</div>
<div class="padding"></div>
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../../Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-27 11:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap</a>.
+
+ </div>
+</div>
+ <div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-28 10:50
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
+
+<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
+
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
+
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
+
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../../tags/standard">standard</a>.
+
+ </div>
+</div>
+ <div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../../Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-29 20:30
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
+optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
+LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
+some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
+specification handle the content of a lot of system databases, but do
+not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
+
+<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
+we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
+filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
+and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
+but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
+object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
+objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
+DNS information and another with DHCP information. The schemas
+provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
+object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
+netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
+It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
+specifications to cleam up this mess.</p>
+
+<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
+the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
+(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
+It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
+
+<p>I would also like to have a quick way to map from a user or
+computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
+
+<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
+in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
+new IETF work group?</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../../tags/english">english</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+ <div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../../Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-29 21:00
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
+Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
+desktop, and looked into the dynamic service location protocol
+implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
+30 people participated, and I believe it was a great environment to
+get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
+development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
+also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
+his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
+agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
+standalone application it would be great for Debian Edu. We also
+tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
+proved to be too hard for us. The application seem to need more work
+before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
+now. :)</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../../tags/english">english</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+ <div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../../Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-03-30 11:50
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
+very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
+simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
+open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
+Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
+thus one want to make it easy to change application and vendor, while
+avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
+application.</p>
+
+<p>This approach make it possible to replace the client applications
+independently of the server applications. One can even allow users to
+use several different applications as long as they handle the selected
+protocol and format. In the normal case, only one client application
+is recommended and users only get help if they choose to use this
+application, but those that want to deviate from the easy path are not
+blocked from doing so.</p>
+
+<p>It also allow us to replace the server side without forcing the
+users to replace their applications, and thus allow us to select the
+best server implementation at any moment, when scale and resouce
+requirements change.</p>
+
+<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
+open formats, but I would never recommend standardizing on a single
+application that do not use open network protocol or open formats.</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="../../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../../tags/english">english</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../../tags/standard">standard</a>.
+
+ </div>
+</div>
+ <div class="padding"></div>
+
<p style="text-align: right;"><a href="03.rss"><img src="../../../xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
<h2>Archive</h2>
<ul>
+<li>2010
+<ul>
+
+<li><a href="../../../archive/2010/01/">January (2)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2010/02/">February (1)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2010/03/">March (3)</a></li>
+
+</ul></li>
+
<li>2009
<ul>
<li><a href="../../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/03/">March (12)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/04/">April (10)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/05/">May (9)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/06/">June (3)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/07/">July (4)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/08/">August (3)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/09/">September (1)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/10/">October (2)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/11/">November (3)</a></li>
+
+<li><a href="../../../archive/2009/12/">December (3)</a></li>
</ul></li>
<h2>Tags</h2>
<ul>
- <li><a href="../../../tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
<li><a href="../../../tags/amiga">amiga (1)</a></li>
<li><a href="../../../tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/debian">debian (3)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/debian">debian (14)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/debian edu">debian edu (4)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/debian edu">debian edu (12)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/english">english (6)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/english">english (20)</a></li>
<li><a href="../../../tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/fildeling">fildeling (5)</a></li>
+
+ <li><a href="../../../tags/kart">kart (2)</a></li>
+
+ <li><a href="../../../tags/lenker">lenker (1)</a></li>
+
<li><a href="../../../tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
+
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (64)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (29)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (67)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (26)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/opphavsrett">opphavsrett (11)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/personvern">personvern (3)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/personvern">personvern (10)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/reprap">reprap (9)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/reprap">reprap (10)</a></li>
<li><a href="../../../tags/rss">rss (1)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/sikkerhet">sikkerhet (5)</a></li>
+
+ <li><a href="../../../tags/standard">standard (11)</a></li>
+
<li><a href="../../../tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/video">video (5)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/video">video (10)</a></li>
+
+ <li><a href="../../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/web">web (2)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/web">web (5)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff