_the_wiretapping___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_does_it_feel_to_be_wiretapped__when_you_should_be_doing_the_wiretapping___.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 8 Mar 2017 11:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>So the new president in the United States of America claim to be
+surprised to discover that he was wiretapped during the election
+before he was elected president. He even claim this must be illegal.
+Well, doh, if it is one thing the confirmations from Snowden
+documented, it is that the entire population in USA is wiretapped, one
+way or another. Of course the president candidates were wiretapped,
+alongside the senators, judges and the rest of the people in USA.</p>
+
+<p>Next, the Federal Bureau of Investigation ask the Department of
+Justice to go public rejecting the claims that Donald Trump was
+wiretapped illegally. I fail to see the relevance, given that I am
+sure the surveillance industry in USA believe they have all the legal
+backing they need to conduct mass surveillance on the entire
+world.</p>
+
+<p>There is even the director of the FBI stating that he never saw an
+order requesting wiretapping of Donald Trump. That is not very
+surprising, given how the FISA court work, with all its activity being
+secret. Perhaps he only heard about it?</p>
+
+<p>What I find most sad in this story is how Norwegian journalists
+present it. In a news reports the other day in the radio from the
+Norwegian National broadcasting Company (NRK), I heard the journalist
+claim that 'the FBI denies any wiretapping', while the reality is that
+'the FBI denies any illegal wiretapping'. There is a fundamental and
+important difference, and it make me sad that the journalists are
+unable to grasp it.</p>
+
+<p><strong>Update 2017-03-13:</strong> Look like
+<a href="https://theintercept.com/2017/03/13/rand-paul-is-right-nsa-routinely-monitors-americans-communications-without-warrants/">The
+Intercept report that US Senator Rand Paul confirm what I state above</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</guid>
- <pubDate>Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
-Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet
-Pegasus</a> skulle ta i bruk
-<a href="https://creativecommons.org/">Creative
-Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
-direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
-<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken
-Fri kultur</a>
-(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>)
-og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
-dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
-norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/">
-Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde
-fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p>
-
-<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
-<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig
-glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
-bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
-villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p>
-
-<blockquote>
-
-<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
-gang?</strong></p>
-
-<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
-2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
-fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
-kan vel si at boken er veldig relevant!</p>
-
-<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
-Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
-så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
-egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
-filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
-filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p>
-
-<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p>
-
-<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
-Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
-RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
-med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
-boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
-gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
-teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
-«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
-går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
-og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
-Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
-advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
-ferd med å ende opp i.</p>
-
-<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
-med?</strong></p>
-
-<p>The Gathering sin moderforening er
-<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a
-href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom
-sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
-medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
-av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
-å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
-retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
-til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
-sine rettigheter dekket.</p>
-
-<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
-nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
-sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
-hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p>
-
-<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
-Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
-policy?</strong></p>
-
-<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
-Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
-hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
-trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
-en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
-mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p>
-
-<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
-et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
-kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
-en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
-og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
-det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p>
-
-<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
-Creative Commons.</p>
-
-<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
-kultur?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
-om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
-utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
-med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
-og materielle interesser.</p>
-
-<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
-sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
-spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
-veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
-bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p>
-
-<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
-Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
-NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
-betaler for innholdet deres.</p>
-
-<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du
-kjenner?</strong></p>
-
-<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
-til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
-tanker om fri kultur.</p>
-
-<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
- vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
- Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
- du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p>
-
-<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
-ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
-eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
-software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
-Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
-mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
-«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
-ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
-bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
-åndsverksvern.</p>
+ <title>Norwegian Bokmål translation of The Debian Administrator's Handbook complete, proofreading in progress</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_Bokm_l_translation_of_The_Debian_Administrator_s_Handbook_complete__proofreading_in_progress.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_Bokm_l_translation_of_The_Debian_Administrator_s_Handbook_complete__proofreading_in_progress.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 3 Mar 2017 14:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For almost a year now, we have been working on making a Norwegian
+Bokmål edition of <a href="https://debian-handbook.info/">The Debian
+Administrator's Handbook</a>. Now, thanks to the tireless effort of
+Ole-Erik, Ingrid and Andreas, the initial translation is complete, and
+we are working on the proof reading to ensure consistent language and
+use of correct computer science terms. The plan is to make the book
+available on paper, as well as in electronic form. For that to
+happen, the proof reading must be completed and all the figures need
+to be translated. If you want to help out, get in touch.</p>
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/debian-handbook/debian-handbook-nb-NO.pdf">A
+
+fresh PDF edition</a> in A4 format (the final book will have smaller
+pages) of the book created every morning is available for
+proofreading. If you find any errors, please
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-handbook/">visit
+Weblate and correct the error</a>. The
+<a href="http://l.github.io/debian-handbook/stat/nb-NO/index.html">state
+of the translation including figures</a> is a useful source for those
+provide Norwegian bokmål screen shots and figures.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html</guid>
- <pubDate>Sun, 13 Nov 2016 12:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p><a href="http://coz-profiler.org/">The Coz profiler</a>, a nice
-profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
-multi-threaded program, finally
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">made it into
-Debian unstable yesterday</A>. Lluís Vilanova and I have spent many
-months since
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html">I
-blogged about the coz tool</a> in August working with upstream to make
-it suitable for Debian. There are still issues with clang
-compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
-JavaScript libraries.</p>
-
-<p>To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:</p>
+ <title>Unlimited randomness with the ChaosKey?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Unlimited_randomness_with_the_ChaosKey_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Unlimited_randomness_with_the_ChaosKey_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 1 Mar 2017 20:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>A few days ago I ordered a small batch of
+<a href="http://altusmetrum.org/ChaosKey/">the ChaosKey</a>, a small
+USB dongle for generating entropy created by Bdale Garbee and Keith
+Packard. Yesterday it arrived, and I am very happy to report that it
+work great! According to its designers, to get it to work out of the
+box, you need the Linux kernel version 4.1 or later. I tested on a
+Debian Stretch machine (kernel version 4.9), and there it worked just
+fine, increasing the available entropy very quickly. I wrote a small
+test oneliner to test. It first print the current entropy level,
+drain /dev/random, and then print the entropy level for five seconds.
+Here is the situation without the ChaosKey inserted:</p>
-<p><blockquote>
-<tt>coz run --- /path/to/binary-with-debug-info</tt>
-</blockquote></p>
+<blockquote><pre>
+% cat /proc/sys/kernel/random/entropy_avail; \
+ dd bs=1M if=/dev/random of=/dev/null count=1; \
+ for n in $(seq 1 5); do \
+ cat /proc/sys/kernel/random/entropy_avail; \
+ sleep 1; \
+ done
+300
+0+1 oppføringer inn
+0+1 oppføringer ut
+28 byte kopiert, 0,000264565 s, 106 kB/s
+4
+8
+12
+17
+21
+%
+</pre></blockquote>
-<p>This will produce a profile.coz file in the current working
-directory with the profiling information. This is then given to a
-JavaScript application provided in the package and available from
-<a href="http://plasma-umass.github.io/coz/">a project web page</a>.
-To start the local copy, invoke it in a browser like this:</p>
+<p>The entropy level increases by 3-4 every second. In such case any
+application requiring random bits (like a HTTPS enabled web server)
+will halt and wait for more entrpy. And here is the situation with
+the ChaosKey inserted:</p>
-<p><blockquote>
-<tt>sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm</tt>
-</blockquote></p>
+<blockquote><pre>
+% cat /proc/sys/kernel/random/entropy_avail; \
+ dd bs=1M if=/dev/random of=/dev/null count=1; \
+ for n in $(seq 1 5); do \
+ cat /proc/sys/kernel/random/entropy_avail; \
+ sleep 1; \
+ done
+1079
+0+1 oppføringer inn
+0+1 oppføringer ut
+104 byte kopiert, 0,000487647 s, 213 kB/s
+433
+1028
+1031
+1035
+1038
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Quite the difference. :) I bought a few more than I need, in case
+someone want to buy one here in Norway. :)</p>
-<p>See the project home page and the
-<a href="https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger">USENIX
-;login: article on Coz</a> for more information on how it is
-working.</p>
+<p>Update: The dongle was presented at Debconf last year. You might
+find <a href="https://debconf16.debconf.org/talks/94/">the talk
+recording illuminating</a>. It explains exactly what the source of
+randomness is, if you are unable to spot it from the schema drawing
+available from the ChaosKey web site linked at the start of this blog
+post.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>How to talk with your loved ones in private</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html</guid>
- <pubDate>Mon, 7 Nov 2016 10:25:00 +0100</pubDate>
- <description><p>A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an
-idea about what options are being used to communicate with end to end
-encryption with friends and family. I explicitly asked people not to
-list options only used in a work setting. The background is the
-uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as
-a blog post from Sander Venima about
-<a href="https://sandervenema.ch/2016/11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/">why
-he do not recommend Signal anymore</a> (with
-<a href="https://news.ycombinator.com/item?id=12883410">feedback from
-the Signal author available from ycombinator</a>). I wanted an
-overview of the options being used, and hope to include those options
-in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to
-look into the individual proposed systems. They range from text
-sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging,
-VOIP and video conferencing. For those considering which system to
-use, it is also useful to have a look at
-<a href="https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard">the EFF Secure
-messaging scorecard</a> which is slightly out of date but still
-provide valuable information.</p>
-
-<p>So, on to the list. There were some used by many, some used by a
-few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone
-claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random
-given the biased self selected set of participants. First the ones
-used by many:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="https://whispersystems.org/">Signal</a></li>
-<li>Email w/<a href="http://openpgp.org/">OpenPGP</a> (Enigmail, GPGSuite,etc)</li>
-<li><a href="https://www.whatsapp.com/">Whatsapp</a></li>
-<li>IRC w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li>
-<li>XMPP w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li>
-
-</ul>
-
-<p>Then the ones used by a few.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page">Mumble</a></li>
-<li>iMessage (included in iOS from Apple)</li>
-<li><a href="https://telegram.org/">Telegram</a></li>
-<li><a href="https://jitsi.org/">Jitsi</a></li>
-<li><a href="https://keybase.io/download">Keybase file</a></li>
-
-</ul>
-
-<p>Then the ones used by even fewer people</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="https://ring.cx/">Ring</a></li>
-<li><a href="https://bitmessage.org/">Bitmessage</a></li>
-<li><a href="https://wire.com/">Wire</a></li>
-<li>VoIP w/<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP">ZRTP</a> or controlled <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol">SRTP</a> (e.g using <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple">CSipSimple</a>, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone">Linphone</a>)</li>
-<li><a href="https://matrix.org/">Matrix</a></li>
-<li><a href="https://kontalk.org/">Kontalk</a></li>
-<li><a href="https://0bin.net/">0bin</a> (encrypted pastebin)</li>
-<li><a href="https://appear.in">Appear.in</a></li>
-<li><a href="https://riot.im/">riot</a></li>
-<li><a href="https://www.wickr.com/">Wickr Me</a></li>
-
-</ul>
-
-<p>And finally the ones mentioned by not marked as used by
-anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry
-forgot to flag it as used?</p>
-
-<ul>
-
-<li>Email w/Certificates <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME">S/MIME</a></li>
-<li><a href="https://www.crypho.com/">Crypho</a></li>
-<li><a href="https://cryptpad.fr/">CryptPad</a></li>
-<li><a href="https://github.com/ricochet-im/ricochet">ricochet</a></li>
-
-</ul>
-
-<p>Given the network effect it seem obvious to me that we as a society
-have been divided and conquered by those interested in keeping
-encrypted and secure communication away from the masses. The
-finishing remarks <a href="https://vimeo.com/97505679">from Aral Balkan
-in his talk "Free is a lie"</a> about the usability of free software
-really come into effect when you want to communicate in private with
-your friends and family. We can not expect them to allow the
-usability of communication tool to block their ability to talk to
-their loved ones.</p>
-
-<p>Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not
-have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if
-you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to
-have a IRC client with OTR. For private communication to really be
-available, most people to talk to must have the option in their
-currently used client. I can not simply ask my family to install an
-IRC client. I need to guide them through a technical multi-step
-process of adding extensions to the client to get them going. This is
-a non-starter for most.</p>
-
-<p>I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls,
-exchange instant messages and share files with my loved ones, without
-being forced to share with people I do not know. I do not want to
-share the content of the conversations, and I do not want to share who
-I communicate with or the fact that I communicate with someone.
-Without all these factors in place, my private life is being more or
-less invaded.</p>
+ <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2017 00:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I just noticed
+<a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
+new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
+<a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
+/ ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
+storage. Luckily such files will only be accepted based on
+pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
+used for long term storage might seem like a good idea as long as we
+forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
+have content with no defined interpretation in the standard, which
+lead to a question and an idea.</p>
+
+<p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
+undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
+anyone else interested in verifying that a document is well defined)
+to have such tool available when considering to approve the use of
+OOXML. I'm aware of the
+<a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
+validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
+report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
+available? Please send me an email if you know of any such tool.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff