<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt 22. juli. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort
+Kraby fortalte i følge artikkelen at</p>
+
+<blockquote>
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+</blockquote>
+
+<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
+mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.</p>
+
+<p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
+
+<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
+kildevern</a> som ble
+<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">lansert
+i april i år</a>. Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
+detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besyndelig at så
+få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
+kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
+raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
+år nå.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
+12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+<br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
+
+<p>Hei Petter,</p>
+
+<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.</p>
+
+<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
+
+<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
+
+<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Stig Hornnes
+<br>Rådgiver - FAD</p>
+</blockquote>
+
+<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
+steg.</p>
+
+<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
+kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
+<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
+matematikk.org</a>:</p>
+
+<blockquote>
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+</blockquote>
+
+<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Why isn't the value of copyright taxed?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>While working on a
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
+
+<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/">presentation
+by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.</p>
+
+<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together. If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p>
+
+<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes. If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.</p>
+
+<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain. The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
+
+<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .</p>
+
+<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Onsdag i denne uka annonserte
+<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg har derfor valgt å bruke
+<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
+liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
+
+<p>Når en i tillegg fra
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
+i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
+ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: postmottak (at) fad.dep.no
+<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
+
+<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].</p>
+
+<p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
+<br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.</p>
+
+<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
+
+<p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
+
+<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
+på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Here is another interview with one of the people in the <a
+href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community. I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
+project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.</p>
+
+<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.</p>
+
+<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>I fell in love with Mike ;-).</p>
+
+<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment. Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work. So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.</p>
+
+<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.</p>
+
+<p>For information about our school project you can read
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
+interview with Mike Gabriel</a>.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.</p>
+
+<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful. I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
+Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:</p>
+
+<ul>
+
+<li>We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
+
+<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
+
+<li>Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.</li>
+
+</ul>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Leste nettopp
+<a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
+Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
+fingeravtrykksløsningen de lager:
+
+<blockquote>
+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
+produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
+tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
+erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
+direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
+sveiper en innrullert finger over sensoren.
+</blockquote>
+
+<p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
+til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
+fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
+blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
+tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
+som har testet, f.eks.
+<a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
+Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
+eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
+holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
+eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
+Arabiske Emirater</a> av at
+<a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
+har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
+103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
+Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
+tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
+Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
+
+<p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
+på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
+befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
+
+<p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
+Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
+Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
+wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
+
+<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi? Se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
+tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
+innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
+<a href="http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf">releasing
+a report (PDF)</a> about virtual currencies and
+<a href="http://www.bitcoin.org/">bitcoin</a>. It is interesting to
+see how a member of the bitcoin community
+<a href="http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html">receive
+the report</a>. As for the future, I suspect the central banks and
+the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
+competition. My thoughts go to the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl">Wörgl experiment</a> with
+negative inflation on cash which was such a success that it was
+terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful
+alternative would be a threat to the current money system and gain
+powerful forces to work against it.</p>
+
+<p>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
+that the community already seem to have
+<a href="http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down">experienced
+its first pyramid game / Ponzi scheme</a>. Not very surprising, given
+how members of "small" communities tend to trust each other. I guess
+enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
+wealth is available.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Ode til Frikanalen...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
+i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
+vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
+mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
+Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
+alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
+muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
+annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
+programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
+fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
+webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
+Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
+programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
+Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
+Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
+produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
+kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
+sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
+kanalens begrensede midler.</p>
+
+<p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
+til Frikanalen. Mens det i
+<a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
+for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
+
+<blockquote>
+
+Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
+Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
+driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
+i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
+tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
+i forbindelse med valg.
+
+</blockquote>
+
+<p>Så har kulturdepartementet
+<a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
+all støtte for 2013</a>:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
+<p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
+
+<p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
+2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
+skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
+
+<p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
+betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
+erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
+ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
+vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
+det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
+
+<p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
+innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
+<a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
+skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
+annet om «åpne kanaler»:</p>
+
+<blockquote>
+
+Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
+også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
+må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
+TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
+egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
+å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
+organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
+kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
+et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
+bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
+distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
+</blockquote>
+
+<p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
+av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
+«<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
+åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
+forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
+Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Amazon steal books from customer and throw out her out without any explanation</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amazon_steal_books_from_customer_and_throw_out_her_out_without_any_explanation.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amazon_steal_books_from_customer_and_throw_out_her_out_without_any_explanation.html</guid>
- <pubDate>Mon, 22 Oct 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of
-<a href="http://www.bekkelund.net/2012/10/22/outlawed-by-amazon-drm/">how
-Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account
-and refuse to tell the customer why</a>. If a real book store did
-this to a customer, it would be called breaking into private property
-and theft. The story has spread around the net today. A bit more
-background information is available in Norwegian from
-<a href="http://www.digi.no/904658/hun-ble-kastet-ut-av-amazon">digi.no</a>.
-It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used
-this way, as it has been warned about such abuse since DRM was
-introduced many years back. And Amazon proved in 2009 that it was
-willing to
-<a href="http://boingboing.net/2009/07/20/amazons-orwellian-de.html">
-break into customers equipment and remove the books</a> people had
-bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the
-customers who had bought it. From the official comments, it even
-sounded like
-<a href="http://www.nytimes.com/2009/07/18/technology/companies/18amazon.html">Amazon
-would never do that again</a>. And here we are, three years
-later.</p>
-
-<p>And thought this action is
-<a href="http://www.itavisen.no/904648/forbrukerraadet-helt-haarreisende">against
-Norwegian regulations and law</a>, it is according to the terms of use
-as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to
-Norwegian laws. It is just yet another example of unacceptable terms
-of use on the web, and how they are used to remove customer
-rights.</p>
-
-<p>Luckily for electronic books, there are alternatives without
-unacceptable terms. For example
-<a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (about 40,000
-books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a> (1,652
-books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The Internet
-Archive</a> (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which
-can read by anyone and shared with anyone.</p>
-
-<p>Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In
-the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon
-restored the account of the user, as reported by
-<a href="http://www.digi.no/904675/helomvending-fra-amazon">digi.no</a>
-and <a href="http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8368487">NRK</a>.
-Apparently public pressure work. The story from Martin have seen
-several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite
-a lot, and is still drawing a lot of attention. But even when the
-account is restored, the fundamental problem still exist. I recommend
-reading two opinions from
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2012/10/rights-you-have-no-right-to-your-ebooks/index.htm">Simon
-Phipps</a> and
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/10/is-amazon-playing-fair/index.htm">Glen
-Moody</a> if you want to learn more about the fundamentals and more
-details about the original story.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>The fight for freedom and privacy</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_fight_for_freedom_and_privacy.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_fight_for_freedom_and_privacy.html</guid>
- <pubDate>Thu, 18 Oct 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Civil liberties and privacy in the western world are going down the
-drain, and it is hard to fight against it. I try to do my best, but
-time is limited. I hope you do your best too. A few years ago I came
-across a marvellous drawing by
-<a href="http://www.claybennett.com/about.html">Clay Bennett</a>
-visualising some of what is going on.
-
-<p><a href="http://www.claybennett.com/pages/security_fence.html">
-<img src="http://www.claybennett.com/images/archivetoons/security_fence.jpg"></a></p>
-
-<blockquote>
-«They who can give up essential liberty to obtain a little temporary
-safety, deserve neither liberty nor safety.» - Benjamin Franklin
-</blockquote>
-
-<p>Do you feel safe at the airport? I do not. Do you feel safe when
-you see a surveillance camera? I do not. Do you feel safe when you
-leave electronic traces of your behaviour and opinions? I do not. I
-just remember <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">the
-Panopticom</a>, and can not help help to think that we are slowly
-transforming our society to a huge Panopticom on our own.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
-
-<p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 57 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
-følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
-Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
-Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
-Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
-Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
-Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
-Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
-Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
-liste og kart er tilgjengelig fra
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
-wiki</a>.
-
-<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
-innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
- <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
-sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
-avsnitt nummer to i
-«<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
-for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
-Avsnittet lyder slik:
-
-<blockquote>
-
-«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
-Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
-FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
-forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
-mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
-bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
-jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
-gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
-avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
-skal håndteres og vil avgjøres.»
-
-</blockquote>
-
-<p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
-regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
-personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
-Norge).</p>
-
-<blockquote>
-«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
-håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
-voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
-Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
-gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
-avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
-</blockquote>
-
-<p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
-i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
-i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
-aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
-er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
-muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
-(USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
-personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
-Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
-og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
-sine kunder.</p>
-
-<p>Oppdatering 2012-10-18: Både
-<a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
-<a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
-<a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
-har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
-oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
-ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
-brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
-melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
-dette.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
- <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>NRKs program
-<a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
-har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
-skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
-driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
-det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
-artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
-forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
-
-<ul>
-
-<li>
-2012-10-25
-<a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
-
-<li>2012-10-18
-<a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
-
-<li>2012-10-16
-<a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
-og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
-
-<li>2012-10-15
-<a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
-mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
-
-<li>2012-10-14
-<a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
-
-<li>2012-10-12
-<a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
-gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
-
-<li>2012-10-12
-<a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
-vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
-
-<li>2012-10-12
-<a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
-mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
-
-<li>2012-10-12
-<a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
-bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
-skepsis.no blogg</li>
-
-<li>2012-10-12
-<a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
-
-<li>2012-10-09
-<a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
-trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
-
-<li>2012-10-09
-<a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
-og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
-
-<li>2012-10-06
-<a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
-NRK-program</a> - rb.no</li>
-
-<li>2012-10-05
-<a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
-nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
-
-<li>2012-10-05
-<a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
-eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
-
-<li>2012-10-04
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
-- Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
-
-<li>2012-10-04
-<a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
-harselas</a> - aftenposten.no</li>
-
-<li>2012-10-03
-<a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
-Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
-
-<li>2012-10-01
-<a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
-skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
-
-<li>2012-09-29
-<a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
-skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
-
-<li>2012-09-27
-<a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
-
-<li>2012-09-27
-<a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
-med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
-
-<li>2012-09-27
-<a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
-Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
-
-<li>2012-09-26
-<a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
-«Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
-
-<li>2012-09-24
-<a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
-Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
-
-<li>2012-09-24
-<a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
-er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
-
-<li>2012-09-24
-<a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
-ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
-
-<li>2012-09-22
-<a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
-Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
-
-<li>2012-09-22
-<a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
-Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
-
-<li>2012-09-21
-<a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
-
-<li>2012-09-17
-<a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
-som ironi</a> - nrk.no</li>
-
-<li>2012-09-11
-<a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
-på helse</a> - dagbladet.no</li>
-
-<li>2012-09-06
-<a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
-
-<li>2012-09-03
-<a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
-blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
-
-</ul>
-
-<p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
-endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
-du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
-
-<p>Jeg er en stor takk skylding til
-<a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
-<a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
-for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
-
-<p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
-behandling. Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
-harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
-
-<p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
-etter 2012-10-16.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
- <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
-"<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
-trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
-til advokater</a>" forteller at</p>
-
-<p><blockquote>
-Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
-licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
-mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
-</blockquote></p>
-
-<p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
-opplever dette? I følge NRK måtte
-<a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
-i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
-også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
-kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
-fortelle.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
- <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
-trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
-om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
-datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05. Saken ble
-referert i blant annet
-<a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
-Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
-valgkampstøtte.</p>
-
-<p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
-i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
-hos
-<a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
-viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
-mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
-mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
-over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
-Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
-tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
-har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
-forslaget selv...</p>
-
-<p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
-<a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
-har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
-forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
-representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
-bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
-huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
-burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
-før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
-ordbok</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
-<a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
-informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
-systemet.</p>
-
-<p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
-som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
-derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
-alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
-voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
-selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
-valgte å ikke stille med alle sine representanter av
-behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
-representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
-DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
-begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
-(2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed
-dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
-representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
-stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
-ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
-dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
-
-<p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
-besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
-deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
-som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
-for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
-
-<p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
-votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
-<a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
-noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
-for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
-leserinnlegg på nett.</p>
-
-<blockquote>
-<p>To: redaksjon (at) fremover.no
-<br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
-
-<p>Ærede redaktør</p>
-
-<p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
-kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
-å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
-Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
-det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
-bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
-billigere skolehverdag.</p>
-
-<p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
-skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
-pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
-datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
-2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
-Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
-Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
-Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
-
-<p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
-opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
-fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
-spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
-det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
-Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
-dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
-ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen
-<br>Fri programvareutvikler</p>
-
-<p>Referanser:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
-
-</ul>
-
-</blockquote>
-
-<p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
-senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
- <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
-består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
-kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
-stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
-inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
-korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.</p>
-
-<p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
-frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
-liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
-tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
-raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
-341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
-Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
-ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
-
-<p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
-<a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
-
-for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
-<a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
-Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
-<a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
-krav!</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff