- <title>Streaming the Linux desktop to Kodi using VLC and RTSP</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Streaming_the_Linux_desktop_to_Kodi_using_VLC_and_RTSP.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Streaming_the_Linux_desktop_to_Kodi_using_VLC_and_RTSP.html</guid>
- <pubDate>Thu, 12 Jul 2018 02:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>PS: See
-<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Simple_streaming_the_Linux_desktop_to_Kodi_using_GStreamer_and_RTP.html">the
-followup post</a> for a even better approach.</p>
-
-<p>A while back, I was asked by a friend how to stream the desktop to
-my projector connected to Kodi. I sadly had to admit that I had no
-idea, as it was a task I never had tried. Since then, I have been
-looking for a way to do so, preferable without much extra software to
-install on either side. Today I found a way that seem to kind of
-work. Not great, but it is a start.</p>
-
-<p>I had a look at several approaches, for example
-<a href="https://github.com/mfoetsch/dlna_live_streaming">using uPnP
-DLNA as described in 2011</a>, but it required a uPnP server, fuse and
-local storage enough to store the stream locally. This is not going
-to work well for me, lacking enough free space, and it would
-impossible for my friend to get working.</p>
-
-<p>Next, it occurred to me that perhaps I could use VLC to create a
-video stream that Kodi could play. Preferably using
-broadcast/multicast, to avoid having to change any setup on the Kodi
-side when starting such stream. Unfortunately, the only recipe I
-could find using multicast used the rtp protocol, and this protocol
-seem to not be supported by Kodi.</p>
-
-<p>On the other hand, the rtsp protocol is working! Unfortunately I
-have to specify the IP address of the streaming machine in both the
-sending command and the file on the Kodi server. But it is showing my
-desktop, and thus allow us to have a shared look on the big screen at
-the programs I work on.</p>
-
-<p>I did not spend much time investigating codeces. I combined the
-rtp and rtsp recipes from
-<a href="https://wiki.videolan.org/Documentation:Streaming_HowTo/Command_Line_Examples/">the
-VLC Streaming HowTo/Command Line Examples</a>, and was able to get
-this working on the desktop/streaming end.</p>
-
-<blockquote><pre>
-vlc screen:// --sout \
- '#transcode{vcodec=mp4v,acodec=mpga,vb=800,ab=128}:rtp{dst=projector.local,port=1234,sdp=rtsp://192.168.11.4:8080/test.sdp}'
-</pre></blockquote>
-
-<p>I ssh-ed into my Kodi box and created a file like this with the
-same IP address:</p>
-
-<blockquote><pre>
-echo rtsp://192.168.11.4:8080/test.sdp \
- > /storage/videos/screenstream.m3u
-</pre></blockquote>
-
-<p>Note the 192.168.11.4 IP address is my desktops IP address. As far
-as I can tell the IP must be hardcoded for this to work. In other
-words, if someone elses machine is going to do the steaming, you have
-to update screenstream.m3u on the Kodi machine and adjust the vlc
-recipe. To get started, locate the file in Kodi and select the m3u
-file while the VLC stream is running. The desktop then show up in my
-big screen. :)</p>
-
-<p>When using the same technique to stream a video file with audio,
-the audio quality is really bad. No idea if the problem is package
-loss or bad parameters for the transcode. I do not know VLC nor Kodi
-enough to tell.</p>
-
-<p><strong>Update 2018-07-12</strong>: Johannes Schauer send me a few
-succestions and reminded me about an important step. The "screen:"
-input source is only available once the vlc-plugin-access-extra
-package is installed on Debian. Without it, you will see this error
-message: "VLC is unable to open the MRL 'screen://'. Check the log
-for details." He further found that it is possible to drop some parts
-of the VLC command line to reduce the amount of hardcoded information.
-It is also useful to consider using cvlc to avoid having the VLC
-window in the desktop view. In sum, this give us this command line on
-the source end
-
-<blockquote><pre>
-cvlc screen:// --sout \
- '#transcode{vcodec=mp4v,acodec=mpga,vb=800,ab=128}:rtp{sdp=rtsp://:8080/}'
-</pre></blockquote>
-
-<p>and this on the Kodi end<p>
-
-<blockquote><pre>
-echo rtsp://192.168.11.4:8080/ \
- > /storage/videos/screenstream.m3u
-</pre></blockquote>
-
-<p>Still bad image quality, though. But I did discover that streaming
-a DVD using dvdsimple:///dev/dvd as the source had excellent video and
-audio quality, so I guess the issue is in the input or transcoding
-parts, not the rtsp part. I've tried to change the vb and ab
-parameters to use more bandwidth, but it did not make a
-difference.</p>
-
-<p>I further received a suggestion from Einar Haraldseid to try using
-gstreamer instead of VLC, and this proved to work great! He also
-provided me with the trick to get Kodi to use a multicast stream as
-its source. By using this monstrous oneliner, I can stream my desktop
-with good video quality in reasonable framerate to the 239.255.0.1
-multicast address on port 1234:
-
-<blockquote><pre>
-gst-launch-1.0 ximagesrc use-damage=0 ! video/x-raw,framerate=30/1 ! \
- videoconvert ! queue2 ! \
- x264enc bitrate=8000 speed-preset=superfast tune=zerolatency qp-min=30 \
- key-int-max=15 bframes=2 ! video/x-h264,profile=high ! queue2 ! \
- mpegtsmux alignment=7 name=mux ! rndbuffersize max=1316 min=1316 ! \
- udpsink host=239.255.0.1 port=1234 ttl-mc=1 auto-multicast=1 sync=0 \
- pulsesrc device=$(pactl list | grep -A2 'Source #' | \
- grep 'Name: .*\.monitor$' | cut -d" " -f2|head -1) ! \
- audioconvert ! queue2 ! avenc_aac ! queue2 ! mux.
-</pre></blockquote>
-
-<p>and this on the Kodi end<p>
-
-<blockquote><pre>
-echo udp://@239.255.0.1:1234 \
- > /storage/videos/screenstream.m3u
-</pre></blockquote>
-
-<p>Note the trick to pick a valid pulseaudio source. It might not
-pick the one you need. This approach will of course lead to trouble
-if more than one source uses the same multicast port and address.
-Note the ttl-mc=1 setting, which limit the multicast packages to the
-local network. If the value is increased, your screen will be
-broadcasted further, one network "hop" for each increase (read up on
-multicast to learn more. :)!</p>
-
-<p>Having cracked how to get Kodi to receive multicast streams, I
-could use this VLC command to stream to the same multicast address.
-The image quality is way better than the rtsp approach, but gstreamer
-seem to be doing a better job.</p>
-
-<blockquote><pre>
-cvlc screen:// --sout '#transcode{vcodec=mp4v,acodec=mpga,vb=800,ab=128}:rtp{mux=ts,dst=239.255.0.1,port=1234,sdp=sap}'
-</pre></blockquote>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
+ <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
+NUUG)</em></p>
+
+<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
+Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
+et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
+arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
+nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
+brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
+Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
+automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
+å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
+tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
+aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
+behov.</p>
+
+<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
+overgangen fra
+papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
+områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
+skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
+er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
+begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
+tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
+inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
+datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
+der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
+til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
+begynner å ta inn over seg.</p>
+
+<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
+tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
+bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
+bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
+er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
+økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
+et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
+ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
+fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
+kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
+sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
+viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
+standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
+reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
+med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
+tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
+du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
+inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
+det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
+veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
+må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
+kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
+seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
+ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
+alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
+forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
+det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
+monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
+kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
+opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
+ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
+på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
+samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
+kostbart.</p>
+
+<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
+sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
+det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
+bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
+du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
+veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
+det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
+av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
+var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
+OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
+arkivkjerne:</p>
+
+<p><blockquote>
+.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
+</blockquote></p>
+
+<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
+tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
+leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
+dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
+være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
+arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
+tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
+postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
+menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
+viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
+tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
+sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
+forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
+med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
+sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
+til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
+forvaltning.</p>
+
+<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
+Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
+forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
+god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
+det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
+og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
+IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
+ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
+kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
+er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
+implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
+kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
+datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
+situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
+tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
+som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
+standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
+er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
+fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
+forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
+erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
+prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
+spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
+som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
+prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
+forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
+Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
+uavhengig sjekk.</p>
+
+<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
+tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
+Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
+produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
+ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
+du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
+kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
+fellesfunksjonalitet.</p>
+
+<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
+kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
+Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
+og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
+velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
+tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
+programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
+noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
+utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
+virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
+Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
+om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
+datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
+import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
+måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
+pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
+sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
+hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
+bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
+ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
+kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
+
+<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
+Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
+Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
+bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
+data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
+via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
+i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
+eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
+epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
+kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
+arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
+logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
+Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
+til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
+besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
+og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
+her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
+
+<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
+interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
+Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
+grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
+som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
+«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
+fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
+prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
+tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
+«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
+dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
+
+<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
+interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
+til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
+er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
+nettleser på
+<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
+og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
+påmelding og arkiv på
+<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
+der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
+Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
+github,
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse