<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Norwegian Bokmål subtitles for the FSF video User Liberation</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_Bokm_l_subtitles_for_the_FSF_video_User_Liberation.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_Bokm_l_subtitles_for_the_FSF_video_User_Liberation.html</guid>
- <pubDate>Mon, 12 Jan 2015 21:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>A few days ago, the <a href="https://www.fsf.org/">Free Software
-Foundation</a> announced a new video
-<a href="https://www.fsf.org/blogs/community/user-liberation-watch-and-share-our-new-video">explaining
-Free software</a> in simple terms. The video named User Liberation is
-3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a
-way to explain what free software is all about. Unfortunately several
-of the people I know do not understand English and Spanish, so it did
-not make sense to show it to them.</p>
-
-<p>But today I was told that
-<a href="https://www.fsf.org/blogs/community/user-liberation-watch-and-share-our-new-video">English
-subtitles were available</a> and set out to provide Norwegian Bokmål
-subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made
-available in
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/fsf-video-user-liberation-subtitles">a
-git repository</a> provided by Github. Please let me know if you find
-errors or have improvements to the subtitles.</p>
+ <title>Graphing the Norwegian company ownership structure</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 15 Jun 2015 14:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>It is a bit work to figure out the ownership structure of companies
+in Norway. The information is publicly available, but one need to
+recursively look up ownership for all owners to figure out the complete
+ownership graph of a given set of companies. To save me the work in
+the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the
+ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source
+is web scraping from <a href="http://www.proff.no/">Proff</a>, because
+I failed to find a useful source directly from the official keepers of
+the ownership data, <a href="http://www.brreg.no/">Brønnøysundsregistrene</a>.</p>
+
+<p>To get an owner ship graph for a set of companies, fetch
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/brreg-norway-ownership-graph">the code from git</a> and run it using the organisation number. I'm
+using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its
+ownership structure is very simple:</p>
+
+<pre>
+% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
+
+real 0m2.841s
+user 0m0.184s
+sys 0m0.036s
+%
+</pre>
+
+<p>The script accept several organisation numbers on the command line,
+allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The
+resulting dot file for the example above look like this. The edges
+are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the
+organisation number as their name and the name as the label:</p>
+
+<pre>
+digraph ownership {
+rankdir = LR;
+"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
+"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
+"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
+"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
+"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
+"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
+"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
+"910119877" [label="Aller Media AS"]
+}
+</pre>
+
+<p>To view the ownership graph, run "<tt>dotty dagbladet.dot</tt>" or
+convert it to a PNG using "<tt>dot -T png dagbladet.dot >
+dagbladet.png</tt>". This is the result can be seen below:</p>
+
+<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-15-ownership-graphs-norway-dagbladet.png" width="80%">
+
+<p>Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect
+data in the official ownership register, as that name is not
+registered in the official company register for Norway. The ownership
+register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking
+of the ownership links.</p>
+
+<p>Let me know if you improve the script or find better data sources.
+The code is licensed according to GPL 2 or newer.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Før jul lot jeg meg fascinere over
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
-og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
-og ba skolen og Microsoft om
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
-i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
-bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
-avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
-jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
-presentere her.</p>
-
-<p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
-forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
+ <title>Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 11 Jun 2015 13:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Television loudness is the source of frustration for viewers
+everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and
+ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and
+the viewers do not like this. This fact is well known to the TV
+channels. See for example the BBC white paper
+"<a href="http://downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/whp/whp-pdf-files/WHP202.pdf">Terminology
+for loudness and level dBTP, LU, and all that</a>" from 2011 for a
+summary of the problem domain. To better address the need for even
+loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a
+new way to measure loudness in digital files as one step in
+standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770,
+"<a href="http://www.itu.int/rec/R-REC-BS.1770/en">Algorithms to
+measure audio programme loudness and true-peak audio level</a>".</p>
+
+<p>The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure
+loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But
+having a way to measure is not enough. To get the same loudness
+across TV channels, one also need to decide which value to standardize
+on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton
+R128, "<a href="https://tech.ebu.ch/docs/r/r128.pdf">Loudness
+normalisation and permitted maximum level of audio signals</a>", which
+specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been
+told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to
+follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.</p>
+
+<p>There are free software available to measure and adjust the loudness
+level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libebur128">libebur128</a>
+able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary
+named <a href="http://bs1770gain.sourceforge.net">bs1770gain</a>
+capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting
+for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the
+<a href="https://qa.debian.org/developer.php?email=pkg-multimedia-maintainers%40lists.alioth.debian.org">Debian
+multimedia</a> umbrella.</p>
+
+<p>The free software based TV channel I am involved in,
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, plan to follow the
+R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to
+do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of
+the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen.
+Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos
+I upload to Frikanalen on behalf of <a href="http://www.nuug.no/">the
+NUUG member organisation</a>. The program seem to be able to measure
+the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only
+successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it
+should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 10 Jun 2015 15:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
+trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
+sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
+avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
+undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
+tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
+med MPEG LA?":</p>
<p><blockquote>
-<p>Oslo kommune
-<br>Utdanningsetaten
-<br>Ruseløkka skole</p>
+<p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
+websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
+det er behov for en patentavtale med
+<a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
+programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
+Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
+
+<p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
+
+<p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
+for patentavtale?</p>
+
+<p>I følge en artikkel på
+<a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
+Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
+Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
+for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
+understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
+filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
+lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
+Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
+Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
+
+<p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
+disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
+LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
+med MPEG LA.</p>
+
+<p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
+H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
+programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
+kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
+produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
+med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
+formatet.</p>
+
+<p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
+juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
+NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
+sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
+med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
+
+<p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
+videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
+MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
+for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
+H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
+også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
+brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
+</blockquote></p>
-<p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
+<p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
+saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
+2015-06-09:</p>
-<p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
+svare på dette.</p>
-<p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
-elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
-koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
-lese mer på;
-<a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
+<p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
+NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
+tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
+noen patentavtale.</p>
-<p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
-som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
-filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
-at ditt barn blir filmet.</p>
+<p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
-<p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
-eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Gunn Helen Berg
+<br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
-<p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
+<p>NRK
+<br>Strategidivisjonen
+<Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
+<br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
+<br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
+</blockquote></p>
-<p>Med vennlig hilsen</p>
+Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
+oppfølgerepost tilbake:
-<p>Merete Hansen
-<br>Rektor</p>
+<p><blockquote>
+<p>[Gunn Helen Berg]
+<br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
+<br>> kunne svare på dette.</p>
+
+<p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
+
+<p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
+<br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
+<br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
+<br>> patentavtale.
+<br>>
+<br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
+
+<p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
+(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
+pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
+internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
+at NRK trenger en lisens.</p>
+
+<p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
+Video" konkret betyr, men i følge en
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
+fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
+2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
+på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
+title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
+kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
+satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
+pressemeldingen.</p>
+
+<p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
+som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
+har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
+NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
+dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
+Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
+sending?</p>
+
+<p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
+
+<ul>
+
+<li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
+ slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
+ Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
+ hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
+ hvis den er gjort skriftlig?</li>
+
+<li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
+ for patentavtale?</li>
+
+<li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
+ postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
+ aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
+
+</ul>
+</blockquote></p>
-<p>Jon Hesle
-<br>undervisningsinspektør</p>
+<p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
+fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
+NRK:</p>
-<hr>
-<p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
-fra ”Hour of Code”</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
+(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
+Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
+kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
+(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
+trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
+bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
+tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
+ikke av forbrukerne.</p>
+
+<p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
+
+<p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
+på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
+patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
+sluttbrukere.</p>
+
+<a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
+
+<p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
+continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
+end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
+life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
+royalties for such video through December 31, 2015 (see
+<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
+and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
+to be charged for such video beyond that time. Products and services
+other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
+royalty-bearing.”</p>
+
+<p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
+MPEG LA.</p>
+
+<p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
+utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
+alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
+forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
+kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
+plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
+forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
+teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
+anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
+enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
-<p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
-(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
-arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
-og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
+<p>Vennlig hilsen
+<br>Geir Børdalen</p>
+
+<p>________________________________________
+<br>Geir Børdalen
+<br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
+<br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
+<br>NRK medietjenester
+<br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
+<br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>nrk.no
+</blockquote></p>
-<ol>
+<p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
+rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
+lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
-<li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
-ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
-”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
-5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
+<p><blockquote>
+<p>[Geir Børdalen]
+<br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
+at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
+
+<p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
+at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
+gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
+som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
+og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
+f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
+finnes?<p>
+
+<p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
+hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
+ser ut til å avvike fra det som presenteres i
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
+fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
+"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
+remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
+Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
+the AVC Patent Portfolio License".</p>
+
+<p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
+abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
+pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
+nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
+av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
+Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
+ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
+lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
+tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
+dekker er beskrevet?</p>
+
+<p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
+bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
+har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
+ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
+avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
+strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
+gjelder for NRK?</p>
+</blockquote></p>
-<li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
-forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
-formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
-Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
-vederlag for slik bruk.</li>
+<p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
+føljetongen:</p>
-<li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
-noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
-løpet av elevens deltagelse.</li>
+<p><blockquote>
+<p>Hei igjen</p>
-<li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
-Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
-moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
-dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
-Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
-[epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
+<p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
+dessverre ikke gi deg).<p>
-<li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
-må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
-foresatt.</li>
+<p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
+<br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
+<br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
-</ol>
+<p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
+i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
+svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
+ikke var del i dette.</p>
-<p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
-<br>Dato: ________________________</p>
+<p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p>
-<p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
+<p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
+fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
+disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
+for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
+produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
+trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
+kommunisert i forrige epost.</p>
-<p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
-år)</strong></p>
+<p>Mvh
+<br>Geir Børdalen</p>
+</blockquote></p>
-<p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
-Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
-samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
+<p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
+problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
+NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
+så langt:</p>
-<p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
-<br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
+<p><blockquote>
+<p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
+NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
+
+<p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
+omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
+eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
+dem.</p>
+
+<p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
+videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
+og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
+mener er rikgig rettstilstand.</p>
</blockquote></p>
+<p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
+grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
+videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
+enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 12 May 2015 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
+kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
+fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
+påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi
+fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
+spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
+oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
+hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
+på indirekte formuleringer.</p>
+
+<p>I
+<a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
+66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
+står det<p>
+<p><blockquote>
-<p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
+ <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
+ kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
+ ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
+ utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
+ til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
+ identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
+ personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
+ fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
+ i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
+ standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
+ på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p>
+
+ <p>[...]</p>
+
+ <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
+ nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
+ utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
+ til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
+ forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
+ opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p>
+</blockquote></p>
+<p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
+opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
+blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
+loven sier at det kan
+«<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
+og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
+og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
+passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
+i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
+hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
+samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
+ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p>
+
+<p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
+<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
+fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
+vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
+vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
+legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
+sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
+eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
+ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
+komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
+og fullt bak departementets forslag.</p>
+
+<p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
+pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
+som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
+forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
+fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
+i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
+tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
+viderført til de nasjonale ID-kortene.</p>
+
+<p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
+befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
+tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
+bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
+snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 10 May 2015 16:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
+citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
+criminal or not, are
+<a href="https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e">required to
+give fingerprints to the police</a> (vote details from Holder de
+ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
+years there will be no option any more. The ID will be required to
+vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
+post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
+and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
+to stop providing their own ID on the bank cards when this new
+national ID is introduced, and the national road authorities plan to
+change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
+In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
+be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
+the police.</p>
+
+<p>In addition to handing the fingerprint to the police (which
+promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
+time, but say nothing about doing it later), a picture of the
+fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
+the face and other information about the person. Some of the
+information will be encrypted, but the encryption will be the same
+system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
+be available to a lot of government offices and their suppliers around
+the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
+is good to know that
+<a href="http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs">the
+encryption is already broken</a>. And they
+<a href="http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html">can
+be read from 70 meters away</a>. This can be mitigated a bit by
+keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
+one will be required to take it out of there often enough to expose
+ones private and personal information to a lot of people that have no
+business getting access to that information.</p>
+
+<p>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
+and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
+of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
+but it has been possible to function in Norway without those so far.
+That option is going away with the passing of the new law. In this, I
+envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
+information is stored in their national ID.</p>
+
+<p>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
+information collected in the national ID card register can be handed
+over to foreign intelligence services and police authorities, "when
+extradition is not considered disproportionate".</p>
+
+<p>Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
+really could make such decision, I wrote
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">a
+summary of the sources I have</a> for concluding the way I do
+(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>What would it cost to store all phone calls in Norway?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 1 May 2015 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
+to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
+cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a
+year. I got curious and wondered what the same calculation would look
+like today. To do so one need an idea of how much data storage is
+needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
+Norway sums up to, and the cost of data storage.</p>
+
+<p>The 2005 numbers are from
+<a href="http://www.digi.no/analyser/2005/10/04/vi-prater-stadig-mindre-i-roret">digi.no</a>,
+the 2012 numbers are from
+<a href="http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/fortsatt-vekst-i-det-norske-ekommarkedet">a
+NKOM report</a>, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via
+email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th,
+and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
+different from the numbers from 2013.</p>
+
+<p>The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
+quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is
+enough. See for example a
+<a href="http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/voice/voice-quality/7934-bwidth-consume.html#topic1">summary
+on voice quality from Cisco</a> for some alternatives. 8 Kbit/s is 60
+Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
+to get the storage requirements.</p>
+
+<p>Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
+availability requirements etc. But a simple way to calculate can be
+to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double
+it to take space, power and redundancy into account. It could be much
+higher with high speed and good redundancy requirements.</p>
+
+<p>But back to the question, What would it cost to store all phone
+calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the
+estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
+and large organisations:</p>
+
+<table border="1">
+<tr><th>Year</th><th>Call minutes</th><th>Size</th><th>Price in NOK / EUR</th></tr>
+<tr><td>2005</td><td align="right">24 000 000 000</td><td align="right">1.3 PiB</td><td align="right">3 mill / 358 000</td></tr>
+<tr><td>2012</td><td align="right">18 000 000 000</td><td align="right">1.0 PiB</td><td align="right">2.2 mill / 262 000</td></tr>
+<tr><td>2013</td><td align="right">17 000 000 000</td><td align="right">950 TiB</td><td align="right">2.1 mill / 250 000</td></tr>
+</table>
+
+<p>This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be
+taken into account too, but calculating that is left as an exercise
+for the reader. But it is obvious to me from those numbers that
+recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
+stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is
+collecting the data?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>First Jessie based Debian Edu beta release</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 26 Apr 2015 14:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I am happy to report that the Debian Edu team sent out
+<a href="https://lists.debian.org/debian-edu-announce/2015/04/msg00000.html">this
+announcement today</a>:</p>
+<pre>
+the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
-<p><blockquote>
-<p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
-<br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
-<p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
-(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
-arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
-og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
-<ol>
+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
+bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
+
+Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
+operating system for schools, universities and other
+organisations. Through its pre- prepared installation profiles
+administrators can install servers, workstations and laptops which
+will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the
+teachers themselves or their technical support staff can roll out a
+complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
+days.
+
+Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
+world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
+with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
+archive of thousands of compatible packages within easy reach.
+
+For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
+installation instructions are available, including detailed
+instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
+up a network or adding users. Please note that the password for the
+user your prompted for during installation must have a length of at
+least 5 characters!
-<li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
-ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
-”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
-12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
-
-<li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
-forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
-koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
-og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
-om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
-tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
-undervisning av elever.</li>
-
-<li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
-Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
-dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
-Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
-[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
-bloggen].</li>
-
-<li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
-må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
-foresatt.</li>
+== Where to download ==
-</ol>
+A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
+can be downloaded at the following locations:
-<p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
-<br>Dato: ________________________</p>
+ http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
+ rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso .
-<p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
+The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
-<p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
-år)</strong></p>
+Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
+available, with more software included (saving additional download
+time):
-<p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
-Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
-samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
+ http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+ rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
-<p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
-<br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
-</blockquote></p>
+The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
-<p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
-kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
-Heldigvis!</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
- <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
-synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
-
-<p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
-
-<p>Det er fascinerende å lese hvordan
-<a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
-av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
-blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
-for liten oppmerksomhet.</p>
-
-<p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
-overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
-over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
-OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
-«<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
-IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
-få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
-mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
-få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
-kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
-etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
-til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
-Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
-uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
-befolkningen.</p>
-
-<p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
-er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
-metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
-hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
-kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
-de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
-School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
-<a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
-slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
-tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>. I
-tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
-ledet både CIA og NSA,
-<a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
-at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
-forteller
-<a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
-verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
-innsamling av metadata enn avlytting.</p>
-
-<p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
-at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
-Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
-tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
-ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
-telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
-utstyr.</p>
+Sources are available from the Debian archive, see
+http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
+options.
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen
-<br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
+== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
-<p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
-<a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
-som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
-lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
+Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
+the English version of the Debian Edu jessie manual.
-<!--
+This manual has been fully translated to German, French, Italian,
+Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
+for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
+online version of the translated manual.
+
+More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
+release notes and the installation manual:
+- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
+- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
+
+
+== Errata / known problems ==
+
+ It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
+ DHCP (#780461).
+
+ The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087).
+
+Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
+hostname immediately.
+
+Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
+more current and complete list.
+
+== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
+
+=== Software updates ===
-Publisert som
-http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
-Klassekampen 2014-12-31 side 39
+Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
--->
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Tue, 30 Dec 2014 17:55:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I am very happy that we in the
-<a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
-spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
-upgrade the code base for the Norwegian version of
-<a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>. This
-was the first major update since 2011. The refurbished
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
-seem to hold up the pressure. The
-<a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
-release and announcement</a> went out this morning.</p>
-
-<p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
-report problems with public infrastructure to the responsible
-authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
-allowing everyone to see what already was reported and comment on the
-reports in public.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html</guid>
- <pubDate>Sun, 21 Dec 2014 21:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
-(LKK),
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
-jeg omtalte for noen dager siden</a>, var så overraskende at jeg tok
-kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
-ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
-forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
-fjor og i år.</p>
-
-<p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
-hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
-saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
-problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
-oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
-igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
-ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
-Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
-misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.</p>
-
-<p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
-forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:</p>
+ * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
+ i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
+ Intel Pentium and AMD K5).
-<p><blockquote>
-<p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
- har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
- hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
- ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
- på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.</p>
-
-<p>Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
- en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
- TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
- samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
- bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
- samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
- kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
- eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
- klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
- og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
- tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
- ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
- dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
- samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
- var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.</p>
-
-<p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
- Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
- samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
- jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
- ettermiddag.</p>
-
-<p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
- som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
- denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
- dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
- bruken av opptakene.</p>
-
-<p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
- sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
- de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
- internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
- diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
- Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
- handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
- ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
- heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
- skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
- ikke er kommersiell.</p>
-
-<p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
- at dette har inntruffet.</p>
-
-<p>Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
- dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
- anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
- overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
- for oss: å lære kidsa å kode.»</p>
+ * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
+ Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
+ * new optional desktop environment: MATE 1.8
+ * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
+ the others see the manual.
+ * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
+ * LibreOffice 4.3.3
+ * GOsa 2.7.4
+ * LTSP 5.5.4
+ * CUPS print system 1.7.5
+ * new boot framework: systemd
+ * Educational toolbox GCompris 14.12
+ * Music creator Rosegarden 14.02
+ * Image editor Gimp 2.8.14
+ * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
+ * golearn 0.9
+ * tuxpaint 0.9.22
+ * New version of debian-installer from Debian Jessie.
+ * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
+ * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
+ notes and the installation manual, see the link above.
-</blockquote></p>
+=== Installation changes ===
-<p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
-til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
-om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
-men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
-samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
-tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
-dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
-flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
-tiltak.</p>
-
-<p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
-Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
-Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
-fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
-å måtte akseptere urimelige vilkår.</p>
-
-<p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
-samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
-mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Of course USA loses in cyber war - NSA and friends made sure it would happen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Of_course_USA_loses_in_cyber_war___NSA_and_friends_made_sure_it_would_happen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Of_course_USA_loses_in_cyber_war___NSA_and_friends_made_sure_it_would_happen.html</guid>
- <pubDate>Fri, 19 Dec 2014 13:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>So, Sony caved in
-(<a href="https://twitter.com/RobLowe/status/545338568512917504">according
-to Rob Lowe</a>) and demonstrated that America lost its first cyberwar
-(<a href="https://twitter.com/newtgingrich/status/545339074975109122">according
-to Newt Gingrich</a>). It should not surprise anyone, after the
-whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA
-and their allies for many years have done their best to make sure the
-technology used by its citizens is filled with security holes allowing
-the secret services to spy on its own population. No one in their
-right minds could believe that the ability to snoop on the people all
-over the globe could only be used by the personnel authorized to do so
-by the president of the United States of America. If the capabilities
-are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are
-being used to bring Sony on its knees.</p>
-
-<p>I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next
-cyber war too, given how eager the western intelligence communities
-(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to
-be to continue its current dragnet surveillance practice.</p>
-
-<p>There is a reason why China and others are trying to move away from
-Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid
-sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever
-<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Tax_haven">tax haven</a>
-Microsoft is using these days to collect the majority of its
-income. :)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
-hemmelighetene sine?</p>
-
-<p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
-<a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
-Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
-delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
-skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
-kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
-Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
-<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
-Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
-spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
-tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
-Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
-ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
-skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
-virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
-omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
-grunnleggende personverntrening.</p>
-
-<p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
-problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
-Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
+ Installations done via PXE now also install firmware automatically
+ for the hardware present.
