Add link.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index e1f9861a6c4a5e12e837e34d0f50f2fb46ef91f0..bc7ec75fb7b08e948a7037e7d968ec7bde67152b 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,320 +7,388 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Using bar codes at a computing center</title>
-               <link>Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Danmark går for ODF?</title>
+               <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
-in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
-location and cabling of the computers, when they are added, moved and
-removed.  Some times the location register is not updated when a
-computer is inserted or moved and we then have to search the room for
-the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
-&lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
-code blocks as defined in the
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
-Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
-digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
-codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
-allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
-with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
-writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
-but this was the first time I found a tool to read these bar
-codes.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
+annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
-machines in our computing center.  If both racks and computers are
-tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
-computers to detect the rack location of any computer in that rack.
-If we do this regularly for the entire room, we will find all
-locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
-random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
-took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
-these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
-fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
-side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
-between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
-rack, but could without problem read all tags from a picture covering
-about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
-to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
-at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
-easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
-               <link>Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
+               <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I regi av
-&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
-startet på
-&lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
-kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
-min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
-finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
-gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
-små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
-har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
-ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
-sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
-fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
-om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
-22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
-alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
-href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, sa hentes det
-automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
+configured to be a server for the
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
+system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work.  In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector.  This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP.  The system
+administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
+everything is taken care of.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
-               <link>Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+               <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
-Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
-programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
-stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
-oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
-slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
-gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
-bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
-&lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
+&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
+&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
+en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
-               <link>F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
+               <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
-medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
-fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
-sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
-videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land 
-kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
-under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
-Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
-webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
+&lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
+sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Min reprap tar sakte form</title>
-               <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
+               <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV.  Foredraget om
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
+Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
+               <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Dagens
+&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
+&lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Norge trenger en personvernforening</title>
-               <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
+               <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+               <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
+opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
+er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
+å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
+Polen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
-               <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
+               <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+               <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
-&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
+inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I dag kom jeg over
-&lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
-bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-&lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
-tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.&lt;/blockquote&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
-               <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
+               <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
-pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
-&lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og 
-&lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
+&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
+&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.&lt;/p&gt;

 
 

-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
-arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
-definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I postbankens
+&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
+for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:&lt;/p&gt;
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-&lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
+  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;

 &lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
-               <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Kom over 
-&lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at 
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-&lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Innlegget minner meg på
-&lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
-presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
-oppløsning.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
+og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
+href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
-               <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
+               <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I går publiserte
-&lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
-og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
-Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
+&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall?  De har
+&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
+demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>