</description>
</item>
+ <item>
+ <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
+forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
+MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
+hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler</strong></p>
+
+<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».</p>
+
+<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:</p>
+
+<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»</p>
+
+<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
+
+<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
+
+<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
+
+<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»</em></p>
+
+<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
+
+<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
+
+<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
+
+<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
+
+<p>Med hilsen
+<br>Dokumentarkivet i NRK
+<br>v/ Elin Brandsrud
+<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
+<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>innsyn (at) nrk.no</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
+PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
+best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
+på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
+reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
+NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
+burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
+MPEG-LA eller ikke...</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
+sendte meg til postjournalen for
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
+og
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
+Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
+"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
+Tenders</a> og
+<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
+Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
+miljøet rundt
+<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
+Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
+MPEG-LA er
+<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
+på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
+etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
+flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
+at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
+another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
+helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
+several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
+Edu, and have all of these available in the recently published
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> version.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
+ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
+ICT in schools</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
+project, had been working in parallel for some years, doing very
+similar things, using very similar tools and with similar targets, so
+I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>A community of highly skilled experts working together, with a
+really open schema of collaboration and work. I really love the
+concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
+been used everyday inside Debian Edu.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
+economical and technical resources in the different countries don't
+allow us to agree in the same solution for all of us, and several
+approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
+lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
+technologies in school.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
+between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
+<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I think there is not a single strategy because there are very
+different scenarios: schools with mixed proprietary and free
+environments, schools using only workstations, other schools using
+laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
+
+<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
+not use the same solutions for primary schools and secondary or even
+universities. So different strategies are needed.</p>
+
+<p>But, looking at these differences, and looking back to the things
+we've done and implemented, and the places were we have spent most of
+our forces, I think we should focus as much as possible in free
+multi-platform environments, using only standards tools, and moving
+more and more to Internet or network solutions that could be deployed
+using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
+the schools, devices the students and teachers will take home with
+them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
+working there.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Den norske
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
+er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
+journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
+representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
+alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
+departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
+levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
+som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
+Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
+samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
+postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
+Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
+publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
+finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
+innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
+representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
+forespørsel.</p>
+
+<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
+offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
+bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
+postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
+fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
+fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
+styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
+nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
+søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
+kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
+HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
+dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
+vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
+nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
+hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
+stor grad ikke skjer.</p>
+
+<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
+løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
+ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
+samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
+innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
+søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
+det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
+en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
+publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
+koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
+mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
+som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
+morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
+kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
+mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
+slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
+velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
+er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
+på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
+
+<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
+postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
+postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
+kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
+klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
+kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
+mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
+innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
+
+<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
+prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
+strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
+portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
+gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
+flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
+f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
+trengs det programører. :)</p>
+
+<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
+innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
+<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
+samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
+Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Etter at NRK
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
+å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
+MPEG/H.264-video etter at jeg <a
+href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
+om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
+få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
+spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
+jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
+"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
+fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
+slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
+med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
+rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
+svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
+trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
+ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
+gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
+jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
+vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
+
+<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
+utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
+MPEG-LA.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
+<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
+ask.</p>
+
+<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
+<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
+Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
+need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
+
+<p>The postal address is</p>
+
+<p><blockquote>
+ NRK
+ <br>Postbox 8500, Majorstuen
+ <br>0340 Oslo
+ <br>Norway
+</blockquote></p>
+
+<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
+
+<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
+MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen
+</blockquote></p>
+
+<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
+<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
+appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
+
+<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
+technology in your message below, as this technology is commonly used
+in the transmission of video content. In that case, please allow me
+to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
+License.</p>
+
+<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
+services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
+party offering such end products and video to End Users concludes the
+AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
+associated with the end products/video they offer.</p>
+
+<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
+Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
+offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
+remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
+Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
+conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
+royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
+
+<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+License for your review. You should receive the License document
+within the next few days.</p>
+
+<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
+can be found under the "Licensees" header within the respective
+portion of our website. For example, you may find our list of
+Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
+our website,
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
+
+<p>I hope the above information is helpful. If you have additional
+questions or need further assistance with the AVC License, please feel
+free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
+soon.</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA
+<br>5425 Wisconsin Avenue
+<br>Suite 801
+<br>Chevy Chase, MD 20815
+<br>U.S.A.
+<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
+<br>Fax: +1 (301) 986-8575
+<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
+øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
+da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>[Ryan Rodriguez]
+<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your quick reply.</p>
+
+<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+<br>&gt; License for your review. You should receive the License document
+<br>&gt; within the next few days.</p>
+
+<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
+<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
+<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
+<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
+<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
+
+<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
+<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
+<br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
+<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
+<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
+
+<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
+MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
+siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
+øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
+videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
+Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
+min epost tidsnok.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your message.</p>
+
+<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
+to all messages upon my return. If this is a matter that requires
+immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
+mpegla.com)</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
+som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
+kringkaste H.264-video i Norge.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
+(DSS) på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
+spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
+MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
+<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
+<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
+<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
+
+<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
+representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
+levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
+vår avtale med Smartcom.</p>
+
+<p>Vennlig hilsen</p>
+
+<p>Mette Haga Nielsen
+<br>Fung. seksjonssjef</p>
+
+<p>Departementenes servicesenter</p>
+
+<p>Informasjonsforvaltning
+
+<p>Mobil 93 09 83 51
+<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
+avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
+ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
+minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
+nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
+
+<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
+til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
+videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
+privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
+de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
+<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
+og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
+for hele teksten.</p>
+
+<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
+
+<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
+Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
+redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
+anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
+hele offentlig sektor i
+<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
+om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
+har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
+videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
+til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
+vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
+
+<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
+opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
+som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
+kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
+av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
+IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
+fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
+for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
+nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
+offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
+virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
+redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
+best.</p>
+
+<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
+§ 4 nr. 2 første ledd</p>
+
+<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
+offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
+mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
+som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
+medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
+programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
+tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
+utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
+foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
+</blockquote></p>
+
+<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
+fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
+jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
+høringsuttalelser til høringen.</p>
+
+<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
+fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
+klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
+
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Tidligere leder av
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
+skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
+for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
+Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
+fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
+å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
+og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av "kreative" elever.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
+vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
+er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff