- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a></div>
- <div class="date">25th July 2012</div>
- <div class="body"><p>DIFI har
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
-høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
-2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
-OOXML. I den anledning minnes jeg
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
-FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
-utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
-frie og åpne standarder.</p>
-
-<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
-brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
-ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
-dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
-støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
-var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
-ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
-henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
-kommentaren er oppdatert) i følge
-<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
-Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
-det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
-ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
-selv, men ser at
-<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
-har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
-tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
-<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
-er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
-formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
-henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
-interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
-gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a></div>
+ <div class="date">19th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
+<a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
+er referert på følgende:</p>
+
+<blockquote>
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
+Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
+</blockquote>
+
+<p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
+aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
+hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
+til Piratpartiet</a>:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
+
+<table border="1">
+<tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
+programvarepatenter</td></tr>
+
+<tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
+års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
+loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
+gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
+språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
+vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
+patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
+programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
+enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
+</table>
+</blockquote>
+
+<p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
+etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
+feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
+href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
+fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
+skriver han følgende:</p>
+
+<blockquote>
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
+fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
+</blockquote>
+
+<p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
+retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
+total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
+opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
+piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
+partiet stiller til valg.</p>
+
+<p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
+anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
+Culture</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
+med å
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
+boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
+korrekturlesing.</p>
+
+<p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
+<a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
+til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
+avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
+
+<blockquote>
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
+er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
+litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
+imot enhver reform.
+</blockquote>
+
+<p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
+er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
+endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
+publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
+var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
+misforståelse.</p>
projects / homepage.git / blobdiff