Generated.

[homepage.git] / blog / archive / 2009 / 01 / 01.rss

diff --git a/blog/archive/2009/01/01.rss b/blog/archive/2009/01/01.rss
index 7c6de5c78b792ca744ef323fcc61fd4836627cd2..5f61a9d80fb46aa4f7d439905a1bd777ae4d26ec 100644 (file)
--- a/blog/archive/2009/01/01.rss
+++ b/blog/archive/2009/01/01.rss
@@ -49,7 +49,7 @@ når rammen begynner å ta form.</p>
 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider
+<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 </description>
        </item>
@@ -254,10 +254,10 @@ de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):
+innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
 
-&lt;blockquote&gt;Betingelser for bruk av data
-&lt;br&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
+&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
+&lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
@@ -271,7 +271,7 @@ kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/blockquote&gt;
+vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
@@ -308,7 +308,7 @@ og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;C
 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansen også.&lt;/p&gt;
+en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
@@ -340,10 +340,70 @@ utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
 og
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/A&gt;
+&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
 oppløsning.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
+       <item>
+               <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+               <link>../../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>        
+               <guid isPermaLink="true">../../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
+pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
+&lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og 
+&lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
+arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
+definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;
+&lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
         </channel>
 </rss>