-<p><blockquote>
-«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
-noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
-løpet av elevens deltagelse.»
-</blockquote></p>
+=== Fixed bugs ===
+
+A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
+from a user perspective:
-<p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
-Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
-seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
-plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
-ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
-familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
-
-<p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
-Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
-som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
-vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
-har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
-flere signerer på den.</p>
-
-<p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
-noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
-hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
-jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
-Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
-på livet som bidragsyter her.</p>
+ * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
+ DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
+ information is corrected (710362)
+
+ * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608).
+
+=== Sugar desktop removed ===
+
+As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
+available in Debian Edu jessie.
+
+
+== About Debian Edu / Skolelinux ==
+
+Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
+Debian providing an out-of-the box environment of a completely
+configured school network. Directly after installation a school server
+running all services needed for a school network is set up just
+waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
+Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
+initial installation of the main server from CD or USB stick all other
+machines can be installed via the network. The provided school server
+provides LDAP database and Kerberos authentication service,
+centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
+services. The desktop contains more than 60 educational software
+packages and more are available from the Debian archive, and schools
+can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
+environment.
+
+== About Debian ==
+
+The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
+free community project. Since then the project has grown to be one of
+the largest and most influential open source projects. Thousands of
+volunteers from all over the world work together to create and
+maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
+huge range of computer types, Debian calls itself the universal
+operating system.
+
+== Thanks ==
+
+Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
+You rock.
+</pre>
</description>
</item>
<item>
- <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>For noen dager siden
-<a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
-Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
-funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
-Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
-nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
-Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
-magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
-minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
-
-<p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
-publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
-har jeg fra Lawrence Lessig og boken
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
-oversette til norsk</a>:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
- amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
- biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
- og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
- utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
-
-<p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
- kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
- opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
- filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
- så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
- filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
- i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
- eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
- til filmselskapet.</p>
-</blockquote></p>
+ <title>Debian Edu interview: Shirish Agarwal</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 15 Apr 2015 09:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>It was a surprise to me to learn that project to create a complete
+computer system for schools I've involved in,
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, was
+being used in India. But apparently it is, and I managed to get an
+interview with one of the friends of the project there, Shirish
+Agarwal.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and
+historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India.
+My bread comes from giving training, giving policy tips,
+installations on free software to mom and pop shops in different
+fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with
+few software start-ups as well.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>It started innocently enough. I have been using Debian for a few
+years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was
+anything for schools or education. I had worked / played with free
+educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
+nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
+it was known then. Since then I have started using the various
+education meta-packages provided by the project.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>It's closest I have seen where a package full of educational
+software are packed, which are free and open (both literally and
+figuratively). Even if I take the simplest software which is
+gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of
+the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even
+pysycache is cool except for couple of issues I encountered
+<a href="https://bugs.debian.org/781841">#781841</a> and
+<a href="https://bugs.debian.org/781842">#781842</a>.</p>
+
+<p>I prefer software installed on the system over web based solutions,
+as a web site can disappear any time but the software on disk has the
+possibility of a larger life span. Of course with both it's more a
+question if it has enough users who make it fun or sustainable or both
+for the developer per-se.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I
+think more efforts should be made to make it popular and ask and take
+help from people and the larger community wherever possible.</p>
+
+<p>I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact
+that most apps. are generic which is good or bad how you see it.
+However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is
+pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done
+but for reasons not known not done or if done I don't know about them.
+Let me share some of the ideas (these are more upstream based but
+still) I have had for a long time :</p>
+
+<p>1. Classical maths question of two trains in opposing directions
+each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how
+far would each travel and similar questions like these.
+
+<p>The computer is a fantastic system where questions like these can
+be drawn, animated and the methodology and answers teased out in
+interactive manner. While sites such as the
+<a href="http://mathforum.org/dr.math/faq/faq.two.trains.html">Ask
+Dr. Math FAQ on The Two Trains problem</a> (as an example or point of
+inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno
+if there is a free software which does something like this. The idea
+being a blend of objects + animation + interaction which does
+this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or
+colourful celebration whenever the user gets even part of the question
+or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour.
+This understanding could be used to share/showcase everything from how
+the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started,
+psychics and everything in-between.</p>
+
+<p>One specific idea in the train part was having the Linux mascot on
+one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they
+meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could
+also be used.</p>
+
+<p>2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have
+enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it
+should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and
+sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers
+from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be
+the length of the word + existence of many or few vowels depending on
+the user's input.</p>
+
+<p>3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called
+palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What
+needs to be done is to download large number of public domain and
+copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into
+nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really
+huge collection of images. One source could be taken from
+commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free
+stock photos. Potential is immense.</p>
+
+<p>Apart from this, free software suffers in two directions, we lag
+both in development (of using new features per-se) and maintenance a
+lot. This is more so in educational software as these applications
+need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is
+immense. If we are able to solve issues of funding for development and
+maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know
+of few start-ups in and around India who would love to develop and
+maintain such software if funding issues could be solved.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt,
+aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays),
+quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly
+between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between
+gnome-flashback and mate.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I think it should first start with using specific FOSS apps. in
+whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it.
+Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the
+school management then it could be installed anywhere. Most of the
+people now understand the concept of a repository because of the
+various online stores so it isn't hard to convince on that front.</p>
+
+<p>What is harder is having enough people with technical skills and
+passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers
+then ideas like above could also be asked to be done as a project as
+well.</p>
+
+<p>I think where we fall short more than anything is in marketing. For
+instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but
+there isn't even a page where all those different fonts in the La
+Ipsum format could be tried out for newcomers.</p>
+
+<p>One of the issues faced constantly in installations is with updates
+and upgrades. People have this myth that each update and upgrade
+means the user interface will / has to change. I have seen this
+innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers
+like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because
+it might be needed or be functional but because people believe that
+changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with
+the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS
+releases.</p>
+
+<p>The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest
+is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu
+is aimed at.
+
+<p>Me and my friends did teach on week-ends in a government school for
+around 2 years, and
+<a href="https://flossexperiences.wordpress.com/2012/10/08/sharings/">gathered
+some experience</a> there. Some of the things we learnt/discovered
+there was :</p>
-<p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
-fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
-allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
-felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
-det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
-sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
-meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
-vernetiden på
-<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
-og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a
-href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
-siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
+<ol>
-<p><blockquote>
- Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
- år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
- gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
- i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
- dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
- begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
- disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
- år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
- økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
- utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
- blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
- tilgjengeliggjøring.
-</blockquote></p>
+ <li>Most of the teachers are very territorial about their subjects
+ and they do not want you to teach anything out of the
+ portion/syllabus given.</li>
+
+ <li>They want any activity on the system in accordance to whatever
+ is in the syllabus.</li>
+
+ <li>There are huge barriers both with the English language and at
+ times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris
+ you have objects falling down and you have to name them and let's
+ say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be
+ as recognizable as say a
+ <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Puneri_Pagadi">Puneri
+ Pagdi</a> so there is need to inject local objects, words wherever
+ possible. Especially for word-games there are so many hindi words
+ which have become part of english vocabulary (for instance in
+ parley), those could be made into a hinglish collection or
+ something but that is something for upstream to do.</li>
-<p>I følge nettstedet
-<a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
-Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
-æren for denne kortfilmen:</p>
-
-<dl>
-
-<dt>Regissør</dt>
-<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
-
-<dt>Animasjon
-<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
-<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
-<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
-
-<dt>Kamera
-<dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
-
-</dl>
-
-<p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
-ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
-jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
-i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
-rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
-
-<p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
-filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
-år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
-relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
-det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
-offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
-på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
-
-<p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
-sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
-Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
-og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
-for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
+</ol>
</description>
</item>
<item>
- <title>How to stay with sysvinit in Debian Jessie</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_stay_with_sysvinit_in_Debian_Jessie.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_stay_with_sysvinit_in_Debian_Jessie.html</guid>
- <pubDate>Sat, 22 Nov 2014 01:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>By now, it is well known that Debian Jessie will not be using
-sysvinit as its boot system by default. But how can one keep using
-sysvinit in Jessie? It is fairly easy, and here are a few recipes,
-courtesy of
-<a href="http://www.vitavonni.de/blog/201410/2014102101-avoiding-systemd.html">Erich
-Schubert</a> and
-<a href="http://smcv.pseudorandom.co.uk/2014/still_universal/">Simon
-McVittie</a>.
-
-<p>If you already are using Wheezy and want to upgrade to Jessie and
-keep sysvinit as your boot system, create a file
-<tt>/etc/apt/preferences.d/use-sysvinit</tt> with this content before
-you upgrade:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-Package: systemd-sysv
-Pin: release o=Debian
-Pin-Priority: -1
-</pre></blockquote><p>
-
-<p>This file content will tell apt and aptitude to not consider
-installing systemd-sysv as part of any installation and upgrade
-solution when resolving dependencies, and thus tell it to avoid
-systemd as a default boot system. The end result should be that the
-upgraded system keep using sysvinit.</p>
-
-<p>If you are installing Jessie for the first time, there is no way to
-get sysvinit installed by default (debootstrap used by
-debian-installer have no option for this), but one can tell the
-installer to switch to sysvinit before the first boot. Either by
-using a kernel argument to the installer, or by adding a line to the
-preseed file used. First, the kernel command line argument:
-
-<p><blockquote><pre>
-preseed/late_command="in-target apt-get install --purge -y sysvinit-core"
-</pre></blockquote><p>
-
-<p>Next, the line to use in a preseed file:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-d-i preseed/late_command string in-target apt-get install -y sysvinit-core
-</pre></blockquote><p>
-
-<p>One can of course also do this after the first boot by installing
-the sysvinit-core package.</p>
-
-<p>I recommend only using sysvinit if you really need it, as the
-sysvinit boot sequence in Debian have several hardware specific bugs
-on Linux caused by the fact that it is unpredictable when hardware
-devices show up during boot. But on the other hand, the new default
-boot system still have a few rough edges I hope will be fixed before
-Jessie is released.</p>
-
-<p>Update 2014-11-26: Inspired by
-<ahref="https://www.mirbsd.org/permalinks/wlog-10-tg_e20141125-tg.htm#e20141125-tg_wlog-10-tg">a
-blog post by Torsten Glaser</a>, added --purge to the preseed
-line.</p>
+ <title>I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 7 Apr 2015 10:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I am happy to let you all know that I'm going to the <a
+href="http://act.osdc.no/osdc2015no/">Open Source Developers'
+Conference Nordic 2015</a>!</p>
+
+<p>It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to
+where I work, and I finally got around to submitting
+<a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talk/6192">a talk proposal for
+it</a> (dead link for most people until the talk is accepted). As
+part of my involvement with the
+<a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group member
+association</a> I have been slightly involved in the planning of this
+conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
+Hackathon with our friends
+over at <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> and
+<a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>. This part is
+named the 'My Society' track in the program. There is still space for
+more talks and participants. I hope to see you there.</p>
+
+<p>Check out <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talks">the talks
+submitted and accepted so far</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
-juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
-H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
-referansekatalog over standarder</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
-om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
-referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
-innsynsforespørsel fikk tak i
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
-datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
-Linnestad).</p>
-
-<p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
-
-<p><blockquote>
-<strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
-
-<p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
-lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
-og FLAC.</p>
-
-<p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
-inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
-Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
-spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
-at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
-Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
-tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
-håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
-patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
-enn USA.</p>
-
-<p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
-problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
-programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
-lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
-utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
-distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
-aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
-patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
-H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
-
-<p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
-men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
-problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
-relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
-muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
-royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
-avvises.</p>
-
-<p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
-til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
-alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
-sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
-Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
-der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
-Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
-kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
-videre etter svar på det spørsmålet.</p>
+ <title>Proof reading the Norwegian translation of Free Culture by Lessig</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Proof_reading_the_Norwegian_translation_of_Free_Culture_by_Lessig.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Proof_reading_the_Norwegian_translation_of_Free_Culture_by_Lessig.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 4 Apr 2015 09:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>During eastern I had some time to continue working on the Norwegian
+<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+At the moment I am proof reading the finished text, looking for typos,
+inconsistent wordings and sentences that do not flow as they should.
+I'm more than two thirds done with the text, and welcome others to
+check the text up to chapter 13. The current status is available on the
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>
+project pages. You can also check out the
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>,
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
+and HTML version available in the
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/tree/master/archive">archive
+directory</a>.</p>
+
+<p>Please report typos, bugs and improvements to the github project if
+you find any.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